Solveig Sollie (KrF): Jeg vil få stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

Det er nå åpnet for representanter for homofile og lesbiske i familieårskomiteen.

Hvilket familiebegrep legger statsråden til grunn, og innebærer dette at Regjeringen nå fullt ut sidestiller alle samlivsformer?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Regjeringen ser familieåret som en god anledning til en bred familiepolitisk debatt i Norge. Debatten må ta utgangspunkt i dagens virkelighet, og den er blant annet preget av at vi har et mangfold av familietyper. De aller fleste mennesker er en del av en familie og har forpliktende forhold og familiebånd som er viktige for dem. Det har vært og er fremdeles bred politisk enighet om at ekteskapet har en særstilling som samlivsform i vårt samfunn og i vårt lovverk. Ekteskapet er også den samlivsform som de fleste velger, og for langt de fleste norske barn er en tradisjonell kjernefamilie rammen om oppveksten. Regjeringen har da også gjennom sine politiske prioriteringer lagt til rette for at barnefamiliene skal klare familielivet slik at barna gis en trygg oppvekst. Ett års fødselspermisjon, tidskontoordningen, skolefritidsordningen og økt barnetrygd er eksempler på dette.

Men samtidig ser vi at familiemønsteret er blitt mer variert enn tidligere. Statistikken viser at mange barn blir født utenfor ekteskap. Vi vet imidlertid at de fleste av disse har samboende foreldre - altså at de i realiteten vokser opp i en kjernefamilie - og at mange av de samboende foreldrene gifter seg etter en tid. Mange par skiller også lag i løpet av livet, så skilsmisse, nye samboerforhold og gjengifte har også blitt en del av det nye familiemønsteret. Familieforholdene er derfor blitt mer varierte enn for en generasjon tilbake.

Debatten i familieåret må ta utgangspunkt i realitetene i dagens samfunn for at en skal kunne forstå de problemer og de mulighetene vi står overfor, ikke minst når det gjelder barns oppvekstkår. For å få en bred debatt som avspeiler mangfoldet og belyser de ulike familienes situasjon, har vi nedsatt en bredt sammensatt nasjonal komite. Vi har ikke funnet grunn til å begrense deltakelsen i komiteen og har stilt oss åpne for at alle som ønsker å engasjere seg i familieåret, får delta. Derfor ble både Ensliges Landsforbund og Landsforeningen for Lesbiske og Homofil frigjøring ønsket velkommen som medlemmer av komiteen når de bad om å få bli med.

Solveig Sollie (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg må nok dessverre registrere at det ikke var svar på mitt spørsmål, for mitt spørsmål går ut på: « Hvilket familiebegrep legger statsråden til grunn, og innebærer dette at Regjeringen nå fullt ut sidestiller alle samlivsformer? »

Det svaret vi nå har fått, føler jeg ikke gav den klargjøringen som jeg var ute etter. Jeg er selvfølgelig glad for at statsråden understreker her at ekteskapet har en særstilling som samlivsform i vårt samfunn og i vårt lovverk. Det var jo også noe som ble sterkt fremhevet da vi behandlet partnerskapsloven i Stortinget.

Jeg vil likevel igjen utfordre statsråden til å klargjøre om Regjeringen nå fullt ut sidestiller alle samlivsformer. Hvis registrerte partnerskap skal inn i familiebegrepet, er det naturlig at en også der ønsker å få barn etter hvert. Er kanskje også det en målsetting for Regjeringen - etter hvert som det roer seg ned litt?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Jeg noterer meg at representanten Sollie ikke var helt fornøyd med presisjonsnivået i mitt svar, og det var faktisk også litt av poenget ikke å være altfor presis i definisjonen når vi nå går inn i familieåret. Vi ønsker å bruke dette året til nettopp å gå videre i debatten om familiens rolle og eventuelle videre definisjoner innenfor familiebegrepet.

Men jeg har lyst til å føye til - og det vil kanskje være en noe nærmere presisering, som representanten ber om - at i premissene for partnerskapsloven lå det at de følelsesmessige og økonomiske bånd mellom homofile partnere er slik at forholdet bør reguleres av de samme juridiske og økonomiske ordninger som for ekteskapet. På denne måten - altså i juridisk sammenheng - anses et partnerskap som en familieenhet. Men det er et klart unntak, og det er forholdet til barn. Som kjent åpner partnerskapsloven ikke for adopsjon av barn, og det er ikke aktuelt å endre politikken på dette punkt.

Solveig Sollie (KrF): Jeg takker statsråden for den siste klargjøringen, at det ikke er aktuelt for Regjeringen å åpne for adopsjon av barn i registrert partnerskap, og jeg regner med at den politikken vil bli fulgt i framtida.

Når det gjelder definisjon av familiebegrepet, sa statsråden nå at en ikke ville være for stram i presiseringene, og en var opptatt av en videre definisjon innenfor familiebegrepet. Og da er det naturlig for meg å spørre: Hvilke andre samlivsformer er det da naturlig å ta inn i familiebegrepet i forhold til det som vi har hatt i Norge hittil?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Jeg gikk gjennom noen av de endringene i familiemønstre som vi har sett utvikle seg i samfunnet de siste årene, og det viser at vi har fått et større mangfold innenfor kjerneenheten i samfunnet både når det gjelder valg av juridisk form og også når det gjelder spørsmål som skilsmisse, samboerforhold, gjengifte osv. Med dette som utgangspunkt har vi ønsket å bruke familieåret til å drøfte videre både familiens betydning i samfunnet i den endrede form, og også å drøfte hva dette betyr både for samfunnet som helhet og for det enkelte mennesket. Så utgangspunktet for å gå inn i familieåret med et åpent sinn er ønsket om å sette i fokus den store betydningen den sosiale grunnenheten har i samfunnet, både for samfunnet og den enkelte.

Presidenten: Spørsmålene 15, 16 og 17 vil bli besvart etter spørsmål 27.