Athar Ali (RV):

Ved Trondheim Alders- og Sykeheim har noen pleiere offentlig kritisert forhold ved sykeheimen. De har nå fått beskjed om at de har mistet sine stillinger ved institusjonen. Helseministeren har uttalt at en ansatt i helsesektoren har rett og plikt til å melde fra om kritikkverdige forhold.

Hva vil helseministeren gjøre for at ansatte som gjør sin plikt, ikke skal rammes av represalier?

Statsråd Werner Christie: Jeg har ved flere anledninger hevdet at helsepersonell har både rett og plikt til å melde fra om mulige kritikkverdige forhold i helsetjenesten. Utgangspunktet for det må likevel være at slike spørsmål først tas opp på den enkelte arbeidsplass tjenestevei. Både ledelse og ansatte innen helsesektoren har selvfølgelig ytringsfrihet på linje med alle andre, men må også like selvfølgelig opptre ryddig og følge ordinære regler som gjelder i arbeidslivet, gå tjenestevei før de eventuelt går ut i media.

Når det gjelder den konkrete saken ved Trondheim Alders- og Sykeheim, kan Trondheim kommune, sentrum distrikt, opplyse at ingen er oppsagt i kommunen, men et fåtall personer - tre stykker - som tidligere var ansatt ved syke- og aldershjemmet, har fått tilbud om annen jobb i kommunen etter enighet mellom administrasjonen og arbeidstakerorganisasjonene. Etter de opplysninger vi har fått om saken, har konflikten ved alders- og sykehjemmet vært en ren personalkonflikt og ikke dreid seg om ytringer vedrørende uholdbare forhold ved institusjonen. Det fremgår også at tillitsvalgte aksepterer den løsningen denne saken nå har fått.

Jeg minner om at fylkeslegen innen sitt område fører tilsyn med at helsetjenesten drives forsvarlig. Ifølge fylkeslegen i Sør-Trøndelag har man ikke fått melding fra pasienter eller pårørende om forhold som kan gi grunn til å anta at driften ved Trondheim Alders- og Sykeheim er faglig uforsvarlig. Dersom det skjer, vil fylkeslegen i samsvar med sine plikter selvfølgelig undersøke saken, sørge for at den blir tilstrekkelig belyst, og tilse at de ansvarlige finner en akseptabel og hensiktsmessig løsning.

Dersom det etter en eventuell domstolsbehandling skulle vise seg at helsepersonell ikke kan ta opp kritikkverdige forhold med sin arbeidsgiver uten å risikere sine stillinger, vil jeg selvfølgelig ta dette problemet opp blant annet med kommunal- og arbeidsministeren.

Athar Ali (RV): Jeg takker for svaret.

Så vidt jeg vet, har de ansatte ved Trondheim Alders- og Sykeheim prøvd å ta opp en del kritikkverdige forhold ved sykehjemmet i lang tid, uten å få gehør for sine synspunkter. Jeg synes dette er et klart og grovt eksempel på at de ansatte som sier fra om kritikkverdige forhold, møtes med trusler om oppsigelser eller represalier. Etter min mening kan det ikke være sånn at helseministeren som øverste myndighet på en måte kan fraskrive seg ethvert ansvar når idébildet om den åpne helsesektoren sprekker. Dersom disse truslene fortsetter, og de ansatte opplever at de faktisk blir truet på grunn av at de har stått fram, hva vil da helseministeren gjøre for å undersøke denne konkrete saken?

Statsråd Werner Christie: Som jeg gav uttrykk for, har jeg allerede undersøkt denne konkrete saken og fått forsikringer om at den er løst med enighet mellom arbeidsgiversiden og de ansattes representanter. Stort lenger kan man ikke forlange forsikringer om at ting er i orden. Det ville være uhørt om en statsråd på tvers av arbeidstakernes organisasjoner grep inn i en konflikt.

Vi finner også grunn til å minne om at fylkeslegen har et løpende tilsyn med dette og vil orientere seg om saken betinger ytterligere tilsyn eller inngrep fra vår side. Han opptrer da på statens og helseministerens vegne i denne sammenheng.

Jeg vil også minne om at det det her dreier seg om, tilsynelatende er en konflikt mellom personalet, som da først og fremst vedrører arbeidsgiveren. Tilsynslegen, som er part i saken, sier ifølge Adresseavisen 10. mars 1994 at brukerne av hjemmet ikke lider noen overlast. Det er jo også betryggende.

Presidenten: Vi tar så opp spørsmål 33.