Svein Ludvigsen (H): « Oppdrettsnæringen har gitt uttrykk for stigende uro over arbeidet med Reform 94, og de karakteriserer forslagene som er lagt fram om utdanning innen akvakulturfaget, som svært utilfredsstillende.

Vil statsråden ta disse signalene så alvorlig at han vil medvirke til at videregående akvakulturutdanning blir opprettholdt minst på dagens nivå når Reform 94 trer i kraft? »

Statsråd Gudmund Hernes: I dagens utdanningsstruktur er akvakulturopplæringen ivaretatt på følgende måte:

• grunnkurs kystnæring, med felles grunnopplæring i fagene fiskeindustri, akvakultur og fiske og fangst
• Videregående kurs I i akvakultur
• Videregående kurs II i akvakultur

I tillegg er akvakultur fra 1. oktober 1989 etter ønske fra partene i arbeidslivet og næringen lagt inn under lov om fagopplæring i arbeidslivet som lærefag med egen opplæringsplan.

Hovedmodellen for tilbudsstrukturen i Reform 94 er to år i skole, med grunnkurs og VK I, og VK II som lærefag med opplæring i bedrift. Hvis næringen ikke kan skaffe nok læreplasser, vil opplæringen måtte finne sted i skole. Det er da samme læreplan som skal legges til grunn.

Akvakulturutdanningen vil etter Reform 94 få følgende tilbud:

• Grunnkurs naturbruk, med en stor grad av tilpasningsmuligheter til lokalt næringsgrunnlag gjennom skolens profilering i studieretningsfagene. Skoleeier kan på den måten legge større vekt på opplæring i akvakultur enn nåværende tilbud gir anledning til.
• Videregående kurs I akvakultur, med studieretningsfag innen biologi, teknologi, økonomi og praktisk akvakultur. Etablererkunnskap vil bli lagt inn i det allmenne faget samfunnslære.
• Videregående kurs II/bedriftsopplæring i akvakultur. Der er læreplanforslaget ute til høring.

Etter avsluttet VK II/bedrift vil elevene få fagbrev. For de elevene som ønsker generell studiekompetanse, vil det være mulig å bygge på med enkeltmoduler i felles allmenne fag.

Opplæringsrådet for fiskerifag har i tilknytning til Reform 94 utarbeidet sluttkompetanse for akvakulturfaget. Denne har vært lagt til grunn for læreplanarbeidet og ved utarbeiding av forslag til prøveforskrifter. Nivået her vil svare til det vi i dag har innenfor akvakultur.

Konklusjonen er denne: Selv om det er foretatt enkelte justeringer i tilbudsstrukturen for akvakultur, kan jeg ikke se at dette medfører en nivåsenkning i faget. Opplæringen i akvakultur vil få et framtidsrettet opplæringstilbud med et innhold som jeg mener næringen vil tjene på på sikt.

Svein Ludvigsen (H): Jeg registrerer at det er uenighet mellom bransjen og statsråden når det gjelder dette med nivåsenkning, fordi bransjen helt klart sier at det opplegget som nå legges, er en nivåsenkning, og jeg er enig i at det kanskje kan skyldes at man mangler fiskerifaglig bakgrunn i departementet og dermed innsikt.

Akvakulturfaget er blitt utviklet faglig metodisk og pedagogisk siden 1987 i takt med næringens vekst. Og det er selvfølgelig positivt at fagplanen for VK I akvakultur i hovedsak skal følge dagens innhold i VK II. Men problemet er at næringen ikke får oppfylt sitt ønske om å opprettholde dagens VK II, og jeg tillater meg å kritisere departementet for ikke å være lydhørt nok. Så vidt jeg vet, har både Fiskeridepartementet og Norske Fiskeoppdretteres Forening engasjert seg for å opprettholde VK II akva i skolen, og jeg vil påstå at de to organene har stor faglig kompetanse. Jeg kjøper heller ikke statsrådens argumentasjon om at Reform 94 skal ha en ensartet struktur med bare én sluttkompetanse, slik som det har vært lagt opp til. Mitt spørsmål til statsråden blir: Vil han være lydhør og skaffe næringen og ungdommen den kompetansen som de ber om?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg har i mange sammenhenger påpekt at staten ikke er én stat, og jeg tror at jeg i denne sammenheng også må påpeke at bransjen ikke er én bransje. Det er faktisk ulike syn som kommer til uttrykk fra dem som er knyttet til denne bransjen. Jeg kan nevne at det opplæringsrådet som har vært nedsatt for fiskerifag, har hatt med representanter for Fiskerinæringens Landsforening, for A/S Nestlé Norge Hammerfest, for A/S Mowi, for Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeider Forbund, for Statens fagskole for fiskeindustri osv, slik at de som har vært med på å fastlegge hva sluttkompetansen her skal være, det man skal kunne for å få et fagbrev, har vært sammensatt av representanter fra næringen selv. Det er det første.

Det andre er at når det gjelder VK II, altså den delen som skal toppe utdanningen, er dette nå faktisk ute på høring. Og når man sender noe ut på høring, er det jo for å lytte til det som blir sagt, og det vil jeg selvsagt gjøre her. At jeg er lydhør, betyr ikke alltid at de jeg hører på, får alt det de ønsker - men det er blant annet fordi de råd vi får, ofte er motstridende.

Svein Ludvigsen (H): Jeg hører at statsråden kan ramse opp en lang rekke med høringsinstanser. Men jeg legger merke til at de som innehar den ypperste kompetanse, nemlig oppdrettsnæringen selv og dens organisasjoner, ikke er blant dem som slutter seg til det opplegget som nå ligger der.

Kurs, utstyr, lærebøker og lærere finnes i videregående skole. Det er om å gjøre å bygge videre slik at vi ikke får nivåsenkning i en næring som skriker etter kompetanse for å utvikle seg. Og vi snakker altså om en av de viktigste eksportnæringene vi har i landet.

Og så: Når nå oppdrettsnæringen har stridd med lakselus og med gyrodactylus, med amerikanske proteksjonister og med falske beskyldninger fra skotsk oppdrettsnæring, ber jeg om at Utdanningsdepartementet i hvert fall ikke fremstår med vrangvilje overfor denne viktige næringen.

Statsråd Gudmund Hernes: Det er en korreksjon av en misforståelse og en imøtekommelse.

De medlemmene jeg refererte til, var ikke av høringsinstanser - de er langt flere. Det det er snakk om her, er altså opplæringsrådet, som fastsetter hva det er elevene skal kunne når de kommer ut av utdanningen. Og jeg kan ikke se, når man har med blant annet representanter for de grupperinger som jeg nevnte, at denne kompetansen skulle være svakt fastsatt. Det de skal kunne, ligger klart, og så er det da spørsmål hvordan man organiserer løpet fremover.

Som jeg sa, er det slik at VK II er ute til høring. Jeg vil selvsagt ikke møte slike høringsuttalelser med vrangvilje, men det er departementets plikt å foreta en selvstendig vurdering etter at høringsuttalelsene er kommet inn. Det vil jeg gjøre, men jeg vil gjøre det etter at disse er kommet inn, og etter at jeg har sett nøye på hva de foreslår.