Morten Lund (Sp): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

Erfaringer fra England viser at store fiskeressurser er kommet under utenlandsk kontroll ved at fartøyer med kvoter er kjøpt opp. EUs regelverk synes å gi små muligheter til å forhindre dette.

Hvilke konkrete avtaler er gjort i våre EU-forhandlinger for å forhindre slik kvotehopping?

Statsråd Jan Henry T. Olsen: Gjennom forhandlinger med EU har vi fått gjennomslag for at vi, i en overgangsperiode på tre år, kan opprettholde regler som krever norsk statsborgerskap for kjøp av fiskefartøy. La meg for ordens skyld legge til at vi i dag ikke har et absolutt krav om norsk statsborgerskap for å eie norske fartøy, idet utenlandske statsborgere bosatt i Norge i lang tid har vært likestilt med norske statsborgere i denne forbindelse.

Den frie etableringsretten er av grunnleggende betydning i EU. Likevel er etablering innen fiskeflåten et område hvor EU-retten aksepterer innskrenkninger i etableringsretten, idet man har godtatt regler som skal sikre en reell økonomisk forbindelse mellom den staten fartøyet er registrert i, og fiskefartøyet som sådan. Dette har sammenheng med systemet for kvotefordeling i EU, den såkalte relative stabilitet. Formålet med dette system for kvotefordeling er først og fremst og ivareta hensynet til den kystbefolkning og den industri som er avhengig av fiskeriene. Innen visse grenser aksepterer man regler om registrering av fiskefartøy som skal bidra til å realisere dette formålet.

Vi vil benytte den tiden overgangsperioden gir til å finne varige løsninger som ivaretar våre behov, og som samtidig er i samsvar med EU-retten. Jeg vil i denne forbindelse påpeke at EU-regelverket ikke er slik at det krever at vår lovgivning skal være åpen for enhver etablering innenfor fiskeflåten. Hovedkravet som stilles, er at man ikke skal diskriminere borgere av andre EU-land i forhold til egne statsborgere. Andre typer regler som begrenser adgangen til å etablere seg i fiskeflåten, vil ikke nødvendigvis være i strid med diskrimineringsforbudet.

Her gir vårt regelverk og vår fiskeripolitikk større muligheter enn for eksempel det engelske regelverket synes å gi, ikke minst ved at vi har som et hovedprinsipp at fiskefartøyene skal være eid av aktive fiskere. Dette kravet vil kunne opprettholdes og vil etter min vurdering kunne være et godt egnet redskap til å forhindre kvotehopping.

Vi vil også kunne videreføre en rekke andre regler som ikke diskriminerer ut fra nasjonalitet, men som i praksis vil ha en begrensende effekt i forhold til kvotehopping. Jeg tenker her for eksempel på vårt konsesjonssystem og på muligheten for stille krav som skal ivareta ressurs-, distrikts- og regionalpolitiske hensyn.

Vi arbeider nå med et forslag til ny lov om retten til å delta i fisket. Dette lovutkastet vil inneholde ulike regler som kan motvirke kvotehopping.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret, og det skal bli spennende å se hva det fiskeriministeren forteller om, fører til. Det vi vet, er i hvert fall at hvis 10 prosent av den norske flåten kommer på utenlandske hender - slik det har blitt i England i løpet av kort tid - kan det bety mer enn 100000 tonn torsk mindre til norske fiskere og trolig til norsk industri. Det synes jeg er en katastrofe.

I England har de kjempet imot dette ved at de har kunnet lage et eget nasjonalt lovverk, men de har kommet til kort overfor de overordnede EU-reglene. Engelskmennene har mer erfaring med dette enn vi har. Gang på gang har spanjolene og nederlenderne hatt mest å by for båt og bruk, og de spanske mannskapenes lave lønninger har vært en av årsakene til at de har kunnet by så høyt. Ellers er det ikke bare et spørsmål om lovverk, det er også et spørsmål om vilje til å bruke lovene for å hindre markedskreftene, og slik vilje har vært mangelvare i Norge i den senere tid.

