Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til sosialministeren:

Ifølge oppslag i media faller funksjonshemmede over 25 år som ikke har vært yrkesaktive, utenfor deler av EØS-avtalen ved at de blant annet ikke får dekket sykeutgifter i EU-landene. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon sier at norske myndigheter ikke har vært flinke nok i forhandlingene med EU.

Vil sosialministeren ta initiativ til å forbedre EØS-avtalen på dette punkt?

Statsråd Hill-Marta Solberg: I medieomtalen av dette spørsmålet har feilene og misforståelsene vært mange og av en slik art at det kan skape både frykt og engstelse. Jeg er derfor glad for denne anledningen til å komme med nødvendige korreksjoner.

Først vil jeg slå fast at verken EØS-avtalen eller et medlemskap i EU betyr en forringelse av de sosiale rettighetene etter lovene i de enkelte land. Hvert land fører den velferdspolitikk det selv ønsker.

Rettighetene for medlemmer av folketrygden er først og fremst fastlagt i norsk lov. Verken funksjonshemmede eller ikke-yrkesaktive generelt har mistet den rett de hadde før 1. januar 1994 til å få dekket sykeutgifter i utlandet.

Jeg vil også slå fast at yrkesaktive og ikke-yrkesaktive har den samme rett til å bli behandlet av lege og bli innlagt i sykehus dersom de blir syke i et EØS-land.

Det er imidlertid riktig at EØS-avtalen framfor alt er en økonomisk samarbeidsavtale som bare gjelder for yrkesaktive og deres familiemedlemmer. Med familiemedlemmer menes forsørget ektefelle og barn opp til 25 år. Som « yrkesaktiv » regnes også personer som har vært yrkesaktive, men som nå har fått uføre- eller alderspensjon eller er arbeidsledige. Også etterlatte etter yrkesaktive er med.

En person som ikke tilhører noen av disse gruppene, er ikke omfattet av EØS-avtalen. Dette har imidlertid bare betydning for den måten oppgjøret for helseutgifter skal skje på. Han eller hun har krav på dekning av utgiftene.

En yrkesaktiv norsk turist får behandling dekket etter reglene og satsene i det landet der behandlingen gis. I første omgang dekkes utgiftene av dette landet, men det skal i utgangspunktet skje et oppgjør med Norge senere. Forutsetningen er at turisten benytter det offentlige helsevesen i det andre landet. I motsatt fall må vedkommende betale behandlingen selv. Det kan da ikke kreves refusjon direkte fra folketrygden. Dette vedrører en norsk yrkesaktiv turist.

En norsk ikke-yrkesaktiv turist kan velge om vedkommende vil benytte offentlig eller privat helsevesen i andre EØS-land. I begge tilfeller vil behandlingen bli godtgjort direkte fra Norge etter norske regler og satser.

Norge har inngått avtaler med enkelte EØS-land som medfører at ikke-yrkesaktive får de samme rettigheter og gis oppgjør på samme måten som yrkesaktive. Dette gjelder blant annet de nordiske land, Nederland, Østerrike og Storbritannia.

Ikke-yrkesaktives trygderettigheter, som spørsmålet først og fremst vedrører, har ikke vært et aktuelt forhandlingstema verken i forbindelse med EØS eller EU. Når det gjelder EØS-avtalen og personkretsen der, viser jeg til St.prp.nr.100 (1991-1992), der det framgår klart at ikke-yrkesaktive faller utenfor. Det er heller ikke grunn til eller aktuelt å ta opp spørsmålet om en revisjon av EØS-avtalen på dette punkt.

Jeg nevner til slutt at EU vurderer utvidelse av reglene på trygdeområdet slik at også ikke-yrkesaktive skal omfattes og få de samme rettigheter og først og fremst den samme oppgjørsmåte som yrkesaktive.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, og vil tillate meg å stille et lite tilleggsspørsmål. Jeg vil også si at det var betryggende å høre det svaret som nå ble gitt. Likevel vil jeg altså stille følgende tilleggsspørsmål: Ifølge FAFO-rapporten om funksjonshemmede og tilknytning til EØS/EU, har ikke-yrkesaktive ingen rettigheter i oppholdslandets sosiale sikringssystem. Som garanti mot at ikke-yrkesaktive faller oppholdslandet til byrde vil de avkreves egen sykeforsikring, og de må være økonomisk i stand til å forsørge seg selv. Mener statsråden disse bestemmelser er i tråd med det likhets- og rettferdsprinsippet som Norge bygger sine velferdsgoder på?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Svaret på det konkrete spørsmålet er ja, fordi forholdet er at de personene som er omtalt i tilleggsspørsmålet, faktisk har med seg sine trygderettigheter fra sitt hjemland. Og som kjent, på de aller fleste områdene er våre rettigheter bedre enn i de fleste land vi kan sammenligne oss med.