Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg har følgende spørsmål til handelsministeren:

I en rapport 9. mars 1994 fra EU-Rådets sekretariat om resultatet av forhandlingene om Finlands, Sveriges og Norges medlemskap i EU heter det at « dette innebærer at disse landene skal avskaffe sine alkoholmonopoler med hensyn til fremstilling, import og engrossalg ». Dette står i sterk motstrid til de opplysninger som handelsministeren tidligere har gitt Stortinget.

Har Regjeringen likevel forlatt tidligere forhandlingsposisjoner om Vinmonopolet?

Statsråd Grete Knudsen: Svaret på spørsmålet er nei. Vinmonopolet har heller ikke vært noe forhandlingstema - bare for å starte med det.

EU-Rådets formannskap har som en foreløpig presentasjon sett fra sin side når det gjelder forhandlingene, i samarbeid med Kommisjonen utarbeidet en foreløpig rapport som er datert den 9. mars 1994, til Europaparlamentet. Rapporten redegjør for hovedtrekkene i forhandlingsløsningene med Østerrike, Sverige, Finland og Norge. Her hevdes det at forhandlingsresultatet innebærer at de nordiske landene vil avskaffe sine produksjons-, import- og engrosmonopoler. Det vises til at Kommisjonen for sin del ikke vil gå imot detaljmonopolene forutsatt at de ikke diskriminerer medlemsstatenes produkter.

La meg understreke at Norge aksepterer å tilpasse lovgivningen til EUs regelverk, altså de ikke-diskriminerende reglene. Rapportens fremstilling av forhandlingsresultatet står for formannskapets regning.

Jeg vil understreke at Norge, i motsetning til Sverige og Finland, ikke har inngått en brevveksling med Kommisjonen om å avvikle import-, engros-, eksport- og produksjonsmonopolet. Vi har imidlertid forpliktet oss til å gjennomføre de forandringer som er nødvendige for å påse at våre regler er i overensstemmelse med EU-reglene. Dette har vi allerede påtatt oss gjennom EØS-avtalen. Et eventuelt EU-medlemskap bringer oss dermed ikke i noen ny situasjon. Dette viser for øvrig Kommisjonen til i brev av 23. februar 1994.

Regjeringen har altså ikke endret sitt standpunkt vedrørende Vinmonopolet under forhandlingene.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Det er jo klargjørende at Regjeringen ikke har forandret standpunkt. Men hvis en har begitt seg inn i en forhandlingsprosess som medfører endringer i det norske vinmonopol med hensyn til import- og engrossalget, hjelper det ikke så mye om Regjeringen mener at den har fastholdt sitt standpunkt. Det er selvsagt frykten for dette som foreligger.

Nå sa handelsministeren at Vinmonopolet ikke har vært noe forhandlingstema. Det har i hvert fall vært et tema i den grad at det medførte en brevveksling, hvor Norges forhandlingsleder besvarte et brev fra EUs side der EU viste til at Sverige og Finland hadde akseptert bortfallet av import- og engrosmonopol. De to avtalepartene har altså tydeligvis helt ulike oppfatninger av hva denne brevvekslingen innebærer. I seg selv er dette en svakhet, og det skaper en usikkerhet omkring Vinmonopolets framtid som er ytterst uheldig.

Jeg må spørre igjen: Hvordan kan handelsministeren forklare at det foreligger to stikk motsatte oppfatninger av hva som her har skjedd?

Statsråd Grete Knudsen: Det har vært kjent svært lenge at ulike medlemmer av både Kommisjonen og Rådssekretariatet har hatt sine oppfatninger av de nordiske monopolene, så det er i tilfelle ikke noe nytt.

Når det gjelder hvilken status denne rapporten som har gått til EU-parlamentet, har, er det vel nok å si at den er en foreløpig rapport. Det som nå gjøres, er at hvert land går igjennom sine tekster om hva en er enige om på hver side, slik at en skal komme fram til de endelige tekstene. Når en går tilbake til vår ordning og ser på korrespondansen og den ordning som Sverige og Finland selv har ønsket, vil en for det første se at vår vinmonopolordning er en annen, med en liten eksport. Vi har hele veien stått på at vi skal opprettholde det samlede vinmonopolet vårt, men at vi skal gjøre det ikke-diskriminerende, i motsetning til Sverige og Finland, som selv tok initiativ til en brevveksling for å redusere de andre delene av sitt vinmonopol, nettopp fordi de hadde en høy grad av egeneksport.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg vil få takke statsråden for de svar hun har gitt.

Jeg håper selvsagt i det lengste at hun har rett i sin oppfatning på dette punkt, og at de forskjeller som eksisterer mellom Norges vinmonopolordning på den ene side, og Systembolaget i Sverige og Finland på den annen, er så avgjørende at en kan komme ulikt ut med hensyn til import- og engrosmonopolet. Men det er altså et faktum at det står to klart ulike oppfatninger mot hverandre når det gjelder konsekvensen av den brevveksling som Norge og EU her har foretatt, og jeg blir dessverre nødt til å notere meg dette som et av flere svake punkter i Regjeringens forhandlingsresultat med EU.

Mitt siste tilleggsspørsmål vil da være: Føler statsråden seg etter forhandlingene trygg på at det norske Vinmonopolet kan bestå, ikke bare med tanke på detaljsalget, men også import- og engrossalget, som statsråden tidligere som sosialminister sterkt forsvarte viktigheten av å beholde?

Statsråd Grete Knudsen: For det første må jeg gjenta at denne rapporten som er gått til EU-parlamentet, er en foreløpig rapport som står for formannskapets regning. For det andre: Når man begynner å bli mer spissfindig med ordene, er det ulike valører i uttrykket « imply », som antakelig blant annet er det representanten Bondevik henviser til. For det tredje: Om jeg er engstelig for hvorvidt vårt vinmonopol kommer til å eksistere videre også ved et eventuelt EU-medlemskap, består min engstelse i at Vinmonopolet ved sin omorganisering selv ikke greier å arbeide på en slik måte at alle deler er ikke-diskriminerende. Det betyr at det ansvaret nå ligger på vår side. Det haster med å få gjennomført disse omorganiseringene, slik at det ikke kan ligge an til at vi kryssubsidierer den ene delen av vårt vinmonopol mot den andre, for dette dreier seg i det hele om en paragraf der det dreier seg om ikke-diskriminerende konkurranse, og derfor ligger det ansvaret nå hos Vinmonopolet og oss.