Kristin Krohn Devold (H):

Staten har satt til side Oslos vedtatte reguleringsplan for nytt Rikshospital på Gaustad og fremmet statlig reguleringsplan som svekker hensynet til nærmiljøet.

Vil miljøvernministeren gi Stortinget anledning til å se på saken på ny for bedre å kunne samordne viktige miljøhensyn?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Grunnen til bruk av statlig reguleringsplan for nytt rikshospital på Gaustad var at Oslo bystyres vedtak om reguleringsplanen av 25. november 1992 innebar endringer som staten ikke kunne godta. Blant annet ble det ønsket både en omfattende kollektivdekning til området og et høyt antall parkeringsplasser. Vedtaket ville også medføre at utbyggingen ikke kunne gjennomføres innenfor de investeringsrammer Stortinget hadde fastsatt for det nye rikshospitalet på Gaustad. Staten kunne derfor ikke akseptere de føringene Oslo bystyre gav for behandling av bebyggelsesplan og byggemeldinger.

Videre ville finansieringen av trikk forbi nytt rikshospital ikke være avklart innen planlagt byggestart. I lys av dette var det heller ikke riktig at rekkefølgebestemmelsen om fremføring av trikk ble opprettholdt i reguleringsbestemmelsene.

Den statlige reguleringsplanen for nytt rikshospital er i hovedsak lik den planen som ble vedtatt av Oslo kommune 25. november 1992. Den største forskjellen er knyttet til to forhold. Det ene er parkeringsløsningen, og det andre er rekkefølgebestemmelsen om trikken.

Parkeringsanlegget er i den statlige reguleringsplanen utformet som et terrassert parkeringshus gravd ned i terrenget. Størrelsen skal tilpasses andelen av kollektivtrafikk. Oslo kommunes krav har vært at parkeringsanlegget sprenges ut som fjellhaller. Statlig reguleringsplan samsvarer her med den delen av Stortingets vedtak - jf. St.prp.nr.87 (1991-1992) - som går ut på å se utbyggingen av antall plasser i forhold til kollektivdekning, og miljømessige og samfunnsøkonomiske hensyn for øvrig. I forhold til dette vil et så stort antall parkeringsplasser som bystyret i Oslo stilte krav om, enten kunne medføre at driftsøkonomien til den planlagte sporveien blir betydelig svekket ved at det blir lagt til rette for økt bilbruk, eller en betydelig risiko for at parkeringsplassene blir stående ubenyttet.

Når det gjelder trikken, ble det allerede i mitt brev til Oslo kommune den 23. november 1993, hvor kommunen formelt fikk beskjed om at det ville bli utarbeidet en statlig reguleringsplan, presisert at det er statens intensjon at trikkeløsningen skal være etablert ved åpningen av det nye rikshospitalet. Dette gjelder selv om rekkefølgebestemmelsen blir tatt ut. I brev av 16. desember 1993 til Oslo kommune bekrefter samferdselsministeren dette og skriver følgende: « Vi er villige til innlede et forpliktende samarbeid om finansieringen, forutsatt at Oslo kommune er innstilt på det samme. »

Den statlige reguleringsplanen medfører derfor ikke en svekking i forhold til viktige miljøhensyn. Det er min vurdering at den heller ikke innebærer andre endringer i forhold til tidligere forutsetninger som foranlediger at Stortinget skal se på saken på nytt.

Kristin Krohn Devold (H): Regjeringen har selv varslet sak om Rikshospitalet til Stortinget i mai. Mai er like om hjørnet - det er halvannen uke til. Når statens begrunnelse for å kjøre over kommunens reguleringsplan er hensynet til Stortingets vedtatte investeringsramme, som miljøvernministeren selv sa, er jo det minste man kan gjøre å tillate Stortinget å se på saken på nytt. Alle private utbyggere i Oslo må bygge garasje i kjelleren. Hvorfor skal staten slippe? At trikken står ferdig når sykehuset åpner, er helt nødvendig for ikke å få trafikk- og parkeringskaos i nærmiljøet. Dette var jo selve forutsetningen for at bystyret tillot alvorlige miljøinngrep, som flytting av bekkedrag og flytting av Gaustad gård. Uten disse forutsetningene faller hele miljøkompromisset.

