Erna Solberg (H): Jeg vil få lov å stille følgende spørsmål til bistandsministeren:

For å fremme handel og utvikling i de fattigste utviklingsland ble det i 1992 innført en prøveordning med importkvoter for landbruksvarer. Importkvotene fordeles etter auksjonsprinsippet, og betalingen for kvotene går til Landbrukets utjevningsfond. Hvis leveransen ikke lar seg gjennomføre, må man likevel betale for kvoten. Resultatet er dyrere varer og mindre handel med de fattigste u-landene.

Vil statsråden bidra til at systemet blir endret?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Da auksjonsprinsippet ble innført som en prøveordning i 1992, var det for å legge forholdene bedre til rette for økt import fra de fattigste u-landene, og ordningen ble derfor også forbeholdt import fra SADCC-landene. Dersom denne kvoten for disse landene ikke fylles opp, åpnes det for import også fra andre utviklingsland. Ordningen gjelder bare import av kjøtthermetikk og hermetiske grønnsaker.

Som representanten Solberg påpeker, må importørene betale avgift til Landbrukets utjevningsfond for de kvoter som tildeles. Jeg vil imidlertid påpeke at dette beløpet i sin helhet overføres til NORIMPOD - kontoret for fremme av import fra utviklingsland. Samtidig vil jeg understreke at det for denne typen import ikke kreves prisutjevningsavgift, som normalt innkreves ved import av de fleste andre typer landbruksvarer. Den gjennomsnittlige auksjonsavgiften er også betydelig lavere enn prisutjevningsavgiften og utgjør en liten del av varenes utsalgspris. I 1992-93 lå auksjonsavgiftene i gjennomsnitt på 25 øre pr kilo for grønnsaker og 30 øre pr kilo for kjøtt.

Størsteparten av kvotene ble auksjonert bort i 1993, men ikke alle disse kvotene ble faktisk utnyttet. Det er riktig som representanten Solberg påpeker, at det må betales også for ubenyttede kvoter. Hensikten med dette har vært å hindre at importører skulle fristes til å båndlegge importkvoter for varer som kunne tenkes å konkurrere med annen import.

Prøveordningen har vart bare litt over ett år, og det synes derfor å være litt tidlig å trekke altfor kategoriske slutninger om ordningens virkninger. Det er i alle fall så langt neppe grunnlag for å hevde at dette har ført til mindre import av landbruksvarer fra de fattigste u-land. Tvert imot ser vi at det i perioden som auksjonsordningen har fungert, har vært en betydelig økning av importen av enkelte vareslag fra disse landene.

Det synes heller ikke å være belegg for påstanden om at varene er blitt dyrere. For de varers vedkommende som tidligere var pålagt prisutjevningsavgift, har det faktisk vært en prisnedgang. For visse andre varer har det vært en nokså ubetydelig prisøkning som følge av auksjonsavgiften.

Jeg har imidlertid merket meg at det er kommet en del negative reaksjoner mot ordningen. Blant disse reaksjoner er synspunkter som går på at et system med lukkede anbudsrunder for importkvoter skaper usikkerhet hos importørene og hindrer dem i langsiktig planlegging.

Vi er nå i ferd med å se på hvilke konsekvenser gjennomføringen av Uruguay-rundens bestemmelser om importvern vil få for våre handelsrelasjoner med utviklingslandene. Importvernet for landbruksvarer vil bli endret fra kvoter til et tollbasert system. I den omleggingen vi nå står foran, er det viktig å sørge for å utvikle et system som tar hensyn til de fattigste landene, og systemet må selvsagt også være slik at import fra disse landene kan være interessant for norske importører.

Erna Solberg (H): Jeg er enig med bistandsministeren i at målsettingen må være å øke u-landshandelen. Vi synes derimot ikke at denne ordningen er en god ordning, blant annet fordi den nå skaper utstrakt usikkerhet om langvarige leveranser, den skaper usikkerhet i forbindelse med at noe kan skje på den andre siden av leveranselinjen - og som faktisk ofte skjer når man har samhandel med land i den tredje verden, ikke minst de fattigste landene. Når man ikke mottar varene, eller det ikke er mulig å gjennomføre den ordre man har hatt, må man faktisk likevel betale en auksjonsavgift, selv om man ikke drar nytte av den. Det betyr at det øker usikkerheten for dem som ønsker å videreformidle og selge varer fra de fattigste landene.

Det er også slik at en del av de varene som kommer inn, er utradisjonelle mattyper for norske forbrukere. Da burde det være et poeng å gi en prisstimulans som kanskje gjorde det interessant for forbrukerne å kjøpe ut fra pris - fordi de må prøve noe nytt - for eksempel corned beef, som ikke akkurat er vanlig dagligdags matvare i norske husholdninger. Det vi skulle ønske, var at man for det første revurderte hele ordningen, men som et minimum, fjernet ordningen med at man må betale for en ordre som man faktisk ikke får innført. Jeg vil gjerne ha bistandsministerens vurdering av om ikke det er mulig å endre.

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Jeg har stor forståelse for de synspunktene som representanten Solberg nå kom med fra denne talerstol. Det er helt klart at å drive import fra utviklingsland er en vanskelig ferd, det krever kunnskap om landene og det krever kunnskap om produktene, og er en bransje - så å si - som en ikke så lett kan hoppe rett inn i uten å ha ganske mye bakgrunnskunnskap. Vi har da også sett at det er noen relativt få importører som har engasjert seg i dette markedet, og det viser nettopp hvor krevende og vanskelig det er.

På den ene siden er det et behov for at de som har interessert seg for dette markedet, får en mulighet til å langtidsplanlegge og utnytte sin interesse og sin kompetanse best mulig til utviklingslandenes fordel og også til norske forbrukeres fordel. På den annen side er det klart at vi også ønsker at nye importører og nye grossister skal fatte interesse for dette markedet. (Presidenten klubber.) Jeg tror ikke dette er tidspunktet til å gå inn i en detaljert evaluering av denne kvoteordningen. (Presidenten klubber igjen.) Jeg har sagt at jeg har registrert en del problemer med ordningen. Vi må nå ha en grunnleggende gjennomgang i forlengelsen av GATT-forhandlingene, og da vil vi måtte komme tilbake til alle disse spørsmålene.

Presidenten: Presidenten må gjere merksam på at tidsavgrensinga på 1 minutt òg gjeld for statsrådar.

Erna Solberg (H): Jeg har lyst til å understreke at det gjelder ikke bare bagatellmessige beløp. Når man beregner det i ører pr. kilo, kan det synes lite, men i et konkret eksempel, på 42 tonn hermetisk skinke fra Zimbabwe, var altså auksjonsbudet på 47000 kr - et beløp som i praksis ikke førte til at det ble noen import, men som likevel ble innbetalt til Landbrukets utjevningsfond. Det er klart at det er en kostnad for dem som skal drive import av u-landsvarer - og ordningen medfører usikkerhet. Jeg synes ikke det er tilfredsstillende å vente til vi er ferdig med evalueringen av hvordan vi skal implementere de nye reglene etter Uruguay-runden, for det er faktisk en stund til vi vil få en avtale som er godkjent i alle de land som skal være med. Jeg synes vi allerede nå burde gjøre noe med de reglene som finnes, for å gjøre denne ordningen - hvis man først ønsker å ha den - gjeldende tidligere enn dette, inntil vi får nye regler som følge av GATT-avtalen.

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Jeg har forstått det slik at dette arbeidet med å legge om kvotesystemet til et tollbasert system må gjøres i inneværende år. Skulle dette ta lengre tid, kan det være behov for å vurdere kvote- og auksjonsprinsippet spesielt. Jeg har merket meg de synspunktene som er kommet fram i dette spørsmålet og i oppfølgingsspørsmålene, og vil ta dem med i den gjennomgangen vi skal ha.