Eva R. Finstad (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

Ifylgje oppslag i media har russarane brote forhandlingane om tilbaketrekking av sine troppar i Estland. Utviklinga i Baltikum vedkjem også norske sikkerhetsinteresser.

Kva vil utanriksministeren gjera i denne saka?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Estland og Russland hadde siste forhandlingsrunde den 2. mars. På russisk side trakk man da tilbake tilbudet om at russiske tropper skulle være ute fra Estland innen 31. august 1994, da det etter russisk syn ikke ble oppnådd enighet om rettigheter for pensjonerte militære, nulløsning for kompensasjon for sovjetstyrkenes miljøskader og estisk bidrag på 23 millioner USdollar til husbygging for de hjemvendte russiske soldater.

Dette skapte en vanskelig situasjon i forhandlingene, men det ble ikke noe brudd - la meg understreke det. Den 18. forhandlingsrunde skal etter planen finne sted i Moskva i tiden 5. - 6. april.

Det er selvsagt at russiske styrker ikke kan forbli i Estland mot landets vilje. For små land er det avgjørende at dette grunnleggende folkerettslige prinsipp etterleves. Jeg vil også vise til den uttalelse som de nordiske statsministre kom med i Stockholm den 7. mars, hvor de understreker at det er av største viktighet at tilbaketrekningen av russiske soldater er sluttført innen 31. august dette år. Dette standpunkt har vi også meddelt representanter for Russland og Estland.

Regjeringen mener også det er uakseptabelt at det stilles vilkår for tilbaketrekningen. En avtale om en hurtig tilbaketrekning vil også kunne lette anstrengelsene ved å løse andre utestående spørsmål.

Det er viktig at partene nå viser nødvendig vilje til dialog og samarbeid. Vi har overfor begge parter gitt uttrykk for at uavklarte spørsmål best kan løses i direkte kontakt og forhandlinger mellom partene.

I denne forbindelse vil jeg benytte anledningen til også å hilse velkommen avtalen av 14. mars mellom Latvia og Russland om tilbaketrekning av russiske tropper før 31. august 1994 og om sosiale garantier for russiske militære og pensjonister. Avtalene er et viktig bidrag til å få en full tilbaketrekning av russiske tropper fra Baltikum. Tilbaketrekningen av russiske styrker er også av stor betydning for sikkerheten og stabiliteten i Nord-Europa og Østersjøregionen. En avtale mellom Estland og Russland vil være et viktig bidrag til et godt forhold mellom de to land og til samarbeidsklimaet i hele regionen.

Eva R. Finstad (H): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er glad for de uttalelsene utenriksministeren kommer med om at det er selvsagt at russiske styrker ikke kan forbli i Estland mot landets vilje, og at den norske regjering mener det er uakseptabelt at det stilles vilkår for tilbaketrekningen.

Det er også viktig at partene viser nødvendig vilje til dialog og samarbeid. Det er ikke mye av det russiske forsvaret tilbake i Estland, men det som er litt av et problem, er at de troppene som er der, for eksempel marinehovedkvarteret, er plassert nær Estlands parlament. Likeledes er den 144. motoriserte rifledivisjonen også plassert i nærheten av Tallinn, noe esterne ser som en stor trussel.

Når man ønsker vilje til dialog og samarbeid, er det heller ikke positivt det de russiske troppene gjør når de forlater et område - jeg har vært i Paldiski og sett hvordan de ødelegger det de reiser fra. Alt som kan ødelegges, blir ødelagt. Det er ikke med på å skape en god dialog, men jeg håper likevel at det kan bli det.

Når det gjelder Norges bidrag til å få trukket troppene ut av Estland, nemlig de 40 millioner kr som er bevilget til husbygging for russiske offiserer som skal trekkes tilbake fra Estland, vil jeg spørre utenriksministeren: Hvordan er situasjonen nå? Kan man bruke det tilbudet fra Norge til å å få til en løsning uten at Estland vil bli avkrevd midler for å bygge hus til estiske offiserer? Hvordan ser utenriksministeren på det?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg er enig med representanten Finstad i at det er bekymringsfulle trekk knyttet til situasjonen i de baltiske land. Men det er nok av ting å se svart på her i livet, så vi må også glede oss over de positive tingene som skjer. Når vi i løpet av forholdsvis kort tid har fått fullstendig russisk tilbaketrekning fra Litauen, og nå har fått en avtale om det samme i Latvia, har vi kommet et godt skritt videre. Det kan ikke være noen tvil om hvilken vei denne utviklingen går. La oss ikke glemme det oppi begredelighetene.

Jeg er enig i at det er bekymringsfullt at status for Estland er den både spørreren og jeg er enige om i spørsmål og svar. Vi har tatt opp disse spørsmålene også med behørige russiske myndigheter. Det er riktig som representanten Finstad er inne på, at det er avsatt 40 millioner norske kroner til husbygging for russiske offiserer som skal trekkes tilbake fra de baltiske stater. Vi har fra norsk side oversendt et forslag til en rammeavtale til de russiske myndigheter, og vi venter fortsatt på et svar. Saken ble omtalt av forsvarsminister Kosmo da forsvarsminister Gratsjov fra Russland var her for ikke så lenge siden, og han ville følge den opp. Jeg tok også spørsmålet opp i min samtale med den russiske forsvarsminister. Så snart en avtale er inngått, vil vi fra norsk side være klar til å starte arbeidet. Jeg er derimot ikke sikker på at det ville være et konstruktivt bidrag nå å si at hvis ikke dette skjer nøyaktig på den måten som vi ønsker, og akkurat så fort som vi ønsker, trekker vi pengene tilbake. Jeg er ikke sikker på om det ville være en effektiv strategi i det forhåpentligvis konstruktive spor vi nå er inne i, i forhold til de russiske myndigheter.

Eva R. Finstad (H): Jeg takker utenriksministeren for svaret.

Jeg sier ikke at man skal trekke disse pengene tilbake hvis man ikke får det slik man vil ha det, for i forhandlinger må man alltid ta og gi. Men jeg tenker litt på fremdriften når det gjelder å få bygd disse husene, og også på å få koblet det til de forhandlingene og de samtalene man eventuelt vil ha, og bruke det på en konstruktiv måte. Det tror jeg det kan være muligheter for.

Mange har hevdet at utviklingen i Baltikum vil være en prøvestein på Russlands utenrikspolitiske intensjoner. Det er også kommet uttalelser fra en del ansvarlige russiske politikere om Russlands forhold til det nære utland og antakelser om en russisk rett, en slags politimyndighet i form av rettsbevarende styrker på tidligere sovjetisk territorium. Det virker ikke positivt. Men jeg ser ikke bort fra at det, som utenriksministeren sier, skjer positive ting, at man skal være glad for det og at man skal bygge videre på det. Selvsagt skal man det. Men også for Norges sikkerhet har det betydning, så de uttalelser som kommer, for eksempel fra utenriksminister Kosyrev, virker ikke særlig positive. Jeg håper jeg kan få en uttalelse fra utenriksministeren om hvordan han tolker dette.

Men det viktigste fremover, slik jeg ser det, er selvsagt å få til en samtale der man trekker frem det Norge kan bidra med, som positivt, og få en fortgang i arbeidet med å trekke tilbake det russiske forsvaret fra Estland. Det er helt nødvendig. Jeg ser også den uttalelsen som er kommet fra Nordisk Råd, fra det møtet som var nå nylig, som svært positiv. Den kan være med på å påskynde denne utviklingen.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Som jeg nevnte i mitt svar på representanten Finstads første tilleggsspørsmål, har både forsvarsministeren og undertegnede tatt dette opp med den russiske forsvarsminister, og vi ser det slik at det er å vektlegge dette meget sterkt fra norsk side. Det er ikke så mange andre muligheter som gjenstår hvis vi snakker om å behandle dette på høyt russisk nivå. Den russiske forsvarsminister er her selvsagt en nøkkelperson.

Vi kommer imidlertid ikke til å forsømme noen anledning til å gjenta våre anstrengelser i samsvar med hovedlinjene i det svaret jeg har avgitt.