Syver Berge (Sp): Eg stiller fylgjande spørsmål til landbruksministeren:

Landbruksministeren sin politiske rådgjevar uttala til Dagens Næringsliv den 15. mars 1994 at heile jordbruksavtalen med EU ikkje kan garanterast ferdig før folkeavstemminga.

Er det landbruksstatsrådens og Regjeringa si meining at folkeavstemminga kan haldast utan at ein veit kva avtaler ein har å halde seg til?

Statsråd Gunhild Øyangen: Norge har etter forhandlinger med EU kommet fram til en jordbruksavtale. Forhandlingene ble avsluttet den 8. mars. Jordbruksavtalens bestemmelser vil bli nedfelt i den norske tiltredelsesprotokollen. Vi har således en avtale som vil danne grunnlag for folkeavstemningen.

Viktige elementer i avtalen er blant annet ordningen for det nordlige landbruk, som vil omfatte hele Norge nord for 62o og betydelige deler i Sør-Norge.

Avtalen med EU omfatter videre støtte til vanskeligstilte områder, rammebevilgning til et program for miljøstøtte og midler til investeringer i primærjordbruket, til bygdeutvikling og til utviklingsprogrammer for næringsmiddelindustrien.

Et importovervåkingssystem basert på føre var-prinsippet er også et meget sentralt element i forhandlingsresultatet. Vi har også blitt enige om en overgangsperiode på fem år for avvikling av støtteordninger som er i strid med avtalens bestemmelser.

Avtalen har en rekke konkrete regler knyttet blant annet til EUs markedsordninger, herunder kvotestørrelser og regelverk for dyre- og plantehelse.

Det arbeides nå videre med å fastlegge avtalens bestemmelser i samsvar med det forhandlingsresultat som er oppnådd. Dette skjer i drøftinger både med ministerrådssekretariatet og kommisjonen, som står for godkjenningen. Spørsmål som må avklares, er blant annet den mer detaljerte utformingen av et miljøprogram for primærjordbruket, utviklingsprogram for næringsmiddelindustrien og investeringsordninger for primærjordbruket. Her har Norge fått aksept for at det kan gis støtte til lyse kjøttslag på tross av at dette vanligvis ikke tillates etter EUs regelverk.

I avtalen er det blant annet fastsatt kriterier for avgrensing av det nordlige støtteområdet og retningslinjer for bruk av virkemidler og støttenivå. Innenfor dette området vil vi ha stor frihet i virkemiddelbruken, og vi kan gi støtte pr arealenhet eller dyreenhet. Videre vil blant annet støtte som knyttes til produksjonen, kunne bli brukt.

Den konkrete oppfølgingen omkring geografisk avgrensing blir diskutert med kommisjonen på basis av de retningslinjer som er nedfelt i avtalen. Jeg regner med at vi vil komme langt i den mer detaljerte avklaringen av grensene for det nordlige støtteområdet i løpet av våren.

I de områdene utenom nordlig landbruk hvor det er betydelige vanskeligheter med å integrere norsk landbruk i EUs felles landbrukspolitikk, kan det gis direkte nasjonal støtte. Dette betyr at det i hele landet vil kunne ytes nasjonal støtte utover det som ligger i EUs gjeldende landbrukspolitikk.

Vi har gjennom vår jordbruksavtale etablert de rammebetingelser norsk jordbruk vil arbeide innenfor ved et norsk EU-medlemskap. Den videre oppfølgingen av avtalens bestemmelser skjer på ordinær måte i drøftinger mellom Norge og Kommisjonen. Avtalen med de avklaringer som jeg har omtalt foran, vil danne et godt grunnlag for folkeavstemningen.

Syver Berge (Sp): Eg vil takke for svaret, som eg ikkje tykte var heilt klårgjerande for når ein kan rekne med at ein får avklara dei landbrukspolitiske spørsmåla med kommisjonen.

Grunnane til at eg reagerte svært negativt på utsegna som var referert i Dagens Næringsliv, var fleire. For det fyrste føler eg at det er ein hån mot folket å be om råd ved ei folkerøysting når avtaleverket ikkje er ferdig. Eg ser det slik at det må vere sjølvsagt at avtala med EU er ferdigforhandla før ein ber om råd frå folket. Ut frå det låge presisjonsnivået som eg føler har vore lagt for dagen når det gjeld å presentere det ein har oppnådd i jordbruksavtala ved EU-tingingane, må det òg vere ekstra grunn til at jordbruksavtala kjem fram i dagslys så fort som mogleg.

Er landbruksministeren så langt tilfreds med si framstilling av det som er oppnådd ved EU-tingingane?

Statsråd Gunhild Øyangen: Det er klart at hvis en hadde lagt seg flat i forhandlingene og godtatt med en gang de forslag som ble lagt på bordet, kunne vi ha presentert for eksempel et kart hvor vi hadde vist avgrensningene av det nordlige landbruket. Vi har større ambisjoner enn som så. Vi ønsker fra norsk side å påvirke de endelige grensesettingene for dette området, og det er det arbeidet vi er i gang med. Her er en nødt til å avveie hva som vil tjene norsk landbruk på sikt, i forhold til det øyeblikkelige informasjonsbehov som noen har.

Jeg kan bare gjenta at før folkeavstemningen vil alle hovedpunkt være klare, slik at det skal være et godt grunnlag for folket for å sette seg inn i hva en stemmer over.

Syver Berge (Sp): Grunnen til at eg stilte spørsmål til landbruksstatsråden om ho var tilfreds med presentasjonen av forhandlingsresultatet, er at landbruksstatsråden sine utgangstal har vore korrigerte nokså mykje etter kvart. Det har ikkje vore med småtal, men med tal opp i millionklassa. Har statsråden forståing for at tilliten blir svekt både til Landbruksdepartementet og statsråden når store unøyaktigheiter blir påviste? For det er vel ikkje rett at det blir gjeve 4 milliardar kr frå EU i regional støtte til landbruket i Noreg, slik landbruksstatsråden har uttala til Norsk Telegrambyrå?

Statsråd Gunhild Øyangen: Representanten Berge refererer til en overskrift og en ingress i NTB som ikke var nøyaktig. Det var ikke godkjent av meg, og jeg gav da også et intervju i Dagsnytt der de faktiske forhold kom fram. Min intensjon er selvfølgelig at det skal gis så korrekt informasjon som overhodet mulig, så jeg vil ta klar avstand fra at en prøver å feilinformere i denne saken.