Ola T. Lånke (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

Hva vil statsråden gjøre for å sikre fosterforeldre og beredskapshjem brukbare lønnsbetingelser og faglig oppfølging?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Det er Kommunenes Sentralforbund som fastsetter veiledende satser for kommunenes utgiftsdekning og arbeidsgodtgjøring til fosterforeldre. Utgiftsdekningen fastsettes på bakgrunn av utgiftsutviklingen og barnets alder, mens arbeidsgodtgjøringen reguleres i forhold til folketrygdens grunnbeløp og gir pensjonspoeng. Beredskapshjem får som regel godtgjøring også i perioder uten fosterbarn nettopp for å være i beredskap. KS har fosterhjemsgodtgjøringen under jevnlig vurdering, og satsene fastsettes for ett år om gangen.

Fosterhjemsordningen er selve grunnpilaren i barnevernstjenestens omsorgsapparat. Departementet har satset og vil fortsatt sette inn ressurser for å styrke dette viktige hjelpetiltaket. I perioden 1991-1993 ble det etablert 750 nye fosterhjem og beredskapshjem. Vår erfaring er at lønnsbetingelsene ikke har hindret en god rekruttering av aktuelle fosterforeldre.

Utfordringen videre er først og fremst å sikre en god faglig oppfølging av fosterforeldrene, med mulighet for støtte og avlastning når det er behov for det. Det tar vi på alvor.

Departementet har bevilget midler og vil fortsatt bevilge midler til tiltak som retter seg direkte mot oppfølging av fosterhjem. Alle landets fylkeskommuner utarbeider nå i samarbeid med kommunene planer for bedre oppfølging av fosterhjemmene.

Gjennom blant annet kursvirksomhet får fosterforeldre opplæring i det viktige arbeidet de er satt til å utføre. Departementet har bidratt med tilskudd blant annet til å gi ut en fosterhjemshåndbok, temahefte om fosterhjemsarbeid og annet veiledningsmateriell.

Departementet har et nært samarbeid med Norsk Fosterhjemsforening, fylkeskommunene og Kommunenes Sentralforbund for å styrke og videreutvikle fosterhjemsordningen.

Edvard Grimstad: hadde her overtatt presidentplassen.

Ola T. Lånke (KrF): Jeg takker statsråden for svaret som jeg vil betegne som betinget positivt.

Som også statsråden gav uttrykk for, er fosterhjemmene i dag ryggraden i norsk barnevern, og barn som trenger fosterforeldre, er jo de mest utsatte barna vi har. De fleste er ofre for omsorgssvikt og mishandling.

Fosterforeldre som stiller opp, påtar seg et svært krevende ansvar. Fosterforeldre er idealistisk innstilte mennesker som ikke går inn i dette for å tjene på det. Det er da heller ingen som mener at det skal være spesielt lønnsomt å påta seg fosterhjemsansvar. Derimot må det være i samfunnets interesse at familier som er villige til å være beredskaps- eller fosterhjem, kan fungere under trygge rammer. Ikke minst av hensyn til de barna det gjelder, vil dette være viktig.

Mitt inntrykk er at i dag er arbeidsbetingelsene for fosterforeldre for dårlige, og samtidig praktiseres ordningen ulikt rundt i landet. Jeg har fått vite at man regner en timesats på ca. kr 4,15 for det arbeidet fosterforeldre utfører. Mener statsråden - det er mitt tilleggsspørsmål - at dette er en rimelig god kompensasjon, og mener statsråden at fosterforeldrenes status i dag er riktig?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Jeg er enig med representanten Lånke i at det kreves stort mot og mye realisme for å ta totalansvar for et fosterbarn - realisme, men også mye idealisme.

Jeg tror det er viktig for kvaliteten i tilbudet at engasjement ligger til grunn for dette arbeidet. Godtgjørelsen alene bør ikke ligge på et slikt nivå at dette blir noe selvstendig argument for å bli fosterforeldre, men likevel på et nivå som oppleves som en rimelig kompensasjon. Det ligger i dette jeg sier at å regne ut timelønn for et slikt arbeid, derfor må vurderes helt annerledes enn for ordinært lønnsarbeid. Hvor nivået her bør ligge, er selvfølgelig en vurderingssak, og ulike vurderinger kan ligge til grunn. Det er som sagt KS som foretar disse vurderingene, og i og med at det rapporteres at selve godtgjøringssystemet ikke ser ut til å være noe hovedproblem i forhold til rekrutteringen, vil jeg vel tro at en ikke har truffet så helt galt med det nivået vi har i dag.

Ola T. Lånke (KrF): Jeg takker statsråden også for tilleggssvaret.

Lederen i siste nummer av bladet Fosterhjemskontakt påpeker at fosterforeldre mangler juridiske rettigheter, og det blir brukt betegnelser som husmannskontrakt om den kontrakten som i dag inngås med fosterforeldre.

Vi vet, selv om statsråden uttrykte at forholdsvis mange fosterhjem har kommet til og at vi har fått et stort antall nye fosterhjemskontrakter det siste året, at det likevel er for få i mange fylker. Jeg mener det er lett å se sammenhengen mellom de betingelser samfunnet tilbyr, og mangelen på fosterforeldre i mange fylker. Samtidig er jeg overbevist om at fosterhjem både representerer et bedre tilbud til barna og en bedre ressursutnyttelse enn det institusjonsomsorg kan gi.

Jeg vil bare tillate meg et tilleggsspørsmål. Jeg vil spørre statsråden om hva hun vil gjøre for å rette på nettopp dette, slik at vi kan få en bedre rekruttering til fosterforeldreordningen.

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Det er mitt hovedinntrykk at det største problemet fosterforeldre står overfor i dag, er at det ikke har vært godt nok støtteapparat på den faglige siden. Jeg tror det er på dette området det er aller viktigst å sette inn kreftene framover. Det vil vi også gjøre, som jeg var inne på i mitt svar.

Når det gjelder den økonomiske siden av dette, vil den bli løpende vurdert. Noe mer konkret er jeg ikke i stand til å svare på dette nå.