Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren, som skal svare på vegne av justisministeren:

I løpet av to uker har et antall på over 200 kosovoalbanere søkt tilflukt i kirkene. Mye tyder på at antallet kirkeasylanter vil øke dramatisk i tiden som kommer.

Hva vil statsråden foreta seg for å finne en permanent løsning på problemet?

Statsråd Gudmund Hernes: Fellesuttalelsen mellom kirken og myndighetene av 19. november 1993 innebar at alle kosovoalbanere som hadde kommet direkte til Norge, skulle få en fornyet og generøs behandling. Andre kosovoalbanske asylsøkere ble gitt anledning til å begjære fornyet behandling av sine søknader. Alle asylsøkere som oppholdt seg i kirkeasyl, forlot kirkene frivillig etter fellesuttalelsen.

Nå er imidlertid kosovoalbanere igjen begynt å gå i kirkeasyl. Jeg ser med dyp uro på utviklingen.

Utgangspunktet for myndighetenes håndtering av kirkeasyl er fortsatt respekt for kirkefreden. Justisdepartementet har derfor ved hjelp av de lokale politikamre arbeidet aktivt for å forebygge nye kirkeasyl og å avvikle eksisterende kirkeasyl. Det forebyggende arbeidet har blant annet bestått i at lokale politikamre har avholdt møter med menighetsråd, prester og andre representanter for kirken og selvfølgelig asylsøkerne selv. Under møtene har politiet informert om saksgangen i asylsaker, utlendingsloven, de faktiske forhold i Kosovo, de langsiktige perspektivene ved kirkeasyl, og ikke minst forsøkt å sette Kosovo-problematikken inn i en noe større sammenheng.

Hittil har 37 personer gått frivillig ut av kirkene som følge av politiets innsats. Informasjon, forhandlinger og dialog har så langt imidlertid ikke kunnet forhindre at antall kirkeasyl øker.

Kirkeasyl fungerer som en ordning for å fremtvinge en favoriserende behandling og vurdering av bestemte personer for at de skal tilstås rettigheter som andre asylsøkere i samme gruppe ikke får. Dette er en fremgangsmåte som ikke kan aksepteres i et demokratisk samfunn som vårt.

Jeg gjentar at nye tilfeller av kirkeasyl er fåfengt, og det vil ikke lede fram til opphold i Norge. Regjeringen følger nøye utviklingen av kirkeasyl. Arbeidet med en åpen og aktiv kommunikasjon mellom partene vil fortsette.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret og er glad for at det kommer en innrømmelse fra departementet nå: at tiltakene som har vært iverksatt, og vedtaket av 19. november ikke har ført fram. I løpet av to uker har vi fått 200 nye tilfeller av kirkeasylanter, og tallet er stadig økende. Vi risikerer derfor å komme tilbake til samme situasjon som i fjor. Og det som har skjedd, er at man ikke er kommet noen vei. Asylsøkerne tar seg til rette uten å respektere norsk lov og lager i praksis sine egne lover for et opphold på andres bekostning, som bejubles av deler av presteskapet. Og det er ingen god løsning. Mange mener Regjeringen ikke må utsette nødvendige avgjørelser og heller be politiet om å gå inn og rydde opp, som siste utvei.

Vil statsråden benytte seg av de virkemidlene som er nødvendige for å avvikle kirkeasylsystemet?

Statsråd Gudmund Hernes: Som jeg antydet i mitt første svar, er dette et veldig følsomt felt av mange grunner.

Representanten refererte til et vedtak av 19. november. Det var ikke et vedtak, det var en fellesuttalelse, og selvsagt med de begrensninger som ligger i en slik fellesuttalelse. Vi har ikke myndighet til å komme med direktiver overfor de valg som treffes i de enkelte kirkesamfunn. Men det som er helt klart, er de prinsipper som ligger til grunn for Regjeringens behandling, nemlig at det ikke skal være forskjellsbehandling, og at det skal være likhet for loven, også når det gjelder dem som søker adgang til riket. Regjeringen vil følge nøye med i utviklingen slik vi nå ser den, og også se om det blir nødvendig med andre tiltak.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

Vi har stilt spørsmålet om hvor vanskelige forholdene er i Kosovo og forsvarligheten av hjemsendelse. Hjelp i Norge koster anslagsvis 175 ganger kostnadene ved å hjelpe i nærområdene. Hvis vi hjelper alle kosovoalbanere til Albania med reise og etablering og i tillegg betaler det samme beløp til Albania, ville de albanske myndigheter være interessert? I så fall kunne vi hjelpe i nærområdene og spare enorme beløp for Norge. Blir det tatt noe initiativ overfor de albanske myndigheter i dette spørsmål?

Statsråd Gudmund Hernes: Det jeg kan svare her, er at å satse på å imøtekomme de behov som flyktninger har i nærområdene av de land de kommer fra, det er en del av den generelle asylpolitikk som Regjeringen har lagt seg på, og som jeg har inntrykk av også har tilslutning i denne sal. Så det er klart at måten dette kan gjøres på, hvor det kan være hensiktsmessig å etablere ordninger som ivaretar de problemer som ulike grupper av flyktninger har, det må man ta konkret, og det er noe som også må vurderes løpende. Men som sagt, det er i flukt med den generelle politikk som Regjeringen fører.