Mitt tilleggsspørsmål er: Vil de politiske erklæringene som er gitt i Brussel, være nok til å hindre spansk oppkjøp, direkte eller gjennom et norsk stråselskap, hvis det spanske budet er dobbelt så høyt som det norske?

Statsråd Jan Henry T. Olsen: I hvilken grad det er mulig å stoppe dette gjennom stråselskaper, der nordmenn opptrer som representanter for andre, er en sak som jeg ikke kan svare på. Det er jo en sak som det ville være aktuelt også å stille spørsmål om i dagens Norge.

De erklæringene vi har fått, er myntet på at de både skal knytte tettere band mellom flåte og vår egen kyst, ut fra begrepet « real economic link », som er et begrep som er kjent innenfor EU-retten, og foreta de regelendringene her hjemme som skal hindre kvotehopping.

Årsaken til at kvotehopping, til tross for det det er snakk om vi skal gjøre, ikke kommer til å bli noe problem, er at en industri i Norge som får full tollfrihet fra dag én, vil være så konkurransedyktig - og det merker vi også på frykten ute i Europa - i forhold til industri ute i Europa at det vil lønne seg for båtene å levere direkte til norsk industri til videreforedling her. Det andre elementet er at vi har en såpass god ressurssituasjon for våre båter, den havgående flåte, som egentlig er den som eventuelt skulle være gjenstand for kvotehopping, at prisen vil bli så høy at det antakelig ikke vil være mulig, om de hadde anledning til det, å drive kvotehopping.

Morten Lund (Sp): Dette høres bra ut, men det er usikkerhet med det. Vi vet at Regjeringen i EU-forhandlingene har sagt seg villig til å gi bort råderetten over naturressursene, men så har de prøvd å kjempe tilbake en liten flik av dette.

For å bidra til et effektivt fungerende marked for de rikeste landene, har vi også tilbudt oss å gi bort det som ble norsk hav i 1977. Og det er et areal som er fire ganger så stort som det landarealet vi har. Det kan bli EU-hav. Vi har betalt med mye penger, mer enn noen andre for å bli med i EU, og vi har også betalt med naturressurser. Det har aldri noen gjort før. Jeg tror det vil bli vanskelig å selge dette som en stor seier.

Jeg har et spørsmål til: Hvis en nå er så sikker på at de smarte formuleringene fra Brussel gir all makt til Norge over fiskeressursene, hvorfor kan det ikke da gå an å få en varig og juridisk bindende avtale om dette, kanskje til og med skriftlig, og skrevet på et norsk som vanlige folk greier å forstå?

Statsråd Jan Henry T. Olsen: Jeg syns det var gledelig at representanten Morten Lund uttrykte seg slik: « Dette høres bra ut. »

I forhold til det han snakket om som går på forvaltning og råderett, vil jeg si følgende: Vi får nedfelt våre fiskerettigheter, våre eierandeler i traktaten. I tillegg har vi en meget sterk erklæring fra hele EU om at det både for Norge og for EU er viktig at dette fordelingsprinsippet som man har i dag, relativ stabilitet, blir lagt til grunn i framtida.

I tillegg har vi altså ved siden av at vi skal gjøre den jobben på forvaltningssiden fram til 1998, inklusiv Russland, å sette av totalkvote, har vi fått en ikke-tidsbegrenset erklæring som faktisk beskriver i detalj hvordan forvaltningsregimet skal foregå i framtida i nordlige farvann. Og det er en erklæring som er bygd på de flerbestandsprinsippene som allerede brukes i dag, og som legger til grunn at man skal følge den praksis som den norsk-russiske fiskerikommisjon har lagt til grunn, og som egentlig blir akkurat det samme regime forvaltet framover som i dag.