Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

Regjeringen har lagt vekt på å koordinere asyl- og flyktningpolitikken på nordisk basis.

Hvilken betydning får det for norsk politikk overfor kosovoalbanerne, og spesielt for barnefamiliene, at Sverige har endret sin asylpraksis for denne gruppen ut fra vurderingen av den aktuelle situasjon i Kosovo?

Statsråd Grete Faremo: Den svenske regjeringen besluttet den 14. april 1994 at familier med barn som hadde søkt asyl i Sverige før 1. januar 1993, skal få bli i Sverige. Beslutningen omfatter familier med barn som ikke hadde fylt 18 år 1. januar 1993. Dette innebærer at drøyt 20000 personer, hvorav mange fra Kosovo, vil få oppholdstillatelse. Forutsetningen er at det ikke finnes særskilte grunner som taler mot at familien får bli. Slike grunner kan for eksempel være at noen bevisst har forsinket behandlingen av sin sak eller er dømt for lovbrudd.

Den svenske regjeringens beslutning anses å være en ny omstendighet, slik at også de familier som har fått endelig avslag på sin søknad, men fortsatt befinner seg i landet, kan søke på nytt.

Det svenske vedtaket er begrunnet i humanitære hensyn som følge av at de familier som omfattes, har hatt langvarig opphold i Sverige mens søknaden har vært til behandling. Det blir understreket - og det er litt viktig også fra min side å understreke, siden spørreren til slutt i spørsmålet sitt sier « ut fra vurderingen av den aktuelle situasjon i Kosovo » - at det ikke er en endret vurdering av situasjonen i asylsøkernes hjemland, som kan være mange. Det er ikke et vedtak som bare omfatter kosovoalbanere.

Hver enkelt søknad skal behandles individuelt. Innholdet i den svenske beslutningen sammenfaller i store trekk med den avgjørelsespraksis norske myndigheter har lagt til grunn som følge av fellesuttalelsen med Kirkens organisasjoner 19. november 1993. Omkring 750 kosovoalbanere har hittil fått opphold i Norge som følge av den fornyede vurderingen basert på oppholdstid og barnas situasjon.

Som påpekt av stortingsrepresentant Bondevik, har Regjeringen lagt vekt på å koordinere flyktning- og asylpolitikken på nordisk basis. Som nevnt er vedtaket i store trekk lik den ordning vi allerede har gjennomført i Norge for direkte ankomne kosovoalbanere.

Det var kontakt mellom det svenske Kulturdepartementet og det norske Justisdepartementet før det svenske vedtaket ble fattet, og vi vil ha nær kontakt for å følge med hvilken virkning vedtaket vil få for kosovoalbanske familier som etter endelig avslag i Sverige har reist til Norge, men som etter den nordiske passoverenskomsten returneres til Sverige etter å ha fått avslag på sin søknad også her i landet.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg må likevel si at jeg er skuffet over at det var så lite konkrete anvisninger av en endring av den norske politikken som dette svenske vedtaket nå burde kunne danne grunnlaget for.

Selv om statsråden nå sier at Sverige nå har gjort et vedtak som stort sett gir det samme grunnlag for behandlingen av spesielt asylsøkere fra Kosovo som i Norge, så viser dog det svenske vedtaket, som medfører at det nå vil bli gitt opphold til ca 20000, at det er en kolossal forskjell i byrdefordelingen mellom Sverige og Norge når det gjelder flyktninger og asylsøkere. Bare ved dette vedtaket gir altså Sverige i realiteten opphold til 20000, mens det er et langt, langt mindre antall vi tar oss av her i landet.

Jeg vil derfor følge opp med for det første å spørre statsråden: Vil hun ta initiativ til drøftinger mellom Sverige og Norge og gjerne også andre nordiske land om en mer rettferdig og rimelig byrdefordeling mellom de nordiske land?

For det andre: Vil statsråden spesielt vurdere hva en nå skal gjøre med dem som ikke omfattes av det nye svenske vedtaket, nemlig de 1100-1200 kosovoalbanske flyktninger som har kommet fra Sverige til Norge, og som nå kan risikere å falle mellom to stoler fordi de heller ikke er underlagt den såkalte generøse behandling i Norge?

Statsråd Grete Faremo: Det foregår allerede samtaler i ulike fora om byrdefordelingsspørsmålet, men det vil det ikke være tid til i dette korte svaret å gå nærmere inn på. Men akkurat i dette konkrete tilfellet er det svenske myndigheter som har gjort vedtak, og de praktiske konsekvensene for Sverige av eget vedtak avklarer selvsagt svenske myndigheter selv. Som før vil den nordiske passoverenskomsten regulere forholdet mellom våre to land. Uavhengig av hvilket land asylsøkere kommer fra, og uavhengig av antall, vil det være riktig å la den nordiske passoverenskomsten regulere dette forholdet. Samtaler pågår allerede, som det har vært sagt fra vår side. Det er en dialog i gang mellom norske og svenske myndigheter.

Norge har altså i praksis fulgt det opplegget som svenskene nå introduserte, siden november 1993, og det er viktig å understreke.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg vil oppsummere mine merknader og anbefalinger til statsråden for de videre drøftinger i tre punkter:

I tråd med intensjonen i det svenske vedtaket regner jeg for det første med at de som er omfattet av den såkalte kirkeavtalen, vil få opphold i Norge - det gjenstår behandling av ganske mange slike søknader.

For det annet vil jeg peke spesielt på at statssekretæren i Kulturdepartementet i Sverige, Christer Hallerby, har sagt til Vårt Land at de ca 1000 - 1200 som har kommet fra Sverige til Norge, ikke omfattes av det svenske vedtaket. De omfattes heller ikke av den såkalte generøse behandling av kosovoalbanere i Norge, fordi de ikke var i kirkeasyl. Jeg vil derfor innstendig be statsråden om å skjære igjennom her og finne en ordning, eventuelt med Sverige, slik at ikke disse skal behandles på en helt annen måte enn de andre fordi de tilfeldigvis har kommet fra Sverige til Norge, og dermed faller mellom to stoler. Det er ikke et ansvar bare for den svenske, men også for den norske regjering.

Det tredje jeg vil anmerke, er at jeg i tråd med intensjonene i det statsråden sa, og grunnlaget for den svenske beslutning, synes at spesielt asylsøkende barnefamilier også fra andre land enn Kosovo nå burde kunne få opphold i Norge på et tilsvarende grunnlag som det Sverige har vedtatt.

Dette er mine anbefalinger til statsråden for hennes videre arbeid.

Statsråd Grete Faremo: Justisministeren er selvsagt opptatt av at de muligheter som gis kosovoalbanske barnefamilier, også anvendes likt overfor asylsøkere kommet til Norge fra andre land. Og direkte ankomne barnefamilier har altså fått oppholdstillatelse i Norge - nå snakker jeg om kosovoalbanere i et antall av ca 750.

I dag kan man egentlig bare spekulere på hvilken betydning vår norske praksis de senere måneder har hatt for den svenske beslutning sist uke. Konsekvensene av vedtaket vil selvsagt svenske myndigheter måtte trekke. Jeg vil avstå fra nå å spekulere på hvilke konsekvenser det vil være, men bare understreke at norske myndigheter synes den svenske beslutningen er positiv, og at vår dialog med svenske utlendingsmyndigheter er god. Den vil selvsagt fortsette, og den vil selvsagt også omfatte deres vedtak sist uke.

Presidenten: Spørsmåla 19 og 20 er det allereie blitt svara på.