Ole Johs. Brunæs (H): Jeg skal få lov til å stille følgende spørsmål til handelsministeren:

Stortingets samferdselskomite er orientert om at årsaken til skipsuhell i stigende grad skyldes en høyere andel av menneskelige feil, og i mindre grad tekniske feil, til tross for handelsflåtens høye gjennomsnittsalder.

Hva vil statsråden gjøre for å få redusert risikoen for skipsulykker?

Statsråd Grete Knudsen: Regjeringen legger stor vekt på å øke sikkerheten til sjøs. Det arbeides aktivt med dette både nasjonalt og internasjonalt. Fra norsk side har man nettopp lagt vekt på å få redusert de menneskelige feilene, og et nært samarbeid med så vel organisasjonene som hele vårt utdanningssystem er både nødvendig og ønskelig i denne sammenheng.

Vi har videre søkt å få internasjonal enighet om konkrete og forpliktende kompetansekrav, kvalitetssikring og kontroll av både utdanning og sertifisering. Det arbeides også med å få en presisering av flaggstatens ansvar ved kontroll av sjøfolk fra andre stater. Disse synspunktene har i økende grad fått internasjonal forståelse.

Norge har for sin del skjerpet kontrollen med utenlandsk personell som skal om bord i norske skip. Det er blant annet opprettet en stilling ved ambassaden i Manila for å teste kunnskapsnivået til offiserer som søker om norske kvalifikasjonsbevis.

Norge har lagt ned et omfattende arbeid i IMO, som er FNs sjøfartsorganisasjon. Dette gjelder både i forhold til en internasjonal kode for sikkerhetsledelse og driftsstyring og i forbindelse med utviklingen av prosedyrer for havnestatens kontroll av operasjonelle forhold om bord.

Regjeringen vil også bruke moderne teknologi for å redusere farene for menneskelige feil. Et sentralt område er utviklingen av elektroniske sjøkart som vil kunne bidra til å redusere antallet grunnstøtinger. Målet er at norskekysten skal være dekket innen 1998. I 1995 vil det foreligge slike kart for de viktigste ledene.

Et aktivt samarbeid mellom myndigheter, sjøfolkenes organisasjoner og rederinæringen vil være helt avgjørende for å få gode resultater i sikkerhetsarbeidet. Men - og det vil jeg understreke - i tillegg til at vi legger vekt på gode og skjerpede rammeforhold og kontrollrutiner, dreier dette seg til syvende og sist om holdninger til sjømannskap.

Ole Johs. Brunæs (H): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg takker også for den offensive holdning statsråden la for dagen, og er meget tilfreds med det.

Det bildet samferdselskomiteen har fått, har den fått fra Kystverket, som forklarte om bakgrunnen for den utviklingen som spørsmålet er grunnet i. Vi kan jo også stille oss følgende spørsmål: Hvis man hadde redusert kvalifikasjonskravene, og særlig erfaringsbakgrunnen, for de ledende offiserer og mannskap om bord på samme måte innenfor luftfarten, hadde man kunnet akseptere det? Jeg tror ubetinget at svaret ville vært nei.

Jeg har et tilleggsspørsmål. Når tror statsråden man har opprettet et internasjonalt nivå som er akseptert, og som er krav som skal oppfylles over hele linjen?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg er helt enig med representanten Brunæs når det gjelder behovet for å være svært offensiv på dette området. Og det har Norge all grunn til å være, for vi leder an når det gjelder å øke kompetansekravene.

I den senere tid har vi imidlertid også i Norge merket en overgang til å hyre stadig flere utenlandske sjøfolk som vi ikke helt har visst om har hatt den samme kompetansen som våre norske sjømenn. Det betyr også at det nære samarbeidet med organisasjonene som myndighetene nå har innledet enda mer intenst enn tidligere, er meget nødvendig. Samtidig tar ting tid i internasjonalt arbeid. Og det betyr at jeg ikke kan tidfeste noen dato for det spørsmålet Brunæs her stilte.