Inge Myrvoll (SV): Jeg har følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:

Norsk Jern Holdings - NJHs - økonomiske resultater er positive, men avgjørende strategiske investeringer som var forutsatt ved omstillingsvedtaket i 1988, er ikke foretatt. De private eierne, deriblant Elkem som ennå ikke har betalt sin aksjepost i NJH, svekker nå selskapet ved å ta ut 65 millioner kroner i utbytte.

Hva vil statsråden gjøre for å forhindre tapping av selskapet?

Statsråd Jens Stoltenberg: Spørsmålet om utbytte for regnskapsåret 1993 til aksjonærene i Norsk Jern Holding AS har vært gjenstand for en foreløpig behandling i selskapets styre. Selskapets resultat for 1993 er beregnet å utgjøre 92 millioner kr før skatt. Norsk Jern Holding har en aksjekapital på 200 millioner kr. Administrasjonen foreslo et utbytte på 15 prosent, dvs 30 millioner kr. Styrets flertall gikk imidlertid inn for et utbytte på 65 millioner kr. Årsregnskapet skal etter planen sluttbehandles i et styremøte 8. mars, og generalforsamlingen er fastsatt til 21. april.

Statens representant i styret i Norsk Jern Holdning, direktør Per Ø. Grimstad, var forhindret fra å delta i styremøtet da spørsmålet om utbytte ble behandlet, men han hadde på forhånd gitt skriftlig beskjed om at han støttet administrasjonens forslag om et utbytte på 30 millioner kr.

Jeg mener også at dette forslaget er det mest naturlige og det rimeligste, og ønsker at Norsk Jern Holding fortsetter å benytte sine midler til investeringer, som et aktivt industriselskap, og ikke bare nøyer seg med å forvalte kapital og gi utdeling til aksjonærene. Videre har resultatene i Fundia AB, som er eid 50 prosent av Norsk Jern Holding, foreløpig vært såpass svake at det vil være tilrådelig å holde Norsk Jern Holdings finansielle reserver mest mulig intakt.

Den endelige fastsettelsen av utbyttet i Norsk Jern Holding er en sak for generalforsamlingen. Her har staten 20 prosent av stemmene. Departementet vil gi sin representant beskjed om å stemme for et lavere utbytte enn de 65 millioner kr som flertallet i styret gikk inn for. I henhold til aksjeloven er det imidlertid generalforsamlingens flertall som fastsetter utbyttet.

Inge Myrvoll (SV): Dette er ingen god historie. Mye av ansvaret ligger hos den trepartiregjeringa som heldigvis hadde kort levetid, men som rakk å gjøre mye skade. Men det er dagens regjering som må rydde opp.

Med den privatisering som trepartiregjeringa foretok, ble omstillingsmidler som var tiltenkt strategiske investeringer, fristilt, og dermed har investeringene uteblitt. Ikke bare har investeringene uteblitt; Elkem kom i økonomisk trøbbel og fikk en gavepakke fra dagens regjering, deriblant henstand med å betale sin eierandel i Norsk Jern Holding. Investeringene er uteblitt, Elkem har ikke betalt inn eierandelen, men de private eierne, deriblant Elkem, viser ingen beskjedenhet med å kreve utbytte.

Statens representant i styret sier i Dagens Næringsliv 16. februar: « Man skal i alle fall være forsiktig med å trekke for mye penger ut av et selskap som NJH. Selskapet bør ha et sikkerhetsnett til man har sett hvor stålindustrien går fremover. »

Jeg er fornøyd med at statens representant vil følge dette opp når det skal vedtas. Men når staten ved flere anledninger har vist slik velvillighet, blant annet med gavepakke til Elkem, er det ikke da mulig for statsråden å gi visse politiske signaler om at det bør ha sin motytelse, eller går generøsiteten bare en veg?

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg føler at jeg har gitt klare politiske signal, og jeg har ikke bare nøyd meg med å gi politiske signal. Jeg har også gjort det klart at statens representant i styret vil stemme mot det utbyttet som styrets flertall har foreslått, fordi jeg er enig med spørreren i at det ikke er en spesielt god historie når et selskap som i all hovedsak er opprettet med statlige midler, som blir privatisert, tar ut et stort utbytte istedenfor å gjøre det som opprinnelig var selskapets formål, nemlig å foreta investeringer og bidra til omstillingen i Mo i Rana.

Problemet er bare at selskapet er privatisert. Staten sitter med 20 prosent av aksjene. Arbeiderpartiet stemte mot privatisering i likhet med Sosialistisk Venstreparti, men den gangen fikk vi altså ikke flertall for den motstanden, og det er konsekvensen av den beslutningen vi nå ser.

Inge Myrvoll (SV): Vi er enige om at dette er ingen god, det er heller en meget tvilsom historie.

Jeg føler meg litt fristet til å komme med en kort historiegjennomgang om salget av Jernverket som Arbeiderpartiet og SV den gangen stemte mot. Daværende næringsminister, Petter Thomassen, utnevnte som forhandlingsleder høyesterettsadvokat Jon Gundersen. Han forhandlet fram en avtale med Elkem som, ifølge det da sittende styret i Jernverket, var « billigsalg ». Jeg kunne tenke meg å anbefale nåværende leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, den aldri hvilende Petter Thomassen, å gå den tidligere næringsminister Petter Thomassen etter i sømmene. For statens forhandler, advokat Gundersen, var samtidig styreformann i Den norske Creditbank, som var Elkems hovedbankforbindelse. Han satt med andre ord på begge sider av bordet. Det må være en utfordring for kontrollkomiteens leder. Men jeg tviler på at han tar utfordringen, og derfor kan denne lille gjennomgangen være nyttig bakgrunnsinformasjon for nåværende næringsminister når han gir videre politiske signaler til Elkem, som fikk billigsalg, men som ikke har betalt det.

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg takker representanten for en nyttig og god gjennomgang. Jeg har merket meg alt sammen, og mener at det er en verdifull gjennomgang som vi har fått presentert her - riktignok ganske kortfattet.

Det er ikke Regjeringens oppgave å anbefale eller ha synspunkter på hva Stortingets kontrollkomite tar opp, men jeg har jo hørt hva representanten sier.