Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 16. februar 1994

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 5

Petter Løvik (H): Eg vil stille følgjande spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Regjeringa har sett nye grenser for Statens nærings- og distriktsutviklingsfond sitt distriktspolitiske virkeområde. Dette har skapt ei konkurransevriding mellom nabokommunar, mellom anna i Møre og Romsdal, som kan verke urimeleg.

Vil statsråden ta initiativ til å etablere overgangsordningar slik at alle søknader som var innkomne før endringa, kan få lik og rettferdig behandling?

Statsråd Gunnar Berge: Regjeringen vedtok i statsråd 10. desember i fjor endringer i det geografiske virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene. Det har vært et hovedprinsipp å åpne for sterkere innsats av distriktspolitiske virkemidler i de svakeste distriktene. For å kunne få gjennomført dette måtte det totale virkeområdet strammes inn. Dette er i tråd med de prinsipper som Stortinget har gått inn for.

Dette er likevel ikke noen omfattende revisjon. Det er få kommuner som faller helt ut. Disse har fra årsskiftet dessuten fått tilgang til den nye investeringstilskuddsordningen for bedrifter i sentrale strøk. Dette gjelder altså små og mellomstore bedrifter.

I forbindelse med geografirevisjonen har det vært nødvendig å gi retningslinjer for overgangsordninger når det gjelder ubehandlede søknader om støtte, altså søknader som har kommet inn før 1. januar 1994, fra bedrifter i de kommunene som nå blir liggende utenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Både fylkeskommunene og SND har fått melding om at alle søknader som er poststemplet før 1. januar 1994, kan behandles etter de gamle forskriftene om avgrensning av det geografiske virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene. Tilsagn om støtte til ubehandlede søknader innkommet før 1. januar 1994 skal belastes rammene for 1994. Fylkeskommunene står sjølsagt fritt til å sende søknadene inn til behandling i SND. Det vil da være snakk om midler fra de landsdekkende ordningene eller fra den nye investeringstilskuddsordningen for bedrifter i sentrale strøk.

Denne overgangsordningen vil etter min oppfatning sikre at alle søknader som var innkommet før endringen i virkeområdet ble iverksatt, vil få en rettferdig behandling.

Petter Løvik (H): Eg vil takke statsråden for svaret, men eg er framleis litt i tvil om vi får ei lik og rettferdig behandling av dei nemnde søknadene. Det er spesielt to grunnar til dette: For det første har Regjeringa sendt ut signal om kva slags geografiske område som skal prioriterast, og for det andre er dei midlane som er tildelte i 1994, i sterk grad tilpassa den nye tildelinga.

Det er likevel viktig å sjå desse ordningane i samanheng med andre verkemiddel, som statsråden også var inne på, og eg tenkjer då på dei landsomfattande ordningane pluss framtidig soneinndeling av arbeidsgjevaravgifta. Eg vil derfor stille statsråden følgjande tilleggsspørsmål: Vil statsråden bidra til at desse verkemidla vert utforma slik at dei områda som no er komne dårleg ut, ikkje vil få endå dårlegare rammevilkår - at dei altså kan unngå ein dobbeltsmell?

Statsråd Gunnar Berge: Det er helt på det rene at de bedriftsrettede virkemidlene også bør ses i sammenheng med avgrensingen for den differensierte arbeidsgiveravgiften. Det er et spørsmål som Regjeringen vil ta stilling til senere i 1994 med sikte på endringer som kan tre i kraft eventuelt fra 1. januar 1995. Det er naturlig - jeg vil understreke det - å se disse tingene i sammenheng, men det som kanskje opprinnelig var forutsetningen, at man skulle ha nøyaktig den samme grensedragning for avgrensning av arbeidsgiveravgift som de bedriftsrettede virkemidlene, den bindingen vil vi ikke komme til å følge slavisk, og derfor har vi muligheter for en viss fleksibilitet her når det gjelder de endringene som kan være aktuelle - uten at jeg her og nå kan si hvilke konkrete konsekvenser dette eventuelt vil få for kommuner i Møre og Romsdal.

Petter Løvik (H): Eg takkar igjen statsråden for svaret, og eg er spesielt glad for det siste som vart sagt, at ein iallfall vil prøve å unngå ein systematisk dobbeltsmell.

Poenget med distriktspolitikken skal vere å behandle ulikt for å utjamne skilnader, men problemet er at ein til tider kan få utilsikta virkningar, og eg håpar at statsråden vil bidra til at ein kan unngå slik utilsikta og uheldig konkurransevriding mellom kommunane.

: