Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille finansministeren følgende spørsmål:

Finansministeren har uttalt at dersom Norge blir stående utenfor EU, vil det bety kapitalflukt og renteoppgang.

Hva mener finansministeren med dette?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: I forbindelse med pressekonferansen på Halvorsbøle forrige mandag sa jeg - ifølge referat i avisene: « Hvis en bedrift har valget mellom å investere i et Norge utenfor EU og i et Sverige innenfor EU, kan konklusjonen fort bli at investeringen skjer i Sverige. Og hvis alle våre handelspartnere står i EU, mens vi er utenfor, vil vi bli mer sårbare på valutasiden. Jeg ser ikke bort fra at vi da må betale en risikopremie i form av høyere rente. »

Av enkelte er dette blitt framstilt som om jeg skremmer med kapitalflukt dersom vi blir stående utenfor EU. Skremselsbilder har lite i EU-debatten å gjøre - fra begge sider. Det jeg har pekt på, er at dette stiller oss overfor en viktig utfordring vi må forholde oss til enten vi mener det ene eller det andre om EU-medlemskapet. Og det stiller krav til vår økonomiske politikk uansett - disse kravene blir ikke mindre om vi velger å stå utenfor EU.

Viktige deler av grunnlaget for en stabil økonomisk utvikling med for eksempel lave renter blir lagt på hjemmebane. Lav kostnadsvekst, gode statsfinanser og stabile valutaforhold er viktige bidrag til et lavt rentenivå som styrker grunnlaget for investeringer og dermed sysselsettingen. Men også andre biter må være på plass for at vi i Norge skal greie å holde et lavt rentenivå og et godt investeringsklima.

En av disse er Norges evne til å tiltrekke seg investeringer i forhold til andre land. EØS-avtalen hjelper oss i riktig retning, men et EU-medlemskap vil etter mitt syn hjelpe oss enda lenger. Regjeringen vil arbeide hardt for å få EØS-avtalen til å fungere etter forutsetningene også om Norge og Island skulle bli de eneste EFTA-landene som blir igjen i EØS. Men denne jobben blir etter mitt syn tyngre dersom Sverige, Finland og Østerrike ikke er med. Det avgjørende for investeringsnivået er at de som skal foreta mer langsiktige investeringer, føler seg like trygge på å investere i EØS-området som i EU. Det har vi ingen garanti for.

Et annet forhold er at EU-landene nå legger opp til et betydelig mer omfattende indre samarbeid om den økonomiske politikken enn hva som var bildet da EØS-avtalen kom i stand.

Vi har også, ikke minst i løpet av de to siste årene, blitt minnet om nødvendigheten av stabile valutakursforhold og ikke minst om hvor sårbart et lite land er som følge av valutauro, selv om dette skyldes forhold som ikke ligger i vår egen økonomi.

Vi kan vente at det framover blir mer stabile valutaforhold, og at tilknytning til det europeiske valutasamarbeidet vil gi den norske kronen en forankring som også vil kunne bidra til lav rente.

Vi kommer inn i en annen situasjon i valutamarkedene dersom vi som ett av svært få land blir stående utenfor en framtidig valutaunion. Den usikkerheten vi i dag ser når det gjelder utviklingen i valutamarkedene i Europa, vil da ha forsvunnet, og det er fare for at den norske kronen blir en mindre attraktiv plasseringsvaluta i forhold til den felles europeiske valutaen. Dermed vil også kronen være mer utsatt for spekulative angrep og verdisvingninger. For meg har dette vært avgjørende i mitt syn på det framtidige økonomiske og pengepolitiske samarbeidet i Europa.

Det vil ikke være umulig, men veldig krevende å kompensere sårbarheten med enda lavere kostnadsvekst og enda sterkere statsfinanser. Det vil altså ikke være noen lett veg å gå - ved å stå utenfor et nærmere europeisk samarbeid.

Avgjørelser som blir tatt i EU, vil uansett få stor betydning for norsk økonomi. Og uansett vil det være i vår interesse å holde orden i vår økonomi. Både innenfor og utenfor EU er det viktig at vi styrker vår økonomiske handlefrihet gjennom lave budsjettunderskudd, lav pris- og kostnadsvekst, lavest mulig statsgjeld og lave renter. Dette er det faktisk bred enighet om, uansett det syn en måtte ha på et eventuelt norsk EU-medlemskap.

Kristin Halvorsen (SV): Finansministeren nedtoner språkbruken i svaret sitt til meg her i dag - også i det valgte sitatet fra hva som faktisk ble sagt på den nevnte pressekonferansen. Men innholdet i sitatet og i det svaret som gis her, er jo sånn at det er forståelig at en journalist lager den overskriften at finansministeren truer med kapitalflukt og renteøkning dersom Norge blir stående utenfor EU. Jeg vil si det var i tråd med god presseskikk å lage den overskriften.

Da vil jeg bare minne finansministeren om en viktig ting. Det er jo sånn at det ser ut til å bli nei-flertall ved en folkeavstemning, i hvert fall hvis den skulle være i dag. Utfallet er fremdeles åpent, men det er meget stor sannsynlighet for at det blir et nei-flertall. Hvis finansministeren presenterer såpass dystre fremtidsutsikter for Norge utenfor EU, kan det gå troll i ord. Det er nemlig ingen realøkonomiske grunner til at man skulle velge ikke å investere i Norge eller til at renten skulle gå opp. Her dreier det seg om spekulantenes psykologi. Mener ikke finansministeren at dette kan brukes av ja-siden på en meget uheldig måte i tida framover?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Min oppgave som finansminister er blant annet å peke på de utfordringer som vi måtte stå framfor i norsk økonomi i årene framover. Her har jeg pekt på en viktig utfordring - det fins mange andre - og mitt hovedpoeng er at enten vi blir medlemmer av EU eller ikke, vil det like fullt stilles store krav til hvordan vi utformer den økonomiske politikken. Jeg vil peke på et par eksempler.

I løpet av de neste fire årene vil staten bygge ned sin formue og komme i en posisjon der staten får nettogjeld som følge av store budsjettunderskudd. Samtidig vil Norge bygge opp sine fordringer og få store nettotilgodehavender. Vår viktigste utfordring blir da: Hvordan skal vi få disse pengene investert slik at vi kan skape trygghet for arbeid og velferd i Norge? Jeg har pekt på et forhold som jeg mener er ganske avgjørende, og det er at de som skal ta beslutninger om investeringer, må føle trygghet for de investeringene de måtte gjøre i Norge. Det er det jeg har pekt på.

Jeg mener vi får større trygghet for at slike investeringer vil skje i Norge dersom vi blir med i et utvidet europeisk samarbeid, enn om vi blir stående utenfor.

Kristin Halvorsen (SV): Finansministeren snakker om de som skal investere, og spekulantenes trygghet. Det er jo ikke et spørsmål om hva som faktisk er realøkonomiske sannheter om norsk økonomi. Dermed bidrar finansministeren til å beskrive en psykologi for spekulanter og investorer som ikke har noe med virkeligheten i økonomien å gjøre.

Hva er sant om utenlandsinvesteringer, for eksempel i Norge? - Det som er sant, er at vi er et land med meget høy utenlandsk eierandel i norske selskaper, og at det har økt fra 15 prosent til nesten 30 prosent på de siste sju åra utenfor EU. Det som er sant, er at i det øyeblikket vi frikoblet oss fra ecu og EFs valutasystem, falt renten og den falt meget betydelig.

Jeg må da få spørre finansministeren om følgende: Er det slik at når vi nå på møte etter møte kommer til å få slengt i fleisen at finansministeren mener det vil bli kapitalflukt og renteoppgang dersom Norge ikke kommer med i EU, så kan jeg si at finansministeren har sagt fra Stortingets talerstol at det ikke er sant og er skremselspropaganda?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Dette er en lang debatt, og det vil bli rik anledning til å komme tilbake til mange sider ved den.

Jeg vil be representanten Halvorsen om ikke å blande kortene. Det jeg snakker om, er ikke spekulanter. Det jeg snakker om, er norske bedrifter og andre seriøse norske investorer som står framfor valget om de skal investere i velferd og sysselsetting i Norge eller foreta investeringer i et annet land. Det er den utfordringen jeg har pekt på, og det er da jeg sier at i en slik valgsituasjon vil de spørre seg selv: Hva slags trygghet vil jeg ha for mine investeringer i Norge framfor for eksempel å investere i nabolandet Sverige, som eventuelt er medlem av EU? Det er den utfordringen jeg har pekt på.

Jeg tror den beste måten å komme spekulanter til livs på, er - det er forresten to måter, og den ene er å sørge for å ha skikkelig orden i eget hus og i egen økonomi. Men faktisk er det aller viktigste å komme innenfor rammen av et bredt valutapolitisk samarbeid som gjør at spekulantene knekker ryggen ved å gå til angrep på en økonomi som den norske.