Oscar D. Hillgaar (Frp): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren:

Ved et EU-medlemskap vil fiskefartøyer fra andre EU-land få økt aktivitet i norsk økonomisk sone. Erfaringer med blant annet spanske fiskefartøyers opptreden i irsk sone er ikke udelt positive.

På hvilken måte vil den norske kystvakten bli satt i stand til å håndtere de større kontrolloppgaver som følger av norsk EU-medlemskap?

Statsråd Jan Henry T. Olsen: Jeg er glad for at dette spørsmålet er stilt, fordi det har versert en del misforståelser på dette felt. Det gir meg anledning til å rette opp disse.

I fiskeriforhandlingene med EU har vi fått en erklæring fra unionen hvor medlemslandene anerkjenner den meget store betydning det har for Norge og EU at prinsippet om relativ stabilitet opprettholdes. Erklæringen er en politisk forpliktelse fra medlemslandene og avspeiler en alminnelig enighet mellom Norge og medlemslandene om at det fremtidige permanente systemet for fordeling av fiskemuligheter skal baseres på dette prinsippet.

Den fiskeriløsning vi har kommet fram til i forhandlingene med EU, innebærer at partenes fiskemulighet totalt sett vil ligge innenfor de samme rammene som i dag. Med unntak for makrell, vil EUs fartøyer ikke få økt adgang til våre farvann utover den adgangen de har i dag.

Grunnlaget for Kystvaktens virksomhet, herunder også ressurskontroll, vil således ikke bli nevneverdig endret som følge av et norsk EU-medlemskap. Kystvakten vil fortsette med sine oppgaver når det gjelder generell overvåking og håndhevelse av gjeldende fiskeribestemmelser i norsk økonomisk sone, så vel i fiskevernsonen ved Svalbard som i fiskerisonen ved Jan Mayen, og generell overvåkning av fiskerigrensene og de trålfrie sonene.

Dette vil si at Kystvakten også i fremtiden vil inspisere norske og utenlandske fartøyer som i dag. Fartøyer som fisker i strid med gjeldende bestemmelser, vil bli gitt advarsler, skriftlige og muntlige, som nå. Ved alvorlige overtredelser vil fartøyene bli oppbrakt og sakene anmeldt og ført for norske domstoler. Sakene vil bli pådømt i henhold til norsk lovgivning.

Oscar D. Hillgaar (Frp): Jeg takker fiskeriministeren for svaret, som var beroligende.

Men jeg må også få lov til å påpeke at erfaringene fra en del av EU-sonene viser at det går relativt hardt for seg, og at det kan være nødvendig ikke bare med skriftlige advarsler, men med til dels ganske kraftige reaksjoner, og at det er tilstrekkelig klargjort på forhånd, før dette nye fiskeriregimet tar til, at man akter å reagere ganske kraftig. Uansett koster denne kontrollvirksomheten, og jeg kunne være interessert i å få greie på om fiskeriministeren kanskje kunne tenke seg å arbeide for en mer jevn fordeling også av kostnadene ved Kystvakten, slik at utenlandske brukere av norske ressurser også må betale sin del av hva det koster å overvåke at ressursuttaket skjer forskriftsmessig.

Statsråd Jan Henry T. Olsen: Representanten Oscar D. Hillgaar sier at erfaringene med for eksempel spanske fartøy i EUs farvann er urovekkende. Nå må jeg samtidig si at er det noe Norge har lagt vekt på, er det å etablere et godt kontrollregime, et godt kontrollsystem i norske farvann. Meg bekjent viser erfaringer for eksempel med spanske fartøy i Svalbardsonen de siste par årene at det har vært et godt forhold mellom den norske Kystvakten og spanske fartøy fordi vi er effektive i kontrollsammenheng og når det gjelder kontrollsystemer, og det blir heller ingen endring av dette regimet ved et EU-medlemskap.

Når det gjelder det siste spørsmålet om kostnadene ved Kystvakten, kan jeg bare fortelle at for 1994 har Kystvakten et budsjett på 459 millioner kr, og Kystvaktinspektoratet opplyser at Kystvaktens enheter bruker ca 70 prosent av sin tid til fiskerirelaterte oppgaver, herunder hovedsakelig ressurskontroll. I eller utenfor et EU-medlemskap er det den norske Kystvakten som skal drive kontrollvirksomheten, og jeg synes ikke det da er riktig å invitere andre land til å være med på å betale for det som egentlig skal være norsk suverenitetsutøvelse.