Reidar Johansen (SV): Jeg vil få stille statsråden følgende spørsmål:

Produktavgiften som skal dekke en rekke av fiskernes sosiale ordninger er hjemlet i folketrygdloven. Stortinget gjør årlige vedtak om avgiftssatsen norske fiskere skal betale. I en tyveårsperiode opererte departementet med en lavere sats for fartøy som dreiv ombordproduksjon. Betydelige midler kan ha blitt unndratt folketrygden.

Hva vil statsråden gjøre for å rette opp dette misforholdet?

Statsråd Jan Henry T. Olsen: Det er en omfattende saksgang som ligger bak vedtaket om differensiert produktavgift. Jeg vil kort gjennomgå hovedpunktene.

Stortinget vedtok 2. april 1968 at det skulle innføres en avgift på « førstehåndsomsetningen av råfisk og produkter derav ». Med « produkter derav » ble det i denne sammenhengen ment andre ikke-bearbeidete produkter som rogn, lever o.l.

Norges Fiskarlag uttalte i februar 1969 at det var urimelig at det skulle trekkes produktavgift av salgsverdien på fisk som var blitt foredlet etter at den var tatt opp, siden det i Stortingets vedtak var sagt eksplisitt at det var verdien av ubearbeidet fisk det skulle beregnes avgift av.

Dette går fram av drøftingen i St.prp.nr.68 (1967-1968) om innføringen av produktavgiften, hvor det blir uttalt:

Inntekter ellers som kan ha tilknytning til fiske, for eksempel tilvirkning av tørrfisk, klippfisk eller annen foredlingsvirksomhet, skal heller ikke anses som inntekt av fiske.

Etter en omfattende behandling av spørsmålet hvor fiskeridirektøren, skattedirektøren og de aktuelle salgslag var involvert, fastsatte Fiskeridepartementet ved brev av 14. januar 1970 at det skulle gjelde en særskilt avgiftssats for fisk som var blitt videreforedlet før den ble omsatt.

Denne differensierte avgiftssatsen gjaldt i tidsrommet 1. februar 1970 - 31. desember 1989, da den ble opphevd. Bakgrunnen for opphevelsen var at det var utviklet flere foredlingsmetoder på førstehånd som gjorde det svært komplisert å finne fram til korrekt sats for den differensierte avgiften.

Innføringen av en differensiert avgiftssats ble betraktet som en teknisk gjennomføring av Stortingets vedtak for å få et mest mulig korrekt avgiftsgrunnlag for utregning av avgiften.

Dersom en slik differensiering ikke var blitt iverksatt, ville dette ha innebåret en urettmessig avgiftsbelastning for den gruppen av fiskere som selv valgte å videreforedle sin fangst.

Jeg kan derfor ikke si meg enig med representanten Johansen når han i sitt spørsmål antyder at vedtaket om en differensiert produktavgiftssats kan ha medført at midler er blitt unndratt fra folketrygden. Dette kan ikke sies å være tilfellet.

Det følger naturlig av min konklusjon at jeg derfor heller ikke ser noe behov for i ettertid å vurdere noen form for tiltak i denne saken.

Stortinget kunne imidlertid gjerne vært orientert om den tekniske tilpasningen av vedtaket om produktavgift da den ble foretatt i Fiskeridepartementet. På dette område er det derfor mulig å trekke lærdom av denne saken.

Reidar Johansen (SV): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg setter pris på at statsråden i si avslutning innrømmer at Stortinget gjennom disse 20 år i realiteten ikke har vært informert om at man har operert med to satser på ei avgift som er hjemlet i norsk lov og vedtatt årlig av Stortinget, uten at departementet på noe tidspunkt har fått hjemmel for å differensiere den. Det syns jeg er en ganske betydelig innrømmelse fra statsråden.

Når det gjelder realitetene i spørsmålet som går på hvorvidt denne forfordelinga av enkelte grupper av fiskere har betydd unndragelse av midler fra folketrygda og ergo overført belastninga til andre, de som har betalt full sats, er jeg ikke enig i statsrådens konklusjon. Jeg syns det er på sin plass og ganske betimelig at man, i og med at man innrømte denne differensieringa i 1989 også innrømte ei klar forskjellsbehandling, nå setter i verk de tiltak som er nødvendig for å kompensere for den feil som er gjort.

Statsråd Jan Henry T. Olsen: Representanten Johansen hadde ikke noe tilleggsspørsmål, bare en kommentar, og den kommentaren avslørte at vi faktisk er uenige om det er grunnlag for oppfølging. Jeg må minne om at når man den gangen fra Fiskarlaget tok initiativ for å få en differensiering, hang det sammen med at de småskalafiskerne som for eksempel hengte sin egen tørrfisk sjøl i den bygda der de bodde, følte at dette var urimelig. Det var noe av grunnlaget for at man fikk en differensiering, som siden er blitt rettet opp igjen i 1989.

Reidar Johansen (SV): Vi er nok uenige om hvilke konsekvenser denne differensieringa har hatt. Saken verserer så vidt jeg vet der den kanskje bør versere, i rettsvesenet. Men det gjenstår fortsatt det faktum at departementet gjennom en lang årrekke har opptrådt i strid med Stortingets vedtak og Stortingets intensjoner. Det har hatt som konsekvens at grupper av fiskere har måttet betale betydelig mer i avgift for å dekke sine forpliktelser. Så har man da plutselig i departementet oppdaget denne uretten.

Jeg kan til dels være enig med statsråden i at man opererer innafor ulike teknologibegrep som har utviklet seg ganske sterkt fra 1970- og 1980-tallet, men hvis man ser på tall fra Statistisk Sentralbyrå og Rikstrygdeverket, åpenbarer det seg helt klart at det er betydelige midler som er overført fra ei gruppe til ei annen. Jeg ber statsråden så raskt som mulig både overfor Riksrevisjonen og fiskernes organisasjoner å gi de svar som er nødvendig for å klare opp i dette.

Statsråd Jan Henry T. Olsen: Det er mulig representanten Johansen ikke hørte godt nok etter da jeg gav mitt svar. Jeg er helt uenig i at dette er gjort i strid med Stortingets forutsetninger. Stortingets forutsetninger er som følger:

Inntekter ellers som kan ha tilknytning til fiske, for eksempel tilvirking av tørrfisk, klippfisk eller annen foredlingsvirksomhet, skal heller ikke anses som inntekt av fiske.

Innføringen av en differensiert avgiftssats ble betraktet som en teknisk gjennomføring av Stortingets vedtak for å få et mest mulig korrekt avgiftsgrunnlag for utregning av avgiften. Dersom en slik differensiering ikke var blitt iverksatt, ville det ha innebåret en urettmessig avgiftsbelastning for den gruppe av fiskere som selv valgte å videreforedle sin fangst. På den tiden var det faktisk småskalafiskerne i fjordene vi tenkte på.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt: hadde her teke over presidentplassen.