Marit Arnstad (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til handelsministeren:

Hvordan stiller Regjeringen seg til ønsket om å bringe miljø, arbeidsmiljø og faglige rettigheter inn i GATT-avtalen?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg tillater meg å begynne med kanskje litt av en floskel: Jeg er glad for dette spørsmålet. Når jeg er glad for dette spørsmålet, er det faktisk fordi at under ministermøtet i Marrakech i Marokko i forrige uke fremholdt jeg i det norske innlegget særlig to nye spørsmål som vi fra norsk side ønsker å legge særskilt vekt på i det videre arbeidet innenfor den nye Verdens Handelsorganisasjon, WTO, som vil bli etablert som en følge av den nye GATT-avtalen. Det ene gjaldt handel og miljø, og det andre handel og sosiale spørsmål, inklusiv arbeidsrettigheter.

I Marrakech ble det vedtatt en egen beslutning hvor det blant annet fremgår at det skal opprettes en fast komité for handel og miljø i den nye organisasjonen. Beslutningen inneholder også retningslinjer for det videre arbeid, og fra norsk side uttrykte jeg stor tilfredshet over at handel og miljø nå var kommet klart på dagsordenen for det multilaterale handelssystemet. Norge har deltatt aktivt i det internasjonale arbeid for å fremme bærekraftig utvikling, og Regjeringen ønsker å se en rask oppfølging av de beslutninger som ble tatt i Marrakech. Arbeidet fremover må basere seg på det man allerede har gjort i GATT, samtidig som man trekker på aktiviteter også i andre internasjonale organisasjoner. Det er en stor utfordring å sørge for at handelspolitikken og miljøpolitikken blir gjensidig forsterkende. Fra norsk side var vi videre også svært opptatt av å analysere hvordan avtaleverket i den nye organisasjonen tar hensyn til miljøet, og hvorvidt miljøhensyn er tilstrekkelig ivaretatt. Miljøpolitikken må som før utformes i kompetente organer utenfor handelssystemet, slik at det ikke vil tilligge den nye organisasjonen å innta bestemmelser direkte om tiltakene, så som standarder og målsettinger, men sosiale aspekter, inklusiv arbeidsrettigheter, bør også etter Regjeringens mening inn på dagsordenen i den nye handelsorganisasjonen. Spørsmålet er imidlertid meget kontroversielt for mange, og særlig for u-landene. Deres frykt er at enkelte i-land bruker dette i proteksjonistisk øyemed, og under møtet i Marrakech var det en rekke u-land som fremholdt at dette var et tema som burde ligge utenfor GATTs kompetanse.

I det norske innlegget viste jeg til vår norske og nordiske erfaring, at respekten for grunnleggende faglige rettigheter og en aktiv og konstruktiv dialog mellom arbeidslivets parter hadde bidratt til et fredelig arbeidsmarked, og sørget for at bedrede sosiale vilkår hadde gått hånd i hånd med økonomisk vekst. Jeg mener at vi i den fremtidige handelsorganisasjonen, WTO, bør ha en bred diskusjon om dette, basert på GATTs grunnleggende prinsipper og på arbeidet i ILO. Fordi spørsmålet er så kontroversielt, er det samtidig viktig at det analyseres nøye, og her vil for eksempel OECD være et viktig forum. I den sammenheng vil jeg nevne at vi bør bygge på den erfaring vi har fra handel og miljø-diskusjonen, som startet for flere år siden.

Når vi nå har undertegnet GATT-avtalen om opprettelsen av WTO, som for øvrig vil bli forelagt Stortinget for godkjenning til høsten, får vi et forum hvor handelspolitikken globalt vil få økt oppmerksomhet. Regjeringen mener at dette vil gi en bedre anledning til å se sammenhengene mellom det internasjonale handelssystemet og andre spørsmål, samtidig som man må basere seg på GATTs grunnleggende prinsipper.

Marit Arnstad (Sp): Jeg vil gjerne få lov å takke statsråden for svaret.

Litt av bakgrunnen for spørsmålet var blant annet at det fra norsk side før undertegningen ble gitt et visst uttrykk for at en må være varsom med å presse for hardt på når det gjelder å få inn arbeidsmiljø og sosiale rettigheter i avtalen. Det ligger jo en redsel for at u-land kan oppfatte regler mot sosial dumping som en form for proteksjonisme. I store deler av verden teller imidlertid arbeidstakernes rettigheter svært lite. Og det er meget grunnleggende rettigheter det her er snakk om, blant annet i forhold til barnearbeid og tvangsarbeid, og arbeidstakernes rett til organisasjons- og ytringsfrihet.

Jeg har merket meg at handelsministeren etter møtet i Marrakech har sagt at en vil arbeide innenfor WTO, og at en også vil sette disse spørsmål på dagsordenen. Jeg lurer på om det er mulig å si noe nærmere om på hvilken konkret måte dette skal settes på dagsordenen, og om hvilke konkrete forslag som kan være aktuelle.

Statsråd Grete Knudsen: La meg med en gang få ta vekk usikkerheten - hvis det har vært noen - om at den norske regjering ikke ville fremme kjøreregler i arbeidslivet. Det har faktisk denne regjeringen meget god erfaring med, gjennom hele sin tradisjon, gjennom hele sin historie. Men også i de senere årene, med turbulens i mange, mange år, har det norske samfunn klart dette veldig bra fordi en har hatt et inntektspolitisk samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene.

Men det som vi er veldig klare på, er at vi også må gå bak og se på hva motivene er for at mange av de aller største landene nå kjører frem slike holdninger på en måte som kanskje ytterligere kan sette u-landene til side. Derfor er det strategiene som er viktig å diskutere. Hvordan går vi frem? Det må være sammen med ILO, det må være i OECD. Men vi må også klare å få til en strategi innad i organisasjonen etter at vi har foretatt disse rundene.

Marit Arnstad (Sp): Jeg vil ikke ha sagt at jeg ikke syns det er positivt at handelsministeren vil sette dette på dagsordenen, men jeg er også etter det siste svaret opptatt av hvordan det skal skje. Hva betyr det faktum at det skal settes på dagsordenen? Er det aktuelt å kjempe for at ILO-charteret skal innarbeides i GATT-avtalen? Er det aktuelt å foreslå en form for kompensasjon til u-land, som kan føle at dette er urettferdig, for å kunne oppnå en enighet om regler som sikrer arbeidstakernes interesser?

Statsråd Grete Knudsen: Det kan være ulike veier frem, også noe av det som representanten Arnstad her tar opp. Men man må være klar over hva GATTs funksjon er, og hva GATT bygger på som handelspolitisk system. Og det betyr også at man må se de tilliggende organisasjonenes arbeid slik at det kommer inn som et tillegg og ikke blir en integrert del av selve handelssystemet. Her vil det etter min mening være å diskutere for eksempel at GATT gradvis må legge opp en strategi for å bygge inn de selvsagte kjørereglene som er innarbeidet fra ILOs side.