Odd Holten (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til handelsministeren:

Som en del av en eventuell fremtidig avtale om medlemskap i Den europeiske union skal grensekontrollen oppheves.

Har Regjeringen vurdert hva bortfall av grensekontroll vil medføre av økt narkotikasmugling?

Statsråd Grete Knudsen: Bortfall av grensekontroll på grensene mellom medlemslandene i Den europeiske union ble fastsatt som en målsetting i Enhetsakten fra 1986. Denne målsettingen har ingen automatisk rettsvirkning. Dette fremgår både av en felleserklæring som medlemslandene avgav ved undertegning av Enhetsakten, og av kommisjonens hvitbok om gjennomføring av det indre marked.

Bortfallet av kontrollen ved EUs indre grenser forutsetter at man etablerer andre og like effektive metoder for å ivareta de hensyn som ligger til grunn for grensekontrollen. På vareområdet er behovet for grensekontroll i all hovedsak bortfalt som følge av styrket kontroll på yttergrensene og harmonisering av regelverk vedrørende blant annet omsetningsavgift, produktkrav og produktkontroll. Medlemslandene arbeider imidlertid fortsatt med å etablere effektive alternativer til grensekontroll av personer og deres bagasje, herunder regler om styrking av kontrollen ved medlemslandenes yttergrenser og utvikling av økt samarbeid mellom medlemslandenes politi- og tollmyndigheter. Inntil dette er på plass, vil Norge som EU-medlem i likhet med nåværende medlemsland fortsette med grensekontroll og andre tiltak rettet mot ulovlig innvandring og grenseoverskridende kriminalitet, herunder også narkotikasmugling.

Jeg understreker at bortfallet av kontrollen ved EUs indre grenser heller ikke vil hindre norske myndigheter i å håndheve gjeldende norske regler innenfor norsk territorium, helt ut til grensene. Dersom det foreligger mistanke om eller indikasjoner på lovbrudd, kan en person eller et vareparti kontrolleres ved grensen i samme utstrekning som inne i landet.

Medlemskap i EU vil medføre visse endringer i forhold til dagens arbeidsmåter og kontrollopplegg for å hindre narkotikasmugling. Rutinemessige stikkprøvekontroller på grensene mellom Norge og andre medlemsland vil bortfalle, men dette vil ikke gå ut over effektiviteten i narkotikakontrollen. Økt toll- og politisamarbeid mellom medlemslandene i EU vil bidra til mer målrettet og effektiv narkotikakontroll. Narkotikakontroll vil fortsatt kunne foretas på grensen ved mistanke om eller indisier på narkotikasmugling. Slik mistanke vil nettopp kunne oppstå som følge av økt spaning og overvåking og mer avansert informasjonsutveksling med andre lands myndigheter.

Odd Holten (KrF): Jeg takker statsråden for et grundig svar, et svar som tilkjennegir at det er et ønske om å få til like gode ordninger i framtiden som de vi har i dag. Jeg håper bare at det er tilfellet.

EU består jo i dag av land med svært ulike kulturer og ulike forbruksmønstre hva angår alkohol og narkotika, og man må kanskje gå fra det å ha strenge regler og forbud over til å få mer liberale forhold når det gjelder rusmidler.

Bedre samarbeid mellom EU-land skal erstatte grensekontrollen, hevdes det. I dag sies det imidlertid at 70-80 prosent av alle narkotikabeslag gjøres av tollkontrollen ved grensene. Vil ikke Norge ved å fjerne grensekontrollen bli et nytt åpent narkotikamarked i Europa? Dette er vår bekymring, og det er derfor grunn til å få klarhet i dette spørsmålet av statsråden.

Statsråd Grete Knudsen: Den norske narkotikakontrollpolitikken går etter to linjer. Den ene er at vi jobber aktivt på det forebyggende plan også i internasjonal sammenheng. Ikke minst har det her faktisk skjedd en endring de senere årene ved at flere europeiske land nå også begynner å se og jobbe i retning av vår restriktive politikk.

Den andre er det økte kontrollsystemet. Det er riktig at vi har tatt langt mer narkotika de siste årene gjennom tollsystemene våre, fordi vi har utviklet dem, vi har satt inn flere folk der fordi vi så at det var riktig. Det er det kanskje også i enda høyere grad mulig å gjøre når vi kan jobbe gjennom et konstruktivt samarbeid med andre. Vi vet omtrent hvor veiene går som mange av narkotikalangerne bruker, og da er vi helt avhengig av et mye tettere internasjonalt samarbeid enn det vi har hatt til nå. Akkurat på det området ser jeg fremtiden trygt i møte, for grensekontroller kan fortsatt foretas, selv om de - i tilfelle - etter overgangsperioden ikke kan foregå midt på grensen, men rett innenfor.

Odd Holten (KrF): Jeg takker igjen statsråden for at det her kommer klart til uttrykk en sterk vilje til å føre en effektiv kontroll på dette viktige området.

Tollvesenet hevder at 80-90 prosent av alt narkotikabeslag tas ved tilfeldige kontroller mot bare 10-20 prosent ved spaning. Det vil si at det er en mye lavere effekt ved spaning enn ved selve kontrollen. Og da er det etter mitt syn viktig at vi har en effektiv kontroll ved våre grenser, slik at vi på den måten kan få tak i en størst mulig gruppe av dem som på illegal måte forsøker å få inn narkotika.

Jeg tillater meg å spørre: Hva er grunnen til at Statssekretærutvalget ikke berørte dette viktige området i sin utredning om et eventuelt EU-medlemskap? Er det fordi de fremtidige kontrollordninger kanskje er for dårlige?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg kjenner ikke bakgrunnen for hvorfor en ikke har gått inn på dette helt konkrete området. Jeg vil tro at det kanskje kan skyldes at hele narkotikapolitikken som sådan er tillagt det sosialpolitiske området, og derfor er Sosialdepartementets ansvarsområde, som en opplever som et ikke-anliggende når det dreier seg om EU-medlemskap, fordi vi selv legger opp vår sosialpolitikk. Men vi har som sagt lagt opp til en veldig klar strategi de siste årene både når det gjelder det forebyggende arbeid og kontrollsystemet, noe som skulle være helt i tråd med det representanten Holten ønsker, og jeg kan på Regjeringens vegne si at her er det ingen uenighet mellom oss.