Vegard Bye (SV): Jeg har følgende spørsmål til utenriksministeren:

Hellas har innført en blokade av Makedonia. Dette skjer i en del av Europa der faren for utbrudd av ytterligere flere voldelige konflikter er overhengende. Videre er Makedonia et av de stedene hvor Norge er tungt inne med FN-personell.

Hvordan vil Regjeringen legge press på Hellas for å få landet til å oppheve blokaden av Makedonia?

Statsråd Bjørn Tore Godal: I likhet med en rekke land har Norge reagert med bekymring på det greske vedtaket om å nekte den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia bruk av greske havner. Som jeg pekte på i mitt innlegg i utenriksdebatten den 24. februar, kan den greske blokaden medføre en destabilisering som øker faren for spredning av konflikten i det tidligere Jugoslavia. Det er nettopp for å forhindre en slik utvikling FN har utplassert en UNPROFOR-kontingent, som det heter, i Makedonia, der Norge som kjent deltar.

Også EU-landene har reagert mot de greske tiltakene som et brudd på EUs ytre handelspolitikk og prinsippet om fri sirkulasjon av varer, noe som tør være kjent i salen fra tidligere diskusjoner. På oppdrag av EU har kommisjonær Hans van den Broek innledet mekling mellom partene. Fra norsk side støtter vi de tiltak EU har iverksatt.

Den 10. mars ble 80 tankbiler med olje sluppet over grensen til den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia. Det er forespeilet at ytterligere noen tankvogner vil slippe igjennom. Dette kan være skritt på veien til å oppheve blokaden.

Jeg vil minne om at det i lengre tid har vært et konfliktfylt forhold mellom Hellas og den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia. De underliggende spørsmål må løses gjennom dialog og samtaler mellom partene. Dette arbeidet ledes av FNs meklingsmann, den tidligere amerikanske utenriksminister Cyrus Vance, og har Norges fulle støtte. Hellas suspenderte i oktober 1993 disse samtalene.

Det er derfor med tilfredshet vi nå har erfart at disse samtalene er blitt gjenopptatt med Cyrus Vances mellomkomst. Vi støtter arbeidet til FNs mekler og EUs arbeid med tanke på å finne en politisk løsning. Det må også av hensyn til de eksisterende konflikter i regionen som sådan finnes løsninger som fjerner den iverksatte blokade. En fortsatt blokade er ikke egnet til å fremme de bredere målsettinger om fred og stabilitet i denne delen av vårt kontinent.

Vegard Bye (SV): Jeg takker utenriksministeren for svaret. Jeg synes det er grunn til å påpeke at selv om situasjonen i Makedonia er truende, og at en konflikt i Kosovo åpenbart vil kunne få dramatiske konsekvenser der, er det grunn til å legge vekt på at det tross alt foregår veldig sterke prosesser i retning av intern forsoning i Makedonia, og at landets koalisjonsregjering består både av makedonske og albanske representanter. Det er Hellas som gjennom denne blokaden utgjør den største trusselen i dag, kanskje faktisk en større trussel enn Serbia.

Det er viktig å legge vekt på at Hellas, i motsetning til Serbia, tross alt er en del av det gode selskap. Påstandene som er kommet fra gresk side om makedonske territoriale krav overfor Hellas, virker absurde, og jeg vil si at det spesielt er den greske opptreden, som kan fremme slike nasjonalistiske synspunkter i Makedonia. Derfor er det så viktig å legge press på Hellas nå.

Jeg har to tilleggsspørsmål. Det første går på hvorvidt Norge kan bruke blant annet Arbeiderpartiets forbindelser for å presse Hellas i denne retning. Det andre går på de FN-styrkene som fortsatt består med nordisk dominans, og den prosess som nå foregår, hvor en diskuterer den muligheten at USA ensidig kan overta dette ansvaret. Vil Norge fastholde den nordiske deltakelsen og forhindre at den mister sitt FN-preg?

Statsråd Bjørn Tore Godal: Som det framgår av mitt svar, deler representanten Bye og jeg mange av de samme bekymringer. Det er jo oppi det hele en trøst å vite at spørgeren, utenriksministeren og de fleste EU-landene her står på samme linje. Det bør bringe håp om en framdrift i saken i samsvar med de hensyn vi begge vektlegger. Jeg viser i den forbindelse til at Norge anerkjente den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia, og at diplomatiske forbindelser ble opprettet i 1993. Vi legger på norsk side stor vekt på å forankre den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia i internasjonale samarbeidsstrukturer og støtter opp om deres ønske om medlemskap i internasjonale organisasjoner.

Når det gjelder de militære avveininger med hensyn til hvor i det tidligere Jugoslavia norske styrker til enhver tid skal befinne seg, vil vi fatte våre beslutninger i samråd med Stortingets organer og etter eventuelle oppfordringer fra relevante myndigheter, som i vår sammenheng betyr FN.

Når det gjelder spørsmålet om vi vil bruke våre partipolitiske forbindelser, ser jeg det som litt upassende å stå her og si noe om hvordan det håndteres på partiplan.

Vegard Bye (SV): Min merknad angående FN-styrkene går på det at det nå foregår sonderinger om å overlate ansvaret for denne viktige operasjonen til amerikanske styrker. Det er så vidt jeg vet, første gang amerikanske styrker deltar i en FN-operasjon med en så liten grad av innflytelse som de gjør her. Det er viktig at å markere at FN-styrkene er reelle FN-styrker. Derfor er det så viktig at den nordiske kontingenten opprettholdes, og at man opprettholder et FN-nærvær og unngår at det blir en direkte USA-operasjon. Jeg ønsker her et litt klarere svar fra utenriksministeren.

Statsråd Bjørn Tore Godal: Vi oppfatter ethvert militært nærvær i det tidligere Jugoslavia, også i denne delen av det tidligere Jugoslavia, som et FN-anliggende. Enten avsender er den ene eller den andre, er legaliteten knyttet til fremmede styrkers opphold i hele området, noe som FN godkjenner som paraplyorganisasjon.

Når jeg ikke finner det riktig å binde meg til framtidige disposisjoner av samtlige FN-styrker i området, inkludert de som stormakter og andre måtte bidra med, er det fordi vi er i en situasjon hvor FNs sivile og militære ledelse gjerne vil forbeholde seg retten til å komme med innspill når det gjelder disponeringen av de samlede tropper i området. Og det betyr at ikke vi kan abonnere på en bestemt oppfatning til evig tid. Men jeg er enig med representanten Bye i at FN-nærvær i dette området og i denne staten er høyst nødvendig også i tiden som kommer.

Presidenten: Spørsmål 4 vil bli svart på etter spørsmål 35.