Carl I. Hagen (Frp): Jeg beklager at jeg må stille dette spørsmål til finansministeren:

I brev av 2. september 1993 anmodet Tiny Transport A/S om veiledning i henhold til forvaltningsloven § 11 overfor Oslo fylkesskattekontor vedrørende krav som måtte møtes for at selvstendig næringsdrivende kunne påta seg kjøreoppdrag formidlet av selskapet. I et uakseptabelt og misvisende svar av 12. november 1993 nektes veiledning gitt.

Vil finansministeren sørge for at klar, konkret og entydig veiledning nå blir gitt?

Statsråd Grete Faremo: Ved brev av 2. september 1993 henvendte selskapet Tiny Transport A/S seg til Oslo fylkesskattekontor med spørsmål om et vedlagt avtaleutkast mellom selskapet og de ulike transportører var slik utformet at transportørene kunne bli ansett som registreringspliktige næringsdrivende.

Ved brev av 12. november 1993 uttalte Oslo fylkesskattekontor at den fremlagte avtale kun var et utkast og ikke et eksemplar av en konkret avtale inngått mellom partene. Fylkesskattekontoret uttalte at det ikke kunne besvare spørsmålet før kontoret ble forelagt en konkret avtale undertegnet av partene. Kontoret uttalte videre at det ville være behjelpelig med å orientere om det foreliggende regelverk og praksis på området, men at denne veiledningsplikten måtte avgrenses mot det å ta aktivt del i selve utformingen av et konkret avtaleverk.

Etter forvaltningsloven § 11 har et forvaltningsorgan en alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt område. Rekkevidden av denne bestemmelsen er nærmere angitt i Forskrifter om forvaltningsorganenes veiledningsplikt av 16. desember 1977. Etter forskriftenes § 2 siste ledd plikter et forvaltningsorgan å gi veiledning om gjeldende regelverk og praksis på et gitt saksområde samt å redegjøre for gjeldende regler for saksbehandlingen. Henvendelsen må gjelde et konkret forhold som har aktuell interesse for den som spør.

Forvaltningen har etter forskriftene ikke plikt til å ta standpunkt til fremtidige saker eller gi uttalelser om hypotetiske avgiftsspørsmål. Som Oslo fylkesskattekontor uttaler, har kontoret som avgiftsforvalter heller ikke plikt til å ta del i utformingen av et konkret avtaleverk mellom to parter.

Jeg vil også nevne at det ikke er etablert noen ordning med bindende forhåndsutsagn for merverdiavgiftsforvaltningen i Norge. Innføringen av en slik ordning er vurdert av Zimmer-utvalget i NOU 1991:30. Finansdepartementet har ikke tatt stilling til spørsmålet.

Oslo fylkesskattekontors svar på det spørsmål som ble stilt av Tiny Transport A/S, må ses i lys av det ovennevnte. Jeg forutsetter at kontoret i rimelig grad er behjelpelig med å gi alminnelig veiledning, slik også kontoret selv har tilbudt.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg vet ikke om jeg skal takke, i og med at jeg ikke fikk svar på spørsmålet. Spørsmålet lød:

Vil finansministeren sørge for at klar, konkret og entydig veiledning nå blir gitt?

Jeg har fullstendig gitt opp Oslo fylkesskattekontor. Kan finansministeren nå vennligst veilede et aksjeselskap som ønsker å drive en lovlydig virksomhet? De spør hvordan de skal organisere seg slik at alt er korrekt, og så får de et god dag mann økseskaft-svar tilbake. Det ble heller ikke nevnt i svaret at i brev av 18. november 1993 skriver dette selskapet følgende til Finansdepartementet:

Vi fremfører på nytt vårt ydmyke ønske overfor Departementet som øverste myndighet: Vær så snill å vær oss behjelpelig med å skjære igjennom, slik at vi i fremtiden kan drive vår transportformidlingssentral på lik linje med våre konkurrenter.

Dette er heller ikke besvart. Er det virkelig slik at et selskap som ønsker å organisere sin virksomhet etter norsk lov og rett, ikke kan henvende seg noe sted for å få vite om den måten de har tenkt å gjøre dette på, vil være i samsvar med norsk lov og rett?

Statsråd Grete Faremo: Dette er et forhold som forvaltningsloven anviser regler for, og det er også gitt utfyllende forskrifter for hvordan man skal forholde seg.

Her står jeg med det brevet som er sendt i sin tid fra Tiny Transport til fylkesskattekontoret, og det svar som da er sendt tilbake fra fylkesskattekontoret, hvor det sies ettertrykkelig:

« Det skal på den annen side påpekes at fylkesskattekontoret vil være behjelpelig med å orientere om det foreliggende regelverk og praksis på området.

Dette må, som tidligere nevnt, allikevel klart avgrenses mot det å ta aktiv del i utformingen av et konkret avtaleverk. »

Jeg vil også vise til det avsnittet i svaret som gjaldt dette med at det ikke er mulig å etablere noen ordning med bindende forhåndsutsagn. Da skulle rammen for saken sånn sett være grei.

Carl I. Hagen (Frp): Saken er ikke grei, fordi likelydende avtaler og kontrakter blir av noen fylkesskattekontorer godkjent, og av andre ikke godkjent. Og at det er stor usikkerhet på området, er dels på grunn av forskjellsbehandling fra selskap til selskap som har identiske avtaler med sine transportører. Det er da, når noen selskaper ikke får den nødvendige godkjennelse på en avtale identisk med en som andre har fått godkjennelse på, at man begynner å lure på om man beveger seg i et rettssamfunn eller ikke. Det er denne grove forskjellsbehandlingen - jeg vet ikke om det kan skyldes myndigheter som ikke liker enkeltes partitilhørighet, men som liker andres - som er årsaken til at jeg da vil spørre både finansminister og justisminister: Hva skal et selskap gjøre som ønsker å opptre lovlig? Hvordan skal et selskap få drive sin virksomhet og utforme sine reelle avtaler når det ikke får veiledning? Selskapet har ikke fått noen veiledning om praksis et cetera, slik som det står i brevet fra fylkesskattekontoret.

Jeg har ikke spurt byråkratene. Jeg har spurt den norske regjering om den vil hjelpe selskaper som ønsker å drive lovlig virksomhet! Det er et politisk spørsmål, og det er en politisk vilje jeg er på jakt etter til å prøve å hjelpe dem som skaper arbeidsplasser i dette land - i stedet for taust å sitte og la byråkratiet lage hindringer for dem som skaper arbeidsplasser, slik Regjeringen nå tydeligvis gjør.

Statsråd Grete Faremo: Jeg skal la de insinuasjonene som representanten Carl I. Hagen kom med, ligge.

Etter min oppfatning er det greie regler for dette i forvaltningsloven, med tilhørende forskrifter. Det er også sagt åpent fra fylkesskattekontoret at veiledning vil bli gitt på et generelt grunnlag, og at det som sagt ikke er etablert noen ordning med bindende forhåndsutsagn. Jeg tror også representanten Carl I. Hagen er kjent med hvordan man går videre med saker om man ikke er enig i de avgjørelser som fattes av et fylkesskattekontor i første omgang.