Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål:

Etter at Eritrea har blitt anerkjent som selvstendig stat, har en rekke land, blant andre Sverige og Danmark, opprettet diplomatiske forbindelser med landet.

Hvorfor har ikke Norge gjort det samme, og hva vil utenriksministeren gjøre for at Norge og Eritrea snarest etablerer en diplomatisk forbindelse?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Norge var blant de første land som anerkjente Eritrea som uavhengig stat etter folkeavstemningen 27. april i fjor. Jeg hadde selv gleden av å være til stede, på vegne av Regjeringen, under den formelle uavhengighetsfeiringen i hovedstaden Asmara 24. mai i fjor. Vi har gjennom flere år hatt et betydelig bistandssamarbeid med Eritrea. Den samlede norske bistanden til landet beløp seg både i 1992 og 1993 til om lag 60 millioner kr.

Det er riktig at vi inntil nylig ikke hadde formalisert de diplomatiske forbindelsene med Eritrea. Jeg kan imidlertid opplyse at de diplomatiske forbindelsene med Eritrea nå er blitt formelt etablert ved en brevveksling med den eritreiske utenriksminister.

Vår utenriksrepresentasjon i dette området av Afrika har i en tid vært til vurdering. Vi har imidlertid gjennom Kirkens Nødhjelps representant i Asmara hatt en form for halvoffisiell lokal representasjon, som har forestått kontakten med landets myndigheter. Stortinget har nylig fått seg forelagt en proposisjon, St.prp.nr.30, om etablering av en egen ambassade i Addis Abeba, og denne ambassaden foreslås nå også sideakkreditert til Asmara. Med forbehold om Stortingets godkjennelse av den nevnte stortingsproposisjonen vil det også i nær framtid bli utnevnt en norsk ambassadør til landet.

Med dette er det å håpe at vi kan videreutvikle forbindelsene våre med Eritrea, som er et land som vi i Norge i lengre tid har hatt nær tilknytning til, ikke minst gjennom den store innsatsen som Kirkens Nødhjelp og andre organisasjoner har ytet.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Jeg takker bistandsministeren for svaret.

Bakgrunnen for at jeg stilte spørsmålet, er at jeg var på et besøk i Eritrea i slutten av februar, og da hadde iallfall ikke Norge inngått noen avtale med Eritrea ennå slik det ble fortalt oss fra utenriksministeren i Eritrea. Bakgrunnen er også at når vi som et land ønsker å støtte et annet land i en frigjøringskamp, er det svært viktig at vi følger opp landet på en skikkelig måte etter at frigjøringskampen er over. Og etter de opplysningene som jeg fikk, har Eritrea henvendt seg til Norge flere ganger, en gang sommeren 1993 og en gang høsten 1993, og bedt om diplomatiske forbindelser.

Jeg er veldig glad for at Regjeringen har fått fortgang i denne saken. Jeg er glad for at vi kan få i orden de forbindelsene med Eritrea som vi bør ha når vi følger opp et land som har vært gjennom de kampene som det har vært gjennom.