Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille finansministeren følgende spørsmål:

Ifølge Arbeiderbladet 14. april 1994 har Norsk Hydro skattesaker helt tilbake fra 1960-tallet som ennå ikke er avgjort.

Mener finansministeren det er behov for å gjennomføre endringer som sikrer en raskere avgjørelse i skattesaker?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg antar at de Hydro-saker fra 1960-tallet som det blir spurt om, gjelder fordelingen av konsernets skattegrunnlag mellom kommuner for årene 1969-1975. Etter det jeg kjenner til, har det vært forliksforhandlinger mellom kraftkommuner og produksjonskommuner uten at det foreløpig er kommet i stand noe forlik mellom partene.

Jeg er enig med representanten Halvorsen i at det er uheldig at skattesaker, herunder saker om inntektsfordeling, skal bli så gamle som ovennevnte sak. Jeg viser imidlertid til Høyesteretts dom av 10. mars 1987. Den saken gjaldt blant annet fordelingen av Norsk Hydro A/S' skattegrunnlag på de forskjellige kommunene vedrørende inntektsåret 1966. Slike fordelingssaker kan være meget innfløkte, og det kan derfor gå lang tid før en kommer fram til en endelig løsning.

Departementet vil drøfte med Skattedirektoratet hva som kan gjøres for å påskynde behandlingen av de gamle sakene. Når det gjelder nye saker, vil sentral ligning ved Sentralskattekontoret for storbedrifter medføre en raskere og mer effektiv avklaring både av skattesaker og kommunal fordeling av skatt.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker finansministeren for svaret og er fornøyd med at han vil ta opp med Skattedirektoratet hvordan man kan få fortgang i disse sakene - disse meget komplekse sakene som går på fordeling av skatt mellom kommuner.

Men den aktuelle saken som nå er til omtale, der Norsk Hydro er blitt ilagt en straffeskatt på nærmere 700 millioner kr, dreier seg ikke om fordeling mellom kommuner, men om at Hydro vil protestere, ifølge avisene, og anke alle mulige veier for å unngå denne innbetalingen av skatt. For Oslo kommune, som tilkommer en betydelig andel av disse skattemidlene, nemlig 275 millioner kr, er dette sårt trengte penger, og kommunen vil derfor lide under at Norsk Hydro ønsker å bruke alle mulige ankemuligheter.

Staten har aksjemajoriteten i Hydro. På denne bakgrunn har jeg to spørsmål til finansministeren: Syns finansministeren det er greit at Hydro bruker alle muligheter som et statlig selskap, og dermed også setter en norm for resten av næringslivet som er det stikk motsatte av at man skal betale sin skatt med glede? Og vil staten som majoritetseier i Hydro, ta opp internt spørsmålet om en annen holdning fra Hydros side når det gjelder skattesaker?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Nå har jeg det generelle utgangspunktet at enten det gjelder Ola nordmann generelt, Norsk Hydro eller andre selskaper, mener jeg at enhver bør betale skatten sin med glede. Det er det som ligger i den finansieringen vi har av velferden vår. Men samtidig er det slik - og det gjelder både for enkeltpersoner og for bedrifter - at en har muligheter for å prøve saken sin både i forhold til de lokale ligningsnemnder, overligningsnemnda og rettsapparatet dersom en selv føler og mener at en har vært behandlet på en urettferdig måte. Den adgangen må også selvsagt gjelde for Norsk Hydro som for andre. Etter mitt syn ville det være uheldig dersom staten i kraft av sin posisjon som eier benyttet en slik posisjon til å gripe inn i det som er vanlig forvaltningspraksis ved skattesaker. Med andre ord: Det staten bør stille opp med, er gode argumenter i de aktuelle skattesaker dersom slike skattesaker skulle havne i rettsapparatet, hvor staten da eventuelt er motpart.