Arve Lønnum (Frp):

Den 25. mars 1994 opphevet Miljøverndepartementet Oslo bystyres vedtak om havneutvidelse på Filipstad. I begrunnelsen er det i all hovedsak kun vist til forhold som tilligger andre myndigheter å avgjøre.

Hvorfor har departementet overhodet ikke kommentert konsekvensene av ikke å fatte vedtaket når det gjelder hensynet til miljøvennlig godstransport, tap av arbeidsplasser og urasjonelt transportmønster?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: I Miljøverndepartementets vedtak av 25. mars i år tok departementet klagene delvis til følge ved å endre planen slik at det ikke ble gitt anledning til å fylle ut på Filipstad. Samtidig fastslo departementet at Filipstad skal beholdes som terminal/havneområde.

Når jeg traff dette vedtaket, var det ut fra det ansvaret jeg har som fagstatsråd for en helhetlig arealplanlegging etter plan- og bygningsloven, og som avgjørelsesmyndighet i slike saker.

Selv om de hensyn som det er vist til i spørsmålet fra representanten Christiansen - tatt opp av Lønnum - ikke er konkret kommentert i avgjørelsen, bygger denne på en samlet vurdering både av disse og andre hensyn, blant annet miljø.

Det er nå opp til kommunen å vurdere hvordan den videre havneutviklingen skal skje, jf. også bystyrets vedtak om å få utarbeidet en strategiplan for Oslo havn fram til år 2020.

Arve Lønnum (Frp): Jeg tror det er mye som tyder på at Miljøverndepartementets vedtak bygger på en del misforståelser. Det kan kanskje skyldes litt mangelfull innsats fra Oslo kommune selv. Man må spørre hva som er realiteten her. I Aftenposten den 12. april sier miljøvernministeren:

- Møtene med byrådslederen har ikke vært en invitasjon til å gi uttrykk for noe som helst.

I vedtaket fra departementet heter det imidlertid at Oslo kommune er orientert om departementets standpunkt og er gitt anledning til å uttale seg. Dette henger kanskje ikke helt godt sammen, så det kan være interessant å få vite hva som er tilfellet her, i og med at vi har enkelte interne problemer i Oslo kommune også.

Når det gjelder strategiplanen som ligger i bystyrets vedtak, kan jeg forsikre miljøvernministeren om at denne planen baserte seg på den forutsetning at Filipstad skulle være utfylt i samsvar med reguleringsforslaget som bystyret vedtok. Det som er situasjonen nå, er at Oslo havn er meget sterkt presset. Et viktig hensyn for bystyret er at godstrafikken øker enormt med containere, og den øker spesielt mye med lastebiler - 10 prosent årlig økning over Svinesund. Vi må spørre oss hvorfor ingen av disse helt avgjørende hensynene overhodet er kommentert i departementets avgjørelse.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Denne saken er nå hos Oslo kommune. Miljøverndepartementet har gitt uttrykk for en rekke vurderinger i det brevet som vi har sendt som bakgrunnsvurdering, og som førte fram til selve vedtaket. Det blir opp til Oslo kommune å vurdere hele havnespørsmålet slik som saken ligger i øyeblikket. Dersom Oslo kommune ikke ser noen annen utvei etter å ha gått inn i de problemstillingene som blant annet vi har belyst, står det Oslo kommune fritt å fremme den reguleringssaken eventuelt på nytt. Men da må det helst komme noen betraktninger som ikke er en blåkopi av det som nå har vært til behandling. Det må være en ny sak.

Reidar Sandal: hadde her teke over presidentplassen.

Arve Lønnum (Frp): Siste delen av ministerens svar var meget interessant. Jeg tror det vil være ganske enkelt for Oslo bystyre å kvittere ut de innvendingene som departementet har reist. Men jeg lurer på om ikke departementet forstår at det setter Oslo kommune i en helt håpløs situasjon når en helt vital del av Oslos havnestrategi blir torpedert av departementet og henvist til et annet sted i byen. Det blir veldig vanskelig å være reguleringsmyndighet i Oslo når departementet henviser havneutbyggingen til Kongshavn med den begrunnelsen at forurensningssituasjonen på Filipstad er vanskelig i sjøbunnen, samtidig som departementet vet at forurensningssituasjonen i sjøbunnen på Kongshavn, dit man har henvist videre utbygging, er enda verre og fremfor alt mye vanskeligere å håndtere på grunn av dybdeforhold. Da er det helt umulig å være planleggingsmyndighet i Oslo, og jeg hadde håpet å få en viss forståelse for det fra statsråden.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Nå syns jeg representantene fra Oslo - og særlig de som kommer fra bystyret og er på gjesteopptreden her - skulle ta det vedtaket som er gjort, til etterretning og begynne å arbeide ut fra det. Det er den eneste plattform det går an å arbeide videre på med Filipstad-saken som eksisterer for øyeblikket. Det kan man like godt ta til seg først som sist. Det sparer man dessuten tid på også.

Når det gjelder - bare for å ta det med - de kontaktene som Miljøverndepartementet har hatt med representanter for Byrådet, har det vært for å informere om hvordan Miljøverndepartementet har vurdert saken, og hvilke beslutninger som vi til sjuende og sist kom til å ta. Det syntes vi det var rimelig å gjøre når vi først har en stor og viktig sak for Oslo kommune, da skulle det ikke være spørsmål om bare å sende et brev, men å gi en litt mer omfattende informasjon om hvordan vi vurderte disse sakene. Det var derfor jeg sa det jeg sa. Pressen antydet at det skulle foreligge noe maskepi mellom meg og byrådslederen i Oslo, hvilket selvfølgelig ikke er tilfelle, og det hadde jeg behov for å få slått fast.