Lisbeth Holand (SV): Jeg skal få stille følgende spørsmål:

I Tyrkia er seks kurdiske parlamentsmedlemmer stilt for retten, etter at de fikk opphevet sin parlamentariske immunitet.

Hvordan reagerer Regjeringen på dette, og vil Regjeringen støtte et initiativ for å sende en KSSE-misjon til Tyrkia for å undersøke om menneskerettighetene brytes i landet?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Det var med stor bekymring Regjeringen tidligere denne måneden mottok melding om opphevelse av den parlamentariske immunitet og påfølgende arrestasjon av åtte av den tyrkiske nasjonalforsamlingens medlemmer. Av disse var sju representanter for det prokurdiske partiet DEP. To av de arresterte, et DEP-medlem samt en representant for fundamentalistpartiet RP, er senere løslatt.

De arresterte parlamentarikerne er anklaget for blant annet å ha kommet med uttalelser til støtte for kurdisk selvstyre, noe som ifølge Tyrkias regjering truer Tyrkias territorielle integritet, og for å ha oppfordret til voldsbruk.

Norge var blant de land som først tok opp saken med tyrkiske myndigheter. Fra norsk side ble det blant annet fremholdt at arrestasjon av parlamentarikere er et dramatisk skritt og en reaksjonsform som er fremmed for demokratiske prinsipper.

Fra norsk side har vi gjentatte ganger understreket at konflikten mellom tyrkiske myndigheter og deler av den kurdiske befolkning må løses ved politiske virkemidler. Vi har derfor også gitt uttrykk for bekymring for at arrestasjonene av parlamentarikerne fra DEP vil kunne gjøre det vanskeligere å finne politiske løsninger, ikke minst fordi disse tiltakene vil kunne redusere mulighetene for opposisjon innenfor normale demokratiske rammer.

Regjeringen erkjenner at tyrkiske myndigheter er konfrontert med en meget vanskelig situasjon som følge av den separatistiske kurdiske bevegelsen PKKs bruk av vold og terror. Bekjempelsen av den slags metoder må imidlertid skje i henhold til internasjonale menneskerettighetsprinsipper, som også Tyrkia har forpliktet seg til å følge.

I lys av den senere tids utvikling har Norge nylig også tatt opp forholdene i FNs menneskerettighetskommisjon.

Regjeringen vil fortsatt følge utviklingen i Tyrkia meget nøye, særlig med henblikk på menneskerettighetssituasjonen. Vi fører en åpen, kontinuerlig dialog med tyrkiske myndigheter om disse spørsmålene, også med henvisning til forpliktelsene innenfor rammen av KSSE. Denne dialogen vil vi føre videre. Vi har i den forbindelse allerede foreslått for Tyrkia at landet selv tar initiativ til å klarlegge de alvorlige forhold som er blitt påpekt - det være seg å invitere personer eller organisasjoner fra tredjeland til selv å besiktige situasjonen.

Lisbeth Holand (SV): Jeg takker for svaret.

Jeg må si jeg er veldig glad for det brevet som gikk fra norske myndigheter til Tyrkia og over språkbruken som der ble brukt, hvor en betegner arrestasjonen som « et dramatisk skritt og en reaksjonsform som er fremmed for demokratiets prinsipper ». Men likevel er jeg ikke helt fornøyd med svaret.

Bistandsministeren viser til at Norge følger opp situasjonen i forhold til Tyrkia i ulike fora, og har blant annet bedt Tyrkia om selv å invitere observatører for å se på menneskerettighetssituasjonen. Det er kjent at Tyrkia ikke har vært noe villig til å ta imot observatører i forbindelse med lokalvalgene som nå skal være, og der det er ventet stor uro.

Jeg mener at Norge må ha et særlig ansvar for å reagere når det skjer alvorlige menneskerettighetsbrudd i et land som vi er i allianse med, og som sådan også er forpliktet til å forsvare. KSSE har kampen mot tortur som en prioritert oppgave. København-erklæringen har klart slått fast at KSSE skal ta opp saker som rapporterer om tortur og inhuman behandling. Dette er forpliktelser Tyrkia har skrevet under, og da gjentar jeg spørsmålet: Vil Norge ta initiativ til å få sendt en KSSE-misjon til Tyrkia?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Regjeringen følger som nevnt situasjonen i Tyrkia meget nøye, og vi har løpende kontakt med tyrkiske myndigheter og andre nærstående land.

Det er fra flere hold blitt fremmet konkrete forslag, inklusiv en mulighet for iverksettelse av KSSE av den såkalte Moskva-mekanisme, som enten innebærer at Tyrkia selv inviterer anerkjente uavhengige eksperter til å undersøke forholdene når det gjelder KSSE-forpliktelsene på menneskerettighetsområdet, eller at de øvrige KSSE-land vedtar å sende slike eksperter til Tyrkia. Jeg vil nevne at i de tilfeller slike mekanismer har vært brukt, er det den første varianten som har vært den klart vanligste, nemlig at landet selv, ofte etter internasjonalt press, inviterer til observasjon.

Tyrkiske myndigheter synes imidlertid å være av den oppfatning at en slik KSSE-misjon er overflødig, da det allerede jevnlig gjennomføres besøk til Tyrkia av representanter for andre internasjonale organisasjoner for å undersøke i hvilken grad landet følger sine forpliktelser på menneskerettighetsområdet, så som FNs og Europarådets anti-torturkomiteer.

Jeg vil bare til slutt nevne at for øyeblikket ser det ikke ut til å være tilstrekkelig tilslutning til å gjennomføre en KSSE-misjon i Tyrkia.

Lisbeth Holand (SV): Bistandsministerens tilleggssvar understreker bare ytterligere behovet for at KSSE selv tar et initiativ til å få sendt en KSSE-misjon, fordi Tyrkia ikke ønsker det. Jeg må da vise til Amnestys siste rapport, som registrerer over 200 politiske drap i Tyrkia siste året. 24 er døde i politiets varetekt etter tortur, og 26 er rapportert forsvunnet. Det er en sterk forverring i menneskerettighetssituasjonen. Jeg viser også til at anti-torturkomiteen fra Europarådet gikk til det uvanlige skritt i Tyrkia at de offentliggjorde rapporten sin fordi de ikke når fram på annen måte. Så håpet om at Tyrkia skal reagere selv er nok lite.

Da gjentar jeg på nytt: Vil Norge ta internasjonale forpliktelser såpass på alvor at en konfronterer Tyrkia, som medlem av både NATO og av KSSE, med at de har forpliktet seg til å følge menneskerettighetsprinsippene og dermed også til å ta imot en sånn misjon?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Regjeringen er like bekymret som spørsmålsstilleren Lisbeth Holand over situasjonen i Tyrkia og de konkrete eksemplene som hun her viste til.

Jeg vil generelt si at det er en balansegang når det gjelder bruk av virkemidler i slike saker, og det er ikke alltid at det som synes best nasjonalt, virker best internasjonalt. Norge har gjennom en rekke kanaler, som jeg allerede har påpekt, understreket sin bekymring og forsøkt å legge press på Tyrkia for å gjøre noe med denne alvorlige situasjonen. Regjeringen vurderer løpende hvilke virkemidler som er de beste i en sak som denne, og jeg kan forsikre om at Regjeringen fortsatt vil legge press på Tyrkia for å gjøre noe med denne situasjonen, på den måten som vi tror vil ha den best mulige virkningen med henblikk på å få løst konflikten.

Presidenten: Vi går no til spørsmåla 18, 19 og 20.