Lars Sponheim (V): Jeg skal få stille utenriksministeren følgende spørsmål, som jeg forstår vil bli besvart av handelsministeren:

Verdens Helseorganisasjon har bedt den internasjonale domstolen i Haag vurdere om bruk av atomvåpen er i strid med den internasjonale folkeretten. Norge stemte mot dette initiativet i Verdens Helseorganisasjon i fjor, men er nå blitt bedt om å gi en uttalelse til Haag-domstolen om saken.

Hvordan stiller Regjeringen seg til spørsmålet, og er det tenkelig at Regjeringen mener bruk av atomvåpen ikke er i strid med folkeretten?

Statsråd Grete Knudsen: Spørsmålet om kjernevåpnenes folkerettslige status berører svært vanskelige avveininger, men er etter norsk syn i første rekke et politisk spørsmål. Det er således i spørsmålet fra Verdens Helseorganisasjon til Den internasjonale domstol i Haag ikke bare tale om eventuell bruk av kjernevåpen, men også trusler om bruk. Dermed berøres spørsmålet om disse våpnenes politiske rolle.

Kjernevåpnenes folkerettslige status må ses i sammenheng med vår generelle tilnærming til nedrustningsarbeidet. Kjernevåpennedrustning er ønskelig, det er nødvendig, og det må finne sted under effektivt innsyn og kontroll. Den norske regjeringen arbeider aktivt med dette siktemålet. Fra norsk side har man konsekvent gått inn for å minske vår avhengighet av kjernevåpen. Etter den kalde krigens avslutning er dette i dag noe som ligger til grunn for NATOs forsvarsstrategi, som også Norge omfattes av.

Regjeringen har i arbeidet med kjernefysisk rustningskontroll og nedrustning lagt sterk vekt på å styrke ikke-spredningsregimet og få gjennomført en fullstendig stans i alle kjernefysiske prøvesprengninger. Fremgangen i disse spørsmål var for øvrig begrunnelsen da et lignende forslag fra en gruppe alliansefrie land om prøving for domstolen i Haag ble trukket tilbake under FNs generalforsamling i fjor høst.

Arbeidet for et folkerettslig forbud er ment å skulle bidra til en tryggere verden uten kjernevåpen. Spørsmålet i denne sammenheng er om et folkerettslig forbud mot kjernevåpen fremmer en slik målsetting. Et rettslig forbud vil i seg selv ikke fjerne våpnene. Vi vil ikke kunne være sikre på at et forbud blir etterlevd. Ikke minst gjelder dette de land som har evne til å utvikle kjernevåpen, og som står utenfor det avtaleverket som i dag finnes.

Fra norsk side stemte vi mot forslaget i Verdens Helseorganisasjon fordi dette er et politisk spørsmål, som det derfor er lite hensiktsmessig å behandle i faglige sammenhenger. Slike spørsmål bør etter vårt syn behandles i det forum de hører hjemme, det vil si FNs generalforsamling.

Når det så gjelder den direkte anmodningen fra representanten Sponheim om å avgi en uttalelse her, har man fra norsk side ikke tatt endelig stilling til det. Men det arbeidet som nå pågår, foregår sammen med våre øvrige allierte, og vi holder også nær kontakt med de andre nordiske land for på denne måten å kunne stå sammen.

Gunnar Breimo: hadde her overtatt presidentplassen.

Lars Sponheim (V): Jeg takker for svaret og forstår at statsråden ikke var beredt til å gi en endelig konklusjon. Det er vel i midten av juni det skal avgis en uttalelse fra den norske regjering.

Regjeringens politikk for å arbeide for å forlenge ikke-spredningsavtalen og prøvestansavtalen er riktig, men vi kan ikke slå oss til ro med at det er det eneste vi kan utrette. Vi må komme til en rettsorden der vi ikke har atomvåpen. ikke-spredningsavtalen gir på sett og vis enkelte stater lov til å ha atomvåpen, mens andre ikke har lov. Atomvåpen har grenseoverskridende effekter som visker ut forskjellen mellom de stater som har atomvåpen, og de som ikke har det. Dette erfarer vi også her i Norge i nordområdene, der Venstre har hatt et stort engasjement vedrørende atomtrusselen fra Kola. Derfor er det grunn til å spørre om ikke Regjeringen ser behovet for en folkerettslig avklaring av atomvåpnenes stilling, og om den ikke vil medvirke til det nå, når anledningen er der.

Statsråden la i sitt svar vekt på at en vil ta hensyn til hva som skjer i de andre nordiske land. Kan statsråden si noe om hvor langt det arbeidet er kommet?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg er helt enig med representanten Sponheim når det gjelder realitetene. Og det er faktisk ikke bare Venstre som har stått på barrikadene når det dreier seg om frys av atomvåpnene og et aktivt nedrustningsarbeid. Ikke minst har den norske regjering gått i bresjen for dette. Men det vi også har lært oss gjennom alle de årene, er å diskutere og finne fram til de rette strategiene for å oppnå en reell nedrustning og en reell stans. Vi vet at det ikke er nok med resolusjoner alene, og derfor er det også spørsmål om å finne fram til de rette fora der de ulike land og stater forplikter seg. Og det er her det nå pågår arbeid fra norsk side med sikte på samhandling både med våre allierte og med de øvrige nordiske land.

Lars Sponheim (V): Jeg takker igjen for svaret og må få avslutte med en oppfordring i et spørsmål som jeg synes er veldig viktig:

Nå er det slik at det overfor den svenske riksdagen er fremmet et privat forslag av Ingvar Carlsson - en av handelsministerens partifrender i Sverige - som nettopp går på dette spørsmålet, og som har utgangspunkt i et forslag som Olof Palme fremmet i samband med FNs 40-årsjubileum. Dette har da senere fått tilslutning fra de aller fleste partiene i den svenske riksdagen, med unntak av de to svenske høyrepartiene.

Det er sterke krefter, iallfall i Norden, som mener at Norge bør komme med en slik stemmegivning som det kan se ut som om Sverige vil gjøre. Så min oppfordring til handelsministeren er at hun bringer dette med seg tilbake til Regjeringen og sørger for at dette vil skje.

Statsråd Grete Knudsen: Jeg har vært så heldig å få de nevnte dokumentene, som er meget positiv lesning. Jeg vil bare gjenta at vi er i nær kontakt med de øvrige nordiske land, selvfølgelig også med Sverige, og jeg skal ta synspunktene til Sponheim med i det videre arbeid.

Presidenten: Vi går så over til spørsmålene 19 og 20.