Inge Myrvoll (SV): Jeg har følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Ifølge oppslag i « Natur og Miljø Bulletin » vil Regjeringen gi opp målsettingen om en reduksjon av NOx-utslippene med 30pst. innen 1998.

Medfører dette riktighet?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Disse oppslagene!

I min miljøvernpolitiske redegjørelse for Stortinget i fjor vår nevnte jeg at det er satt i gang et interdepartementalt arbeid med en handlingsplan for hvordan vi kan redusere NOx-utslippene i Norge. Jeg sa den gang at det ser ut til at vi klarer å oppfylle den såkalte Sofia-protokollen om å stabilisere NOx-utslippene på 1987-års nivå innen utgangen av 1994, og det ser altså ut til at det kommer til å skje. Jeg pekte også på at det blir en krevende oppgave å nå den politiske intensjonserklæringen om i størrelsesorden 30pst. reduksjon innen 1998 sammenliknet med 1986, og at dette ville kreve omfattende tiltak i de sektorer som produserer og bruker mest energi, det vil særlig si innen petroleumsvirksomheten og i transportsektoren inklusive sjøfarten. Arbeidet med handlingsplanen så langt bekrefter disse utsagnene.

Det er et omfattende arbeid som nå er i gang. Det berører sentrale virksomheter i samfunnet, noe som involverer en rekke sektorer og myndigheter på ulike nivåer. Av disse grunner legger jeg heller ikke skjul på at arbeidet er komplisert. Dette har blant annet ført til at planen er blitt noe forsinket i forhold til det vi tok sikte på ved starten av arbeidet. Innsatsen for å avslutte arbeidet er imidlertid gitt høyeste prioritet.

I handlingsplanen ses det på hvilke virkemidler og tiltak som på den for samfunnet beste måte kan redusere NOx-utslipp. Utgangspunktet er denne Sofia-protokollen og den politiske intensjonserklæringen som jeg nevnte tidligere.

Materialet skal også gi Regjeringen grunnlag for å velge ambisjonsnivå; derfor utredes ulike utslippsreduksjoner mellom 15 og opp mot 30pst.

Det er for tidlig å gi konklusjoner fra det pågående arbeidet. Jeg vil minne om at vi allerede har redusert NOx-utslippene med 7pst. fra 1987 til 1992. Regjeringen arbeider imidlertid for å få til betydelige reduksjoner utover dette. Et forhold som spiller inn i denne sammenheng, er at en rekke NOx-reduserende tiltak også vil ha positive effekter på andre områder, blant annet gjennom reduserte klimagassutslipp og færre helseskader i byer og tettsteder. Handlingsplanen vil gi oss et grunnlag for å anslå hvor mye vi kan klare fram til 1998. Jeg vil komme tilbake til dette i tilknytning til den miljøvernpolitiske redegjørelsen i april.

Inge Myrvoll (SV): Jeg takker for svaret, og jeg merket meg at Regjeringa ennå ikke har valgt ambisjonsnivå og utreder forskjellige reduksjoner. Jeg får håpe på at Berntsen satser på å nå målet på 30pst. Jeg går også ut fra at dersom Regjeringa endrer nasjonale mål, vil det bli lagt fram for Stortinget som en egen sak - som da også vil få en komitebehandling - og ikke bare som en del av en redegjørelse. Vil man målene, så må man ville midlene. Her er det også viktig å være klar over at ved å nå målene når det gjelder NOx, vil man faktisk gratis også nå CO2-målene. Som Anniken Hoel i SFT sier i « Natur og Miljø Bulletin »: « - Greier vi den målsetningen, vil en stabilisering av CO2 komme flytende av seg selv. »

Så det er meget viktig å nå NOx-målsettingen. Det spørsmålet jeg da vil avslutte med til ministeren er: Hvilke virkemidler kan han tenke seg å ta i bruk for å nå NOx-målsettingen? Finnes det kanskje bremseklosser i andre departementer som han må stri med?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Selvfølgelig vil Regjeringen satse på å kunne nå målet. Jeg har i en litt pessimistisk stund, som det framgår av intervjuet - der jeg ikke vil gå god for overskriften - sagt at jeg tror det vil bli vanskelig å nå 30pst., men jeg har ikke sagt at det er helt umulig. Det er riktig som representanten Myrvoll sier, at ofte er det sånn at hvis man vil målene, må man også ville midlene. Men det er klart at for enkelte sektorers vedkommende er det snakk om midler som i tilfelle vil være temmelig merkbare, og det får vi diskutere når Regjeringen legger denne handlingsplanen fram.

Det er for det første olje- og gassvirksomheten som står for den store andelen av NOx-utslippene framover. I andre sektorer tror jeg det blir lettere å nå målene, men vi får diskutere fakta og realiteter når vi får dem på bordet, for da er det også greiere å bestemme seg for virkemidler og dosering.

Inge Myrvoll (SV): Jeg vil igjen påpeke at endres målene, synes jeg Stortinget bør få det som en egen sak.

SFT hadde forslag til tiltakspakke allerede sommeren 1992, så en bør nå snart hatt rimelig tid til å kunne legge fram en skikkelig tiltakspakke. Det som er beklagelig, er at man i mellomtida gjør vedtak som øker NOx-utslippene. Jeg viser til metanolfabrikken, som vil øke utslippet med 1,8 pst., og jeg viser til en rekke investeringer med sikte på økt vegtrafikk, hvor faktisk nyskaping av trafikk blir framstilt som noe positivt. Og vi kan gjøre ting ved å overføre transport fra privatbilisme til kollektiv transport, fra veg til bane, ikke minst gjelder det godstransporten. Jeg vil tipse ministeren at han gjør noe med kjørevegsavgiften, som da kan øke transporten på bane. Når det gjelder skipstrafikk, kan han også ta opp med sin kollega i Fiskeridepartementet overgang fra havfiske til kystfiske, eller med den ministeren som skal ha de neste spørsmålene, om for eksempel gassdrift på ferger. Det fins en rekke områder der det kan gjøres ting, og det fins en rekke områder hvor man ikke trenger tid for å legge fram forslag til tiltak.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg tror jeg vil gjenta det jeg sa, at vi får komme tilbake til substansen i disse sakene når vi legger fram handlingsplanen. Planen er at den skal presenteres i forbindelse med miljøvernpolitisk redegjørelse i begynnelsen av april. Hvorvidt det blir en annen presentasjonsform overfor Stortinget fra Regjeringens side, får vi se på, men det er i hvert fall det som er opplegget så langt. I alle tilfelle vil dette bli en plan som vil bli fulgt opp med tiltak.

Jeg kan helt til slutt nevne at ifølge dette arbeidet - som har vært svært grundig, og som har pågått til nå - vil vi etter de prognoser og opplegg som foreligger, få en betydelig reduksjon av NOx fra veitrafikken fram mot år 2000, blant annet på grunn av utskifting i bilparken, katalysatorer og biler som går på mindre bensin. De prognosene som foreligger her, er faktisk mye mer positive enn jeg trodde. Til gjengjeld skjer det økninger på andre områder som trekker i en litt annen retning. Men det er klart at når vi får hele denne kabalen lagt på bordet, har vi mulighet for å diskutere doseringen av de virkemidlene vi skal bruke på forskjellige felt.