Paul Chaffey (SV): Jeg vil be fiskeriministeren svare på følgende spørsmål:

I Innst.S.nr.248 (1991-1992) om EØS-avtalen uttalte medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og KrF at « EFTA-landene ikke har godtatt prinsippet om at markedsadgang for EFTAs fiskevarer skal betales med avståelse av fiskeressurser i EFTA-landenes farvann. Ressurssamarbeidet er ikke en del av EØS-avtalen. »

Hvordan samsvarer dette med Regjeringens påstand nå om at Norge har avgitt « EØS-fisk » til EU i forhandlingene om medlemskap?

Statsråd Jan Henry T. Olsen: Jeg kan selvfølgelig ikke svare representanten Chaffey på vegne av Høyre eller Kristelig Folkeparti, men vil nøye meg med å uttale meg på vegne av Regjeringen og Arbeiderpartiet.

EØS-fisken » er et upresist uttrykk som fra tid til annen brukes når det refereres til det utvidede fiskerisamarbeidet mellom Norge og EU som Regjeringen har gjort utførlig rede for i St.prp.nr.102 (1991-1992).

Det framgår av proposisjonen at Norge og EU gjennom bilaterale forhandlinger kom fram til enighet om et utvidet ressurssamarbeid med utgangspunkt i fiskeriavtalen av 27. februar 1980. Enigheten ble bekreftet i en egen brevveksling 2. mai 1992. Det heter videre:

« Det utvidede ressurssamarbeidet er ikke en del av EØS-avtalen.

I medlemskapsforhandlingene er partene blitt enige om at EU for den såkalte cohesionsfisken eller tilleggstorsken blir tildelt en fast prosent på 1,57 av det årlig fastsatte fangstuttak allerede fra tiltredelsesdatoen. Dette betyr at det fiskemønstret som ville ha vært etablert etter perioden 1993-97, blir framskrevet til tiltredelsesåret 1995, og med noe høyere kvanta sammenliknet med forpliktelsene etter brevvekslingen fra 1992.

Paul Chaffey (SV): Jeg takker fiskeriministeren for svaret.

Nå skal ikke jeg gå inn i en diskusjon om størrelsen på kvotene, men jeg må si at jeg reagerer ganske sterkt på at Regjeringen og Jan Henry T. Olsen nå ser ut til å være så besatt av å få Norge inn i unionen at man er i stand til å bruke ethvert argument, og faktisk også stikk motsatte argumenter for medlemskap.

Det har vært mye snakk om « EØS-fisk » i det siste fra flere medlemmer av Regjeringen. Høsten 1992 og fram til ganske nylig var det viktig for Regjeringen å si at avgivelse av kvoter ikke var en del av EØS-avtalen, men en del av et bilateralt samarbeid. Nå, våren 1994, er det plutselig sånn at fiskekvoter var en del av EØS-avtalen, så man behøver liksom ikke å avgi noe mer enn det man allerede har gjort. Jeg synes ikke det inngir troverdighet og tillit å skifte argumentasjon 180 grader, og jeg har lyst til å spørre fiskeriministeren om han synes det er bra for EU-debatten at den blir ført på en sånn måte fra Regjeringen?

Statsråd Jan Henry T. Olsen: Jeg er enig i antydningen i den siste setningen fra representanten Chaffey, nemlig at vi skal ha en debatt som er så konkret og saklig som overhodet mulig.

Når det gjelder de fiskekvoter som vi snakker om, er det fiskekvoter som ble forhandlet fram bilateralt parallelt med EØS-avtalen, men som ikke er en del av EØS-avtalen. Samtidig vet vi at dette var noe som vi uansett ut fra den bilaterale avtalen var forpliktet til å tildele EF. Det vi gjorde da, var å bruke dette som et grep også i forhandlingene for å slippe å gi mer fisk.

Paul Chaffey (SV): Hvis vi går tilbake til høsten 1992 og de diskusjoner som var i Stortinget da både om EØS-avtalen og proposisjonen om fiskerisamarbeidet, var det delt innstilling i komiteen i begge, hvor Jan Henry T Olsens parti og Høyre og Kristelig Folkeparti var særdeles opptatt av å framstille det som om fiskerisamarbeidet ikke var en del av EØS-avtalen. Jeg kunne funnet fram mange andre sitater også fra de innstillingene som ble behandlet da.

For SV og Senterpartiet var det et poeng å si at det var en sammenheng mellom de ganske store økningene av kvoter og den EØS-avtalen som ble framforhandlet. Mitt oppfølgingsspørsmål til fiskeriministeren er: Har ikke den argumentasjonen som nå blir brukt fra Regjeringen, gitt SV og Senterpartiet rett i at det var en langt nærere sammenheng enn det Regjeringen var villig til å innrømme høsten 1992?

Statsråd Jan Henry T. Olsen: Det som er Chaffeys og SVs synspunkt på hva som skjedde i forbindelse med EØS-avtalen, ville være å si at det foregikk en kobling mellom marked og ressursavståelse. Det framgår at det ikke har vært slik kobling. Det var faktisk en selvstendig bilateral forhandling mellom Norge og EU som fant sted parallelt med EØS. Når vi da kommer i forhandlinger og oppdager at vi kan bruke dette elementet på en gunstig måte for Norge for å slippe å gi fra oss store kvanta, var det helt opplagt at vi måtte gripe den hansken.

Presidenten: Spørsmål 30 er allerede besvart.