Den tomten miljøvernministeren vil bygge parkeringshus på, vil dessuten frata Rikshospitalet en verdifull tomt for senere utvidelse, og det kan ha helsepolitiske konsekvenser. Mitt spørsmål er derfor: Kan ikke miljøvernministeren holde åpent for at Stortinget får vurdere disse spørsmålene i mai, og dermed vurdere investeringsrammene, hvis det er påkrevd, fremfor å tvinge departementets vilje gjennom, blant annet ved å starte riving av Gaustad gård, før vurderingene har skjedd?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Byggingen av nytt rikshospital er nå forsinket med over ett år i forhold til de opprinnelige planer. Sett fra en helsepolitisk synsvinkel fjerner den statlige reguleringsplanen enhver tvil om at tiltaket skal gjennomføres i tråd med Stortingets forutsetninger. Jeg vil gjerne understreke at bruk av en statlig reguleringsplan har vært siste utvei - som det er i alle saker hvor det blir aktuelt å bruke en slik reguleringsplan. Det er i dette tilfellet en plan som etter min vurdering sikrer at prosjektet gjennomføres på en forsvarlig måte.

Samtidig bidrar den statlige reguleringsplanen til at staten kan gjennomføre prosjektet på en slik måte at samfunnets ressurser totalt sett utnyttes best mulig. Og når vi i plan- og bygningsloven har denne bestemmelsen om bruk av statlig reguleringsplan, er det ikke fordi den skal brukes i utrengsmål, men for at den skal brukes når det er nødvendig, nemlig når det går så langt at man rett og slett er nødt til å ha en eller annen instans som treffer en endelig beslutning.

Kristin Krohn Devold (H): Som miljøvernministeren selv sa: Å bruke statlig reguleringsplan, det gjør man ikke i utrengsmål. Det skjer sjelden, og hvis det skjer, er det som oftest for å sikre miljøet. Her skjer det, som han selv har sagt, for å holde Stortingets investeringsramme.

Dette er ifølge byplanmyndighetene i Oslo direkte gal bruk av statlig reguleringsplan. Man sparer noen kroner for staten, kroner private utbyggere ville måtte betale.

I lys av Filipstad-saken blir dette dobbelt komisk. På Filipstad overkjører miljøvernministeren kommunen av såkalte miljøhensyn og sender regningen til Oslos innbyggere. På Rikshospitalet på Gaustad overkjører imidlertid miljøvernministeren miljøinteressene, for her er det statens penger det dreier seg om. Det er ikke vanskelig å være miljøvernminister når det bare tas miljøhensyn der regningen sendes andre enn Regjeringen selv, det være seg private eller kommunen.

Mitt spørsmål er derfor: Hva er miljøvernministerens lovmessige grunnlag for å bruke statlig reguleringsplan for å overkjøre lokale miljøvurderinger for å spare statens penger?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Når Stortinget har fattet beslutninger, både om hvor det nye Rikshospitalet skal ligge og hvor mye det skal koste, er det en regjerings fremste oppgave å sørge for å få gjennomført Stortingets beslutninger. Og det er det vi holder på med. Dessverre har det tatt litt lang tid. Det må jo ta en slutt en gang, så man kan komme i gang med det som er saken, nemlig å få bygd et nytt rikshospital i Oslo på Gaustad.

Den reguleringsplanen som vi snakker om her, er i hovedsak lik den planen som ble vedtatt av Oslo kommune. Mens den planen er en såkalt flateplan, er den statlige planen en detaljert plan hvor første byggetrinn med tilhørende parkeringsanlegg er tegnet inn. Dermed bortfaller behovet for egen bebyggelsesplan før utbyggingen starter. Det er foretatt meget begrensede endringer i den kommunale planen. Jeg kan således ikke akseptere at man i det hele tatt her så å si har antastet viktige miljøinteresser.