Børre Rønningen (SV): Eg vil stille landbruksministeren fylgjande spørsmål:

Lillesand kommune har fått godkjent eiga vedtekt til konsesjonslova § 5, for å sikre at heilårsbustader ikkje blir kjøpte opp til fritidsføremål. I strid med lokale vedtak har fylkeslandbruksstyret gjeve konsesjon for kjøp og bruk av eigedomen Kviviga - gnr. 42 bnr. 29 - til fritidsføremål.

Vil statsråden medverke til ein fornya gjennomgang av denne saka?

Statsråd Gunhild Øyangen: Saken gjelder erverv av en bebygd eiendom på ca 16 dekar. Ervervet er konsesjonspliktig etter konsesjonslovens alminnelige regler. Også i slike saker kan det legges vekt på bosettingshensynet. Myndigheten til å gi konsesjon tilligger fylkeslandbruksstyret, som her gav konsesjon 24. november 1993. Lillesand kommune bad i brev av 22. desember 1993 departementet om å overprøve vedtaket, men da var den frist som forvaltningsloven setter for slik overprøving, ute.

Omgjøring kunne etter dette bare skje dersom fylkeslandbruksstyrets vedtak ble ansett ugyldig, noe departementet ikke kan se det er grunnlag for. Dette er Lillesand kommune underrettet om.

Mitt svar er derfor at det nå ikke er mulig å endre fylkeslandbruksstyrets vedtak om å gi konsesjon.

Børre Rønningen (SV): Eg takkar statsråden for svaret, som var skuffande og byråkratisk.

Departementet for sin del har likevel i sitt svar til Lillesand kommune gjeve dei medhald i at åtkomst til eigedomen, vassforsyning og moglegheita for sal av eigedomen til heilårsbustad er relevante moment, og det driv på den måten tilbake fylkeslandbruksstyrets argumentasjon på desse punkta. Det einaste som står igjen er ei vurdering av - som statsråden var inne på - om kommunen har overhalde ankefristen.

Departementet meiner fristen er overseten på grunn av at anken ved ein feil, men etter mitt syn i rett tid, vart send fylkesmannen og ikkje rette vedkomande, nemleg departementet.

Landbruksavdelinga hos fylkesmannen avslår faktisk òg i brev av 14. desember 1993 å bringe saka inn for departementet. Fylkesmannen er statens forlengde arm i fylka. Er ikkje forvaltningslova å forstå slik at fylkesmannen har eit objektivt ansvar for å informere om rett ankeinstans eller eventuelt sende saka vidare? Kan fylkesmannen avslå ein søknad om prøving av ei slik sak?

Statsråd Gunhild Øyangen: Det kan sies at svaret var byråkratisk, men det er faktisk slik at departementet er nødt til å forholde seg til de lovverk som Stortinget til enhver tid har vedtatt, og følge den vanlige praksis. Her er det foretatt en grundig vurdering av hele saken, og det er konkludert med at det nå ikke er adgang til å omgjøre vedtaket.

Jeg vet at det er ulike synspunkter i denne saken, men det er også et folkevalgt organ som har fattet en beslutning som vi må ta hensyn til.

Børre Rønningen (SV): Eg fekk ikkje svar på tilleggsspørsmålet. Eg vil gjenta det, fordi dette dreiar seg om fristbehandling. Her har Lillesand kommune i rett tid sendt ei oppmoding om ei overprøving, ein anke til fylkesmannen, gjennom fylkeslandbruksavdelinga. Spørsmålet mitt blir da: Har ikkje fylkesmannen som statens forlengde arm ute i fylka eit objektivt ansvar i å rettleie kommunar og andre om kva som er rett ankeinstans, og eventuelt òg vurdere å sende saka vidare til rette vedkomande?

Her er det på det reine at saka i rett tid, etter dei fristar som galdt, vart send fylkesmannen til ei slik prøving. Eg synest det blir litt sterkt at ein så hardt slår fast at her har fylkesmannen rett til å avslå på eit tidleg tidspunkt ei prøving og òg avslå å oversende saka til rette vedkomande.

Statsråd Gunhild Øyangen: Det er vel også verdt å understreke i denne saken at også kommunen selv har et ansvar for å kjenne til den saksbehandlingsgang som skal følges.

I brev av 15. februar 1994 har ordføreren hevdet at fylkesmannen utviste feil ved ikke å sende videre til departementet et brev dit om omgjøring og for ikke å redegjøre for forvaltningslovens regler på dette felt.

Dette er avvist i brev av 18. februar 1994, der det er anført at noen feil utført av fylkesmannen ikke i noe tilfelle har betydning for treukersfristen i forvaltningsloven.