Athar Ali (RV): « Det skjer klare brudd på menneskerettighetene i den indisk kontrollerte delen av Jammu og Kashmir. Flere tusen mennesker er drept, mishandlet og fengslet i de siste årene. Voldtekt skjer i stort omfang. FNs resolusjoner nr. 47, 51 og 80 om selvbestemmelsesretten for folk i Kashmir har blitt tilsidesatt i nærmere 46 år.

Hva vil den norske regjering gjøre for at FN-resolusjonene blir fulgt og menneskerettighetene respektert i Jammu og Kashmir? »

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Kashmir utgjør et meget komplisert og betent politisk problem i forholdet mellom India og Pakistan. Det har vært den direkte årsak til to kriger og utgjør fortsatt en alvorlig trussel mot fred og stabilitet på det indiske subkontinent.

Det er dessverre også riktig at det forekommer mange og grove brudd på menneskerettighetene i Kashmir. Samtidig er det liten tvil om at disse overgrepene i hovedsak har sammenheng med den uløste konflikt mellom India og Pakistan.

De tre nevnte FN-resolusjoner er alle fra årene 1948 og 1950, dvs. vel 20 år før den siste krig mellom India og Pakistan i 1971-72. Denne krigen endte som kjent med Simla-avtalen av 1972, som pålegger partene gjennom fredelig dialog å komme fram til en endelig løsning av Kashmir-spørsmålet. Simla-avtalen, med sin understrekning av behovet for dialog mellom India og Pakistan, utgjør derfor også et viktig grunnlag for en normalisering av situasjonen i regionen.

Norske myndigheter mener i likhet med andre vestlige land at India og Pakistan har et særlig ansvar for å samarbeide med sikte på å finne en politisk løsning som alle berørte parter kan godta. Dette syn og vår bekymring for menneskerettighetssituasjonen i Kashmir har vi ved flere anledninger både tosidig og nylig også i FNs menneskerettighetskommisjon, gjort klart overfor myndighetene i de to land.

Det er neppe realistisk å forestille seg en vesentlig forbedring av menneskerettighetssituasjonen i Kashmir uten at det først er oppnådd en politisk løsning som både folkeflertallet i Kashmir og regjeringene i India og Pakistan kan leve med. Den eneste mulighet for en slik løsning synes å være en videreført og intensivert dialog mellom India og Pakistan på høyt politisk plan. I den forbindelse er det av største viktighet at voldshandlingene opphører, og at det innledes en genuin politisk prosess i Kashmir.

Athar Ali (RV): Jeg deler langt på vei utenriksministerens syn på denne saken. Men den massive undertrykkelsen og brutaliteten i Jammu og Kashmir har pågått i mange år uten reaksjoner eller noen form for protester fra den vestlige verden, inkludert Norge. Hvor mange mennesker skal være drept, hvor mange barn skal bli foreldreløse, hvor mange kvinner skal bli voldtatt, hvor lenge skal menneskerettighetene bli krenket, og hva er det som skal til før det internasjonale samfunn våkner og viser sitt politiske og moralske ansvar for folk i Kashmir? Kan statsråden fortelle meg hvorfor den norske regjeringen hittil ikke har engasjert seg i Kashmir-spørsmålet? Hva har de tenkt å gjøre, og på hvilken måte?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg redegjorde i mitt hovedsvar for de norske holdninger til disse spørsmålene, og jeg registrerte at spørgeren langt på vei delte disse synspunktene. Vi har ikke holdt disse synspunktene for oss selv, men gjort dem gjeldende både tosidig i forhold til India og Pakistan og i internasjonale organer og organisasjoner.

Jeg er opptatt av at de offisielle myndigheter i enhver sammenheng har et særlig ansvar for å overholde menneskerettighetene innenfor de områdene de kontrollerer, også når det gjelder en så kompleks situasjon som den vi har i Jammu og Kashmir. Norge tok for eksempel senest i januar dette år opp menneskerettighetssituasjonen i Jammu og Kashmir med indiske myndigheter. Fra norsk side oppfordret vi den 4. mars i år i et hovedinnlegg under FNs menneskerettighetskommisjon til økt respekt for menneskerettighetene i Jammu og Kashmir. Vi ønsker å videreføre dialogen med indiske myndigheter om disse spørsmålene. Vi vil også i fortsettelsen følge nøye med når det gjelder etterlevelsen av menneskerettighetene i hele det berørte området.

Athar Ali (RV): Jeg takker også for dette svaret.

Som utenriksministeren kjenner til, har Norge og den norske regjering spilt - og den spiller fremdeles - en viktig rolle for å få partene i Palestina-konflikten til å komme sammen og få til en avtale.

Mitt spørsmål er: Vil den norske regjeringen bruke sin erfaring og innflytelse til å få i gang forhandlinger om situasjonen i Jammu og Kashmir? Problemet er alvorlig, også fordi den politiske prosessen er stoppet. Jeg lurer også på om den norske regjeringen vil støtte kravet om at menneskerettighetene blir respektert, og at folk i Kashmir får selvbestemmelsesrett dersom det blir tatt opp i internasjonale fora.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Som det framgår av mitt svar, er det folkeflertallet i Kashmir, India og Pakistan som må finne en løsning som alle parter i området kan leve med. Jeg tror det har sin klare begrensning hva små land langt unna kan fortelle dem om hvordan vi skal gjøre dette.

Når det er sagt, er svaret på det andre tilleggsspørsmålet at vi selvsagt i alle sammenhenger hvor vi blir spurt, er opptatt av å bidra til løsninger enten gjennom norsk aktivitet i internasjonale organisasjoner eller på egne ben. Det som er typisk for Midtøsten-prosessen, er at partene selv har bedt Norge spille en rolle, og det har vi satt stor pris på. Det sier seg selv at det knytter seg noen ressursmessige og personlige begrensninger til hvor mange konflikter vi kan håndtere på akkurat samme måten uten at det har konsekvenser som er noe uoverskuelige. Men det betyr ikke at vi ikke er sterkt engasjert, sammen med mange andre land, i å finne løsninger i området som er i samsvar med helt elementære menneskerettslige og demokratiske krav.

Presidenten: Vi tek no opp spørsmål 21.