Børre Rønningen (SV): Eg vil få stille nærings- og energiministeren fylgjande spørsmål:

Statkraft er i gang med ei gjennomgripande omorganisering av organisasjonen, mellom anna på det administrative, økonomiske og driftstekniske området. Inkludert i arbeidet ligg også framlegg om nye regioninndelingar. Arbeidet vert avslutta i denne månaden.

Kva slags fullmakter har Statkraft til å gjennomføre slike organisatoriske endringar og når vil Stortinget bli orientert?

Statsråd Jens Stoltenberg: Statkraft er for tiden inne i en prosess der foretakets ledelse vurderer organiseringen av virksomheten i samarbeid med representanter for arbeidstakerorganisasjonene. Vurderingen av den regionale inndelingen omfattes også av dette arbeidet. Målsettingen er å utvikle en organisasjon som er tilpasset de krav som stilles til Statkraft som produksjonsbedrift i et konkurranseutsatt kraftmarked. Konklusjonen av utredningsarbeidet skal foreligge i april og vil da bli forelagt styret for vedtak.

Statkraft er organisert som statsforetak etter statsforetaksloven. Prinsippene for styring av foretaket er ellers fastlagt i stortingsdokumentene om organisering av Statkraft og i stiftelsesdokumentet med vedtekter for foretaket. Statsforetaksformen legger opp til et klart skille mellom eier og foretaksledelse. Foretaket ledes av styret og administrerende direktør. Foretaket skal drives etter vanlige forretningsmessige prinsipper. Statsforetaksloven slår fast at styret har ansvaret for en tilfredsstillende organisering av foretaket. Den prosessen foretaket nå gjennomfører, er derfor en oppfølging av styrets ansvar innenfor styrets myndighetsområde.

Departementets eiermyndighet kan i henhold til statsforetaksloven bare utøves gjennom foretaksmøtet. Jeg legger vekt på at instruksjon av foretaket i hovedsak skal begrenses til forhold som vedrører oppfølging av departementets sektorpolitiske ansvar. Dette er viktig for å skape klarhet i forholdet mellom foretakets ledelse og departementet som eier.

Stortingets kontroll med forvaltningen av Statkraft ivaretas ved nærings- og energiministerens årlige beretning til Riksrevisjonen om utøvelse av eierfunksjonen i foretaket. Stortinget får dessuten en orientering om foretakets virksomhet i de årlige budsjettproposisjoner.

Børre Rønningen (SV): Eg takkar statsråden for svaret.

Etter stortingsvedtaket i 1991 har Statkraft mest kontinuerleg omorganisert si verksemd, mellom anna gjennom oppdeling i dotterselskap som Statkraft Engineering A/S og Statkraft Anlegg A/S - for resten heilt i tråd med avviste framlegg frå Høgre og Framstegspartiet her i salen i 1991. Eit anna trekk ved Statkrafts omorganisering så langt er den totale mangel på dialog med tilsette og kommunar det gjeld. Stortinget ynskte gjennom sitt val av foretaksmodell ei politisk styring med dei sektorpolitiske oppgåvene Statkraft skal ivareta. Eit anna moment er som kjent at statsføretak ikkje kan slåast konkurs.

Meiner statsråden at oppdelinga og ei vidare oppdeling av Statkraft i dotterselskap vil vere i samsvar med Stortingets intensjonar, og vil selskapa kunne slåast konkurs? Elles føreset eg at departementet vil påleggje foretak som dette å praktisere open saksførehaving på same måte som Samferdselsdepartementet no har pålagt aktørane i Gardermoen-utbygginga.

Statsråd Jens Stoltenberg: Representanten Rønningen tok opp spørsmålet om dialog med kommunene. Til det vil jeg bare si at jeg forutsetter at Statkraft som enhver annen bedrift trekker inn lokale myndigheter for å gi informasjon i en slik omstillingsprosess som Statkraft nå er inne i.

Når det gjelder spørsmålet om omorganiseringen, er altså forholdet det at Statkraft ikke skal forelegge resultatet av omorganisering for departementet med mindre vedtak i saken « antas å være av vesentlig betydning for foretakets formål eller som i vesentlig grad vil endre virksomhetens karakter ». Det er i henhold til statsforetaksloven. De omorganiseringer som nå diskuteres, er etter min vurdering ikke av en slik karakter at de endrer foretakets formål eller i vesentlig grad vil endre virksomhetens karakter.

Børre Rønningen (SV): Eg takkar for svaret.

Under stortingsdebatten i 1991 vart det frå fleire representantar her i salen, inklusiv representantar frå Arbeidarpartiet, understreka at etablering av Statkraft som foretak ikkje ville få konsekvensar for sysselsetjinga i distrikta. Ragna Berget Jørgensen sa mellom anna dette:

At det nå blir stilt både bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske krav til Statkraft, bør ikke bety tap av arbeidsplasser eller nedleggelse av driftsområder ute i distriktene, slik mange har vært redd for. Jeg vil snarare si tvert imot.

I Aftenposten 24. februar i år opplyser avisa at leiinga i Statkraft ikkje ser bort frå « at flere titalls av de rundt 1150 ansatte i Statkraft-systemet vil fremstå som overflødige » i samband med den pågåande omorganiseringa.

Føler statsråden som eineeigar av Statkraft noko ansvar for at arbeidsplassane knytte til statkraftverksemda i distrikta vert haldne oppe, og er ikkje nettopp dette ei av dei sentrale oppgåvene som Stortinget har rekna med skal bli løyste gjennom blant annet foretaksmøtet?

Statsråd Jens Stoltenberg: Først vil jeg gjerne si at den viktigste trusselen mot sysselsettingen i distriktene er om vi ikke greier å ha en vekstkraftig økonomi, både fordi den i seg selv gir arbeidsplasser, men også fordi den bidrar til å skaffe det offentlige inntekter som kan bygge ut den offentlige sektoren, som er den absolutt viktigste arbeidsgiveren, ikke minst i Distrikts-Norge.

Når vi har vært opptatt av å omorganisere Statkraft og gjøre Statkraft til et statsforetak, er det nettopp fordi vi tror det er et viktig bidrag til bedre utnyttelse av våre kraftressurser og dermed til en sterkere økonomi og flere arbeidsplasser både i kraftsektoren samlet sett og i norsk økonomi totalt.

Vår vurdering er at den omorganisering som nå foregår i Statkraft, ligger innenfor den myndighet som Statkraft har. Vi tar det som en selvfølge at de holder kommunene orientert, men mener altså ikke at den omorganiseringen som vi nå diskuterer, på en vesentlig måte endrer foretakets formål, som er det kravet som stilles i loven.