Syver Berge (Sp): Eg stiller følgjande spørsmål til miljøvernministeren:

Miljøvernministeren har offentleg gjeve signal om at bønder som driv med saueproduksjon i Lierne i Nord-Trøndelag, kan få leggje om drifta til mjølkeproduksjon. Dette på grunn av rovviltskadar på beitedyra.

Kan også bønder i andre område som har vanskar med rovviltet, få moglegheit til å leggje om drifta til mjølkeproduksjon, og på kva slags måte vert mjølkekvotane ordna?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det er melk og den støyer ikke!

I rovviltmeldinga er det beskrevet en rekke aktuelle forebyggende tiltak mot rovviltskader. Ett av disse tiltakene er omstilling til annen driftsform, som nevnt av spørsmålstilleren. Det går fram av meldinga at denne type tiltak kan være aktuelt i kjerneområder med store og årvisse rovdyrskader.

De tre brukene i Lierne som nå er aktuelle for omstilling, ligger alle innenfor det foreslåtte kjerneområdet for bjørn i Nord-Trøndelag og de har de siste årene vært spesielt utsatt for skader. De tre brukene har selv søkt om omlegging til melkeproduksjon.

Landbruksdepartementet regner med at det blir aktuelt å gi dispensasjon fra toprisreglene for de produsenter det her er snakk om, etter en konkret vurdering av den enkelte brukers situasjon. Det er imidlertid toprissekretariatet som rent formelt står for og skal håndtere kvotetildelingen. Det er ikke med dette tatt stilling til bruk av melkekvoter ved omstilling av skadeutsatte bruk generelt. Det er kun der konfliktene er så store at man ikke når fram med tradisjonelle forebyggende tiltak at det kan være snakk om å tildele melkekvoter.

På grunn av markedssituasjonen for melk vil det ikke la seg gjøre å iverksette omstilling til melkeproduksjon i stor skala. Jeg vil for øvrig minne om at det er mulig å legge om også til andre produksjonsformer, som for eksempel kjøttproduksjon.

De tre brukene i Lierne har fått signaler om økonomisk støtte til omleggingen både fra miljøvern- og landbruksmyndighetene. En nærmere behandling av søknaden vil bli foretatt i nær framtid. Det er avsatt midler både over Jordbruksavtalen og Miljøverndepartementets budsjett til forebyggende rovdyrtiltak. De to departementene har delegert forvaltningen av disse midlene til fylkene. Det er blant annet over disse postene støtten til omlegging kan hentes. En omlegging vil bli fulgt opp med omfattende bjørneundersøkelser, blant annet ved bruk av radiomerking, for å se hvorvidt tiltaket har fått den tilsiktede effekten.

Syver Berge (Sp): Eg takkar for svaret.

Grunnen til at eg stiller dette spørsmålet, er at eg ønskjer å få oppklara kva Regjeringa meiner. Eg stilte spørsmål til landbruksministeren den 19. januar 1994 om kva landbruksstatsråden ville gjere for å hjelpe bønder som på grunn av rovdyrskadar innanfor kjerneområda må omstille si landbruksdrift. Då svara landbruksministeren at ho hadde ei open haldning til at ein i framtida kan hjelpe til med midlar som går på meir direkte omstilling til andre produksjonar, men då ikkje mjølkeproduksjon.

Slik eg forstår svaret frå statsråden no, er moglegheitene for å få mjølkekvotar ikkje avklara. Er omlegging frå saueproduksjon til mjølkeproduksjon eit ynske som miljøvernministeren har overfor landbruksministeren og dei som regulerer mjølkekvotane?

Omlegging frå saueproduksjon til mjølkeproduksjon for brukarar som er svært utsette for rovdyrskadar, er ikkje så enkelt som miljøvernministeren har gitt uttrykk for, då det faktisk ikkje er gjeve klarsignal frå Landbruksdepartementet om å gå inn for så stor omlegging som miljøvernministeren har sagt.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Miljøverndepartementet har for sitt vedkommende ikke noen melkekvoter å dele ut, så vi må pent gå til andre og spørre, og det har vi gjort. Vi har hatt grundige samtaler med Landbruksdepartementet og blitt enige om dette. Det syns jeg representanten Berge som en aktiv talsmann for landbruksnæringen skulle være glad for, så man slipper å få ødelagt bufeet sitt, men kan drive videre med en annen type besetning.

Det jeg har sagt, er at vi nå har tatt konkret standpunkt når det gjelder de tre som har søkt om å få legge om. Det er tre bruk med svære rovviltskader. Dette har vi tatt opp med Landbruksdepartementet, og det er landbruksmyndighetene helt enig i.

Dersom det kommer andre søknader i framtida, er iallfall første forutsetning at det må være snakk om store rovviltskader. Så vil de bli vurdert, først og fremst av landbruksmyndighetene, i hvert enkelt konkret tilfelle.

Dette er et virkemiddel som vi syns er hensiktsmessig, og som kan brukes så langt det er forenlig med også andre hensyn som man er nødt til å ta her.

Syver Berge (Sp): Når det gjeld omlegging, synest eg det er positivt at ein er konstruktiv. Men eg synest at det er for enkelt når miljøvernministeren gir lovnad om ei omlegging til mjølkeproduksjon. I og med at vi her har eit avgrensa område og må produsere på kvotar, må moglegheitene vere avklara. Det miljøvernministeren har gjeve uttrykk for, er at òg andre område skulle få lov til å leggje om.

Ut frå dei svara eg har fått her i dag, er det klart at dette ikkje er så enkelt, for ikkje berre Landbruksdepartementet, men òg næringsorganisasjonane skal vere med og fordele dei kvotane ein kan produsere på. Derfor kan heller ikkje landbruksministeren heilt avgjere dette med mjølkekvotar. Så det heile er ikkje så enkelt som miljøvernministeren har framstilt det.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det er jo nesten for ille at Regjeringen finner på å blande seg borti noe som landbruksorganisasjonene driver og steller med! Men vi har altså tatt oss den frihet - landbruksministeren og miljøvernministeren - å fordele melkekvoter til antakelig tre meget små bruk i Lierne. Det må landbruksorganisasjonene forsone seg med.