Astrid Marie Nistad (A): Eg skal få lov å stille følgjande spørsmål til finansministeren:

Dagens Næringsliv avslørte 17. februar 1994 at på grunn av ny regnskapslov er det avdekka ei gigantisk ekstragjeld i børsnoterte selskap på grunn av for lite avsett til pensjonsfond, midlar som dei skuldar dei tilsette og som bør vere sikra til ei kvar tid tilfredsstillande i desse bedriftene.

Kva tiltak vil finansministeren sette i gang for at desse selskapa snarast sett av midlar for å dekke sine pensjonskostnader tilfredsstillande?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Det er ikke en ny eller endret regnskapslov som ligger til grunn for en endret regnskapsføring av pensjonsforpliktelser. Utgangspunktet er et utkast til regnskapsstandard om pensjonskostnader som er utarbeidet av Norsk RegnskapsStiftelse, og den er de regnskapssakkyndiges presisering av hvordan såkalt god regnskapsskikk bør være. Regnskapslovgivningen inneholder et generelt krav om regnskapsføring i samsvar med god regnskapsskikk. Oslo Børs har gitt sin tilslutning til utkastet til regnskapsstandarden om pensjonskostnader og har bedt om at den foreløpige regnskapsstandarden, som ventes ferdig i slutten av april, blir gjort gjeldende i de børsnoterte norske selskaper.

Jeg syns det er verdifullt at fagfolk på denne måten gjennom Norsk RegnskapsStiftelse har tatt initiativ til å høyne regnskapenes informasjonsverdi. Spørsmålet om bedriftenes pensjonskostnader er blant de viktigste temaer som RegnskapsStiftelsen kunne ha tatt fatt i, både med hensyn til omfang, vanskelighetsgrad og betydning for de ansatte.

Regnskapslovgivningen gir valgfrihet mellom enten å innarbeide pensjonsforpliktelsene i resultatregnskapet og balansen eller å gi opplysninger om disse i tilknytning til balansen. I standardutkastet tas det til orde for at netto pensjonsforpliktelse skal vises som langsiktig gjeld i balansen. Netto pensjonsforpliktelse er verdien av foretakets pensjonsforpliktelser fratrukket verdien av de midler som bedriften har innbetalt til dekning av pensjonsforpliktelsene, for eksempel i et forsikringsselskap eller i en egen pensjonskasse.

Formålet med standarden er først og fremst å synliggjøre at det er slike pensjonsforpliktelser. En slik synliggjøring vil gi informasjon om i hvilken grad pensjonsforpliktelsene er sikret med innbetalte pensjonsmidler. En må være oppmerksom på at etter utkastet til regnskapsstandard er det den forventede forpliktelse som skal legges til grunn for balanseføringen. Denne vil vanligvis være høyere enn rettighetene de ansatte til enhver tid har opparbeidet. Standarden legger derfor opp til en forsiktig regnskapsførsel.

En sideeffekt av en slik balanseføring vil være at kravene til egenkapitaloppbygging i bedriftene blir skjerpet. Når netto pensjonsforpliktelse blir innarbeidet som gjeld i balansen, reduseres egenkapitalen eller overskuddet som eierne kan disponere til utbytte. Dette vil virke i retning av å ivareta de interesser som representanten Nistad er opptatt av.

Som nevnt er det spørsmål som her er reist, særdeles viktig. For min egen del vil jeg nøye følge virkningen av endringene i tiden framover.

Astrid Marie Nistad (A): Eg takkar statsråden for svaret, og eg er glad for at statsråden vil følgje utviklinga nøye framover.

Med dei enorme forskjellane som er avdekte i det dokumenterte materialet som Aktuar-Consult har lagt fram, er det viktig at alle tilsette i våre 131 noverande børsnoterte selskap vert sikra. Samstundes ser eg at dette kan vere eit problem for ein del av desse selskapa dersom det slår ut på den eigenkapitalen som dei har disponibel til kvar tid.

Mitt tilleggsspørsmål er: Kva retningsliner kan statsråden tenkje seg som vil gje høve til fordeling over ein periode for å tilfredsstille krava som Norsk RegnskapsStiftelse no har lagt fram for å dekke dei tilsette sine rettar, og som samtidig vil gje tilfredsstillande driftskapital i selskapa?

Likeins kan eg tenkje meg å spørje om det er grunnlag for å få fastlagt ei gjennomsnittleg avkastning til pensjonsfonda i desse selskapa.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Et sentralt spørsmål i denne forbindelsen er den såkalte innbetalingsprofilen på premier til pensjonsordninger i bedriftene. Her er det slik at jo yngre arbeidstakerne er, jo billigere blir premien, og så stiger premien kraftig når arbeidstakeren nærmer seg pensjonsalderen. Et av de spørsmål som da kan reises, er om en skal endre innbetalingsprofilen. Dette er et veldig omdiskutert spørsmål, og det er et av de forhold som er tatt opp i det såkalte Hylland-utvalget, som har sett på de private tjenestepensjonene. Denne utredningen vil nå bli sendt på høring, og Regjeringen vil for sin del vurdere forslagene i denne utredningen sammen med høringsuttalelsene i den meldingen om velferdsordninger som Regjeringen planlegger å legge fram om en tid. Da vil vi komme tilbake til blant annet spørsmålet om innbetalingsprofil. Selv om det er et vanskelig spørsmål, må vi nok gå inn på det.