Tore A. Liltved (H): Jeg vil stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren ved miljøvernministeren:

Mange norske kommuner benytter geografisk beliggenhet som kriterium ved tildeling av kontrakter, og Kommunenes Sentralforbund overveier å legge dette inn som et saklig kriterium i sitt normalreglement for kommunene. En slik utvikling vil øke uheldige konkurransevridninger og gi tap for innbyggerne.

Mener statsråden at et slikt kriterium er i tråd med nasjonalt og internasjonalt regelverk, og i motsatt fall, hva vil statsråden gjøre for å sikre en mer objektiv og effektiv konkurranse?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: EØS-avtalen har innført nye ikke-diskriminerende regler for offentlige anskaffelser i Norge. Ifølge regelverket skal alle anskaffelser over visse minsteverdier kunngjøres i hele EØS-området og spesifiseres ved bruk av internasjonale standarder der dette er mulig. Kontrakter skal tildeles på grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Kriteriene som skal benyttes ved kontraktstildeling, skal gjøres kjent i anbudskunngjøringen eller i anbudsgrunnlaget.

Det er nærings- og energiministeren som har ansvaret for regelverket om offentlige anskaffelser. Generelt kan en si at hvis et kriterium fører til diskriminering på grunnlag av geografisk beliggenhet og dette ikke er tvingende nødvendig i forhold til anskaffelsesbehovet, så vil bruken av kriteriene med stor sannsynlighet være i strid med reglene i EØS-avtalen. Regelverket har også bestemmelser som gir forbigåtte leverandører rett til å klage den offentlige anskaffelsesenheten inn for herreds- eller byretten. Domstolen kan sette til side innkjøpsbeslutninger, eventuelt tilkjenne den forbigåtte leverandøren erstatning, dersom han finner at regelverkets bestemmelser er brutt.

Enkelte spesielle forhold kan imidlertid tilsi en vekt på geografisk nærhet. Et kommunalt sykehus kan for eksempel kreve døgnservice av leverandøren av operasjonsutstyr. Dette kan leverandøren oppfylle ved å være etablert nær innkjøperen eller ved å lære opp lokalt servicepersonell som oppfyller servicekravet. For anskaffelsesbehovet til sykehuset er det kvalifikasjonene til servicepersonellet og reaksjonstiden deres som er det sentrale, og slike kriterier er det adgang til å bruke. Geografisk beliggenhet som generelt kriterium vil imidlertid være i strid med regelverket, da det er opp til leverandøren å finne løsninger slik at kundens behov blir dekket.

nærings- og energidepartementet har gjennomført en omfattende informasjonskampanje overfor kommunene om EØS-avtalens bestemmelser om offentlige innkjøp, og jeg forutsetter at kommunene nå følger opp disse bestemmelsene.

Tore A. Liltved (H): Jeg takker statsråden for svaret, som stort sett tok seg av det som var over terskelverdiene. Men undersøkelser viser at EØS-reglene for offentlige anskaffelser i meget liten grad vil berøre den kommunale anskaffelsesvirksomhet, spesielt når en vet at fylkeskommunene og kommunene kjøper for 80 milliarder kr pr år.

Konkurransemyndighetene mener at en effektivisering av kommunenes anskaffelsesvirksomhet blant annet gjennom økt konkurranse, kan redusere utgiftene med ca 10-15 prosent, dvs fra 8 til 12 milliarder kr. En slik innsparing vil kunne gi innbyggerne bedre tjenester på vitale områder, for eksempel eldreområdet og omsorgs- og pleieområdet.

Konkurransemyndighetene har foreslått en del konkrete tiltak som vil sikre at alle anskaffelser i kommunene skjer effektivt og besparende. Vil statsråden sørge for at disse tiltak settes ut i livet?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan gå så veldig mye inn på dette området som dekkes ikke bare av Kommunaldepartementet, men spesielt her også av nærings- og energidepartementet.

Det som er helt klart, er at EØS-traktaten som prinsipp forbyr en diskriminerende anskaffelsespraksis på alle offentlige anskaffelser, men det er et mindre strengt regelverk for anskaffelser under minstegrensene. Jeg vil derfor anta at det her vil skje en tilpassing over tid som gjør at dette kan praktiseres på en for alle parter godtakbar måte.

Når det gjelder selve det grunnleggende prinsippet, er det i og for seg klart at diskriminerende anskaffelsespraksis for alle offentlige anskaffelser er i strid med EØS-traktaten. Det vil selvfølgelig Regjeringen på en hensiktsmessig måte bidra til å få klargjort overfor alle impliserte parter.

Tore A. Liltved (H): Jeg takker igjen for svaret. Det som statsråden kanskje ikke helt oppfattet, er at mitt spørsmål egentlig også gjelder anskaffelser under terskelverdien, og at det er muligheter både for kommunene og fylkeskommunene til å spare mange penger ved at det iverksettes effektive tiltak som kan stimulere konkurransen.

Jeg må da spørre statsråden om ikke han også synes at dersom en ved å sette i verk visse tiltak kan spare såpass mye penger som opp til flere milliarder kroner, som derved kan settes inn på vitale områder for forbrukerne i kommunene, da burde det vel være viktig at Regjeringen, statsrådene, ser til at slike tiltak blir iverksatt.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det er altså et noe mindre strengt regelverk for anskaffelser under de såkalte terskelverdiene. Men prinsippet står igjen, og det er at det er forbudt eller i strid med EØS-avtalen å ha regelverk - fattet gjennom lokale vedtak og utarbeidet i kommunestyrer eller fylkesutvalg - som fører til en diskriminerende praksis. Det er forbudt, men regelverket er noe mindre strengt for anskaffelser under terskelverdiene.

Det som er Regjeringens ansvar, er å sørge for at de bestemmelsene som gjelder i EØS-avtalen, blir oppfylt på den måten som de skal.