Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

I en jordlovsak i Hedmark er det fattet vedtak som synes å være i strid med jordloven § 1 og Innst.S.nr.92 (1992-1993), jf. St.prp.nr.8 (1992-1993).

Hvordan kan departementet bidra til at Stortingets forutsetninger blir fulgt?

Statsråd Gunhild Øyangen: I St.prp.nr.8 (1992-1993) er det på flere punkter gitt signaler om hvilken bruksstruktur en bør legge opp til. Jeg nevner her at Regjeringen vil styrke bøndenes rolle som selvstendige næringsdrivende, og at en vil sikre et robust og kostnadseffektivt landbruk.

Det er vist til at små bruksenheter fører til et høyt kostnadsnivå. Dette sluttet landbrukskomiteen seg til. Flertallet mente at dette forholdet må bedres i årene framover. Flertallet viste også til det som er sagt i St.prp.nr.8 (1992-1993) om at en må akseptere at bruksenhetene blir større.

Departementet har dette for øye i de tilfelle der det ligger an til å bruke jordlovens virkemidler for å bedre bruksstrukturen.

Virkemiddelbruken er overlatt til landbruksmyndighetene på lokalt og regionalt nivå. Det krever en aktiv oppfølging fra departementets side, og den generelle informasjon om Stortingets forutsetninger har vært gitt så vel skriftlig som muntlig.

Som representanten Hernæs peker på, er den sentrale lovbestemmelse på dette området jordloven § 1. Jordloven er moden for revisjon, og departementet sendte derfor i vinter ut et høringsnotat der en også foreslo en ny formålsparagraf i jordloven. Lovarbeidet nærmer seg nå slutten, og etter min mening kan vi nå få en jordlov som er bedre tilpasset den politikk Stortinget har sluttet seg til i Innst.S.nr.92 (1992-1993).

Jeg tar sikte på å legge fram en odelstingsproposisjon til ny jordlov m.v. i vår. Etter at loven er ferdigbehandlet, vil departementet ta disse spørsmålene opp i full bredde så vel overfor den enkelte bruker som overfor landbruksmyndighetene på alle nivåer.

Bjørn Hernæs (H): Det som er det virkelig vanskelige i denne saken, er at statsrådens svar er helt i overensstemmelse med det svaret jeg hadde ønsket å få, mens praktiseringen når det gjelder den saken jeg har tatt opp, går på det stikk motsatte. Det dreier seg her om en eier av et bruk på 10 dekar som har fått tildelt en jordeiendom på ca 1000 dekar skog med beiterettigheter, som ville passe som hånd i hanske i en annen bruksstørrelse som også er for liten til at det kan være et bærekraftig bruk. Vi får her et klassisk eksempel på hvordan det gjennom den delegering til lavere myndighet som har foregått, ved tildeling av jord i praksis blir avvik i forhold til det som er intensjonene, som statsråden nå bekrefter. Da må jeg få stille spørsmålet: Har ikke vedkommende som det her er begått en urett mot, annet å gjøre enn å gå rettens vei, eller hva kan statsråden gjøre for at denne konkrete saken blir håndtert på en måte som er i overensstemmelse med den redegjørelsen statsråden selv har gitt?

Statsråd Gunhild Øyangen: Etter hva jeg forstår, har det spørsmålet som er stilt, utgangspunkt i en konkret sak. Saken gjaldt fordeling av tilleggsjord, og ble endelig avgjort i fylkeslandsbruksstyret. Landbruksdepartementet ble bedt om å overprøve avgjørelsen, men fant ikke tilstrekkelig grunn til det. Jeg vil gjerne presisere at det ikke må tas til inntekt for at departementet tok stilling til den avgjørelsen fylkeslandbruksstyret traff. En er generelt tilbakeholden med å overprøve rettslig sett gyldige avgjørelser som er overlatt til lokale og regionale organer.

Bjørn Hernæs (H): Jeg har lyst til å gjøre oppmerksom på at skogbrukssjefen i Hedmark sa at vedkommende som ikke fikk denne tilleggsskogen, var den eneste kvalifiserte i henhold til jordlovens bestemmelser. Da står vi vel der, da, at her tvinger vi et menneske på et rettmessig grunnlag til å måtte gå til et sivilt søksmål, eventuelt bruke sivilombudsmannen. Har man en desentralisert forvaltning, skal man selvfølgelig praktisere i henhold til det, men her ser man altså åpenbart hvor urimelig den virker, og jeg vil anmode statsråden om nok en gang - selv om jeg respekterer avgjørelsen - å se om det er mulig å gjøre noe med den.

Statsråd Gunhild Øyangen: Som jeg sa i min tidligere kommentar, har departementet allerede vurdert saken, og en er forsiktig med å overprøve lokale avgjørelser. Jeg har lyst til å minne om at Stortinget gikk inn for at fylkeslandbruksstyret skulle opprettholdes og ha den myndighet som det har i dag.

Ellers regner jeg med at vi får en bred behandling av jordloven i Stortinget, og jeg er innstilt på at vi etter den behandlingen skal gå ut med en bred informasjon til så vel brukerne som de lokale myndigheter som har avgjørelsesmyndighet i disse sakene.