Eilef A. Meland (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

I et intervju med Stavanger Aftenblad den 5. mars 1994 redegjør kommunal- og arbeidsministeren for hvilken distriktsstøtte avtalen med EU inneholder. Statsråden kan imidlertid ikke svare på hvilke deler av de nåværende distriktspolitiske virkemidler som må avvikles.

Kan Norge i henhold til avtalen med EU opprettholde ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift?

Statsråd Gunnar Berge: Regionalpolitikken har vært et av Regjeringens høyt prioriterte områder i medlemskapsforhandlingene med EU. Tre problemstillinger har vært sentrale: for det første Norges krav om høyeste prioritet for de fire nordligste fylkene innenfor strukturfondene, for det andre gode løsninger for strukturfondsstøtte for distriktene i Sør-Norge gjennom de såkalte målområdene 2 og 5b, og for det tredje mulighetene for å videreføre og videreutvikle en nasjonal distriktspolitikk.

Strukturfondsordningen for de fire nordligste fylkene har vært forhandlet med EUs medlemsland, og resultatet er som kjent positivt. Utpeking av områder for støtte gjennom mål 2 og 5b er EU-kommisjonens ansvarsområde og forhandles derfor ikke med medlemslandene. Det samme gjelder den nasjonale distriktspolitikken, herunder differensiert arbeidsgiveravgift. De områder som er kommisjonens ansvar, er ikke ferdigbehandlet.

Vedrørende den nasjonale distriktspolitikken har spørsmål omkring virkeområde og virkemidler innen norsk distriktspolitikk vært drøftet med kommisjonen. Disse drøftingene har også omfattet ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Det gjenstår fortsatt enkelte avklaringer før de endelige resultatene av disse drøftingene kan legges fram. Så langt tyder alt på at det vil være mulig å opprettholde ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Jeg forventer at resultatet av drøftingene vil kunne foreligge i løpet av noen få uker.

Avslutningsvis vil jeg også peke på at et flertall i Stortinget under behandlingen av St.meld.nr.33 (1992-1993), By og land hand i hand, gav sin tilslutning til at Regjeringen vurderer om det er grunnlag for å vri virkemiddelbruken noe fra generell arbeidskraftstøtte, slik vi har i den reduserte arbeidsgiveravgiften, over til mer selektiv støtte til kompetanseutvikling og kapital eller til en mer selektiv arbeidskraftstøtte. En slik vurdering starter i inneværende år, men da utelukkende ut fra nasjonale vurderinger.

Eilef A. Meland (SV): Jeg takker statsråden for svaret.

Konklusjonen må bli at til tross for at forhandlingsresultatet med EU er avsluttet, er det ennå ikke avklart hva som vil skje med den eksisterende distriktspolitikken. I det refererte intervju gir statsråd Berge plusstallene for distriktspolitikken. Han må være enig i at en reell diskusjon om distriktspolitikken med eller uten EU, avhenger av om Regjeringen kan framskaffe tall som gir grunnlag for en total vurdering av distriktspolitiske endringer. Statsråden gir således ingen avklaring i dag om virkemidlene, men forespeiler at dette vil skje om noen uker. Imidlertid ligger det inne i svaret at han vil vurdere innskrenket bruk av arbeidsgiveravgift som distriktspolitisk virkemiddel. Jeg vil be statsråden presisere dette i forhold til at arbeidsgiveravgift kan opprettholdes som et virkemiddel overfor distrikter som trenger det.

Statsråd Gunnar Berge: Når det gjelder spørsmål om avklaring, hvorvidt vi kan opprettholde de eksisterende distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene, gjenstår det ennå en del, men i løpet av få uker, som jeg sa i mitt svar, regner jeg med at det skal være klart, og selvfølgelig i god tid før man skal ta stilling til dette spørsmålet. Da forutsetter jeg at man skal ha full oversikt også over disse spørsmål.

Når det gjelder min tilføyelse om arbeidsgiveravgiften helt til slutt i svaret, gjentok jeg utelukkende det som er tatt opp og vurdert i regionalmeldingen. Det var ingen nye signaler, men jeg bare fant det formålstjenlig å minne om de signalene som ble gitt i regionalmeldingen.

Eilef A. Meland (SV): Jeg takker for svaret.

I en kommentarartikkel i Aftenposten den 22. mars reises det alvorlig tvil om Landbruksdepartementets troverdighet knyttet til beregningene av EU-støtte. De framlagte justerte beregninger viser at en del av de summene som statsråd Berge opererer med i intervjuet med Stavanger Aftenblad, inngår i Landbruksdepartementets budsjett. Jeg vil derfor be statsråden redegjøre for den dobbeltregning som åpenbart har funnet sted mellom departementene. Hvor stor andel av distriktsstøtten, publisert i Stavanger Aftenblad, er innregnet i Landbruksdepartementet?

Statsråd Gunnar Berge: Hvis jeg holder meg til det som sorterer under mitt departement, er det under målområde 6, som det heter nå - altså de fire nordnorske fylker - til disposisjon ca 530 millioner kr i 1995, og altså ca 530 millioner kr pr år fram til 1999, som er den perioden dette dreier seg om. Når det gjelder målområdene 2 og 5b, er det mitt anslag at Kommunaldepartementet vil disponere ca 300 millioner kr av midlene fra EU. Så må vi selvfølgelig legge til nasjonale midler, slik at totalstøtten nok da vil løpe opp i en 700 - 800, kanskje 900 millioner kr. Men de konkrete tallene som refererer seg til EUs fonds, er altså om lag 530 millioner kr til de fire nordnorske fylkene og 300 millioner kr fra EU på områdene 2 og 5b.