Eva R. Finstad (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

De rikspolitiske retningslinjer for Gardermoen angir 55-60 desibel A som veiledende støygrenser. Samtidig sies det at dersom kostnadene blir høye, er det grunnlag for å vurdere å overskride den høyeste støygrensen.

Hvor mange boliger i Lillestrøm vil bli berørt dersom man bruker 55 desibel som veiledende støygrense, og hvor mange boliger blir berørt dersom man overskrider den høyeste støygrensen?

Statsråd Kjell Opseth: Trafikken på Gardermobanen vil gjere at trafikken samla sett gjennom Lillestrøm vil auke relativt mykje i åra som kjem.

NSB Gardermobanen A/S har i sitt forslag til reguleringsplan for denne strekninga innarbeidd omfattande støyskjermingstiltak når det gjeld støyen både frå Gardermobanen og frå den eksisterande hovudbanen.

I Lillestrøm er det i dag 600 bustader som er utsette for eit gjennomsnittleg utandørs støynivå på over 55 desibel A. Dette talet vil bli redusert til 210 bustader etter utbygginga av Gardermobanen. Det vil seie at reduksjonen i talet på bustader som får støy over 55 desibel A, er 65 prosent i høve til i dag, rekna ut frå trafikken som er venta i år 2010.

Utrekningar syner vidare at det i dag er 300 bustader som er utsette for eit støynivå på over 60 desibel A. Dette vil bli redusert til 32 bustader etter utbygginga, dvs. 90 prosent færre bustader i høve til i dag.

Eg kan også opplyse at det i Lillestrøm i dag er 150 bustader som er utsette for eit støynivå på over 65 desibel A. Etter at Gardermobanen er fullført med dei planlagde tiltaka mot støy, vil det ikkje vere nokon bustad i Lillestrøm som har eit støynivå på over 65 desibel A.

Med ein gardermobane ferdig gjennom Lillestrøm etter den plan NSB Gardermobanen gjer framlegg om, vil ein med andre ord oppnå ein vesentleg reduksjon av det gjennomsnittlege støynivået for utandørs opphaldsareal samanlikna med tilhøva i dag.

Eva R. Finstad (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Det svaret som er gitt her, skulle jo berolige dem som bor på Lillestrøm. Men statsråden sier ingenting om hvor mange tog som vil passere gjennom Lillestrøm, og hvor ofte, og om innvirkningen på de boligene som er der.

Jeg vil spørre: Når man beregner - slik det her er gjort - at man skal ha « 90 prosent færre bustader i høve til i dag », er det i forhold til en tunnel, eller hva er det i forhold til?

Statsråd Kjell Opseth: Svaret byggjer på reguleringsplanforslaget til Gardermobanen A/S og med dei støyskjermingstiltaka som er lagde inn i den.

Eva R. Finstad (H): Jeg vil ikke unnlate å legge til at de støyskjermingstiltakene som er lagt inn i denne planen, innebærer at de menneskene dette angår, da vil bli boende i en tett, innskjermet del. Det er en løsning som jeg vet at de beboerne på Lillestrøm som vil bli utsatt for det, er meget skeptiske til og svært engstelige for.

Jeg kan bare be statsråden bekrefte at det er den løsningen han nå har gitt uttrykk for - med den innbygde delen for alle leilighetene som blir berørt.

Statsråd Kjell Opseth: Det er ikkje særleg tvil om at støynivået for dei som bur langs jernbanelina på Lillestrøm, blir lågare enn det er i dag - for ikkje å snakke om kva det var den gangen desse bustadene vart bygde. Det er likevel grunn til å erkjenne at det blir fleire togpasseringar enn det er i dag, men med den måten vi reknar ut støy på, er dei talla som eg har gjeve, dei korrekte - så langt utrekninga kan gje desse svara heilt korrekt.

Presidenten: Spørsmål 4 vil nå bli behandlet sammen med de resterende spørsmålene til kirke-, utdannings- og forskningsministeren.

Spørsmålene til kirke-, utdannings- og forskningsministeren denne spørretimen er for det meste konsentrert om spørsmål angående Reform 94. Presidenten vil før vi starter med spørsmål og svar om Reform 94, understreke at etter forretningsordenens § 53 og § 50 kan presidenten avvise spørsmål om saker som det er allerede er innlevert interpellasjon eller spørsmål om. Som kjent er det innlevert en interpellasjon om Reform 94 som skal behandles i morgen. Presidenten har derfor vurdert dagens spørretimespørsmål nøye, men er kommet til at teksten i interpellasjonen fra representanten Djupedal går på mer generelle problemstillinger knyttet til Reform 94, mens spørsmålene i dag har en såpass spesiell og konkret karakter, først og fremst knyttet til helt konkrete videregående kurs, at presidenten - med ett unntak nær - derfor har akseptert spørsmålene i dagens spørretime.

Presidenten vil imidlertid anmode både statsråd og spørrerne om å begrense tilleggsspørsmål og svar til det konkrete som spørsmålene dreier seg om, idet hun regner med at de mer generelle problemstillinger knyttet til Reform 94 vil bli tatt opp i tilknytning til morgendagens interpellasjonsdebatt. Presidenten ber altså både spørrerne og statsråden om å være presise og konkrete i sine innlegg i dag, slik at vi ikke går inn på det temaet som er interpellasjonstemaet i morgen.

Med det går vi til spørsmål 4, og presidenten overlater ordet til Siri Frost Sterri.