Kjellbjørg Lunde (SV):

Den forbruksvekst Regjeringen legger opp til i 1994, vil innebære økt nød og fattigdom i store deler av verden for øvrig og vil bety ytterligere miljøforringelse.

Hvordan vil Regjeringen legge om politikken slik at den blir i tråd med Brundtland-kommisjonens og Rio-konferansens anbefalinger om en bærekraftig utvikling?

Statsminister Gro Harlem Brundtland: En bærekraftig utvikling betyr ikke nullvekst, men at den økonomiske veksten og forbruket utvikler seg innenfor de grensene som naturen setter.

Regjeringens langtidsprogram inneholder en bred drøfting av disse spørsmålene. Det er ingen enkel og entydig sammenheng mellom økonomisk vekst og utviklingen i miljøet. Virkningene på miljøet avhenger av hva som produseres og hvordan det produseres. Det er særlig viktig hvor godt vi forvalter våre ressurser og hva slags energi vi bruker. Produksjons- og forbruksmønstre må endres og veksten gis en retning og et innhold som tar hensyn til miljøet.

Sammenhengene mellom den økonomiske og sosiale utvikling i vår del av verden og fattigdommen og nøden i utviklingslandene er nok også mer sammensatt enn spørsmålet gir uttrykk for. Det er ikke slik at redusert forbruk i nord uten videre fører til større kapasitet til å avhjelpe nød og fattigdom i utviklingslandene. Norge har ikke et spesielt høyt privat forbruk sett i OECD-målestokk. Vi har verdens høyeste utviklingshjelp pr innbygger.

Vi har gått lenger enn andre land i å ta i bruk avgifter for å endre vårt forbruk i bærekraftig retning, og vi vil fortsette å være en pådriver i internasjonal sammenheng. Det er ikke bare Norges bidrag alene som vil ha avgjørende virkning på nøden, men hva verdens land kan få til gjennom samarbeid.

I langtidsprogrammet er det presentert fremskrivninger for de neste 40 årene. Den økonomiske veksten i disse beregningene er langt lavere enn det vi har vært vant med i etterkrigstiden, men mange synes likevel det er urimelig at vi skal øke velstanden ytterligere fra et nivå som allerede i dag er høyt. Da er det viktig å være klar over at mellom halvparten og to tredjedeler av den anslåtte økonomiske veksten framover mot år 2030 skyldes kunnskap og en bedre organisering, ikke økt bruk av innsatsfaktorer som naturressurser eller produksjonskapital.

Med en slik vekst, der særlig kunnskapsnivået øker sterkt og der vi tar i bruk de teknologiske mulighetene som utvikles nasjonalt og internasjonalt, kan det mer enn hittil være mulig å kombinere økt verdiskaping med et bedre miljø. Mange utslipp er anslått å gå ned over 40-årsperioden.

Veksten de neste tiårene vil særlig komme i tjenesteproduksjon og i mindre grad i produksjon av varer. Det betyr blant annet at stadig flere av oss vil arbeide innenfor omsorg og helse, i skole, utdanning og forskning og i kultursektoren. Selv om vi i forhold til de aller fleste land satser betydelig på disse områdene, er det liten tvil om at det er behov for å styrke innsatsen ytterligere i årene som kommer. For å få til dette og for å skape et tilstrekkelig inntektsgrunnlag til å løse andre oppgaver må vi ta i bruk ny teknologi som bidrar til at vi får mer ut av våre ressurser.

I miljøpolitikken er det grenser for hvor langt enkeltland kan gå alene uten å risikere at arbeidsplasser blir nedlagt og flyttet ut. Norge er et foregangsland, blant annet ved at vi er villige til å bruke sterke økonomiske virkemidler. Norge vil fortsatt arbeide meget aktivt for å få til et ambisiøst internasjonalt avtaleverk som kan bidra effektivt til å bedre miljøet på tvers av landegrensene.

Kjellbjørg Lunde (SV): Eg takkar statsministeren for svaret. Det spørsmålet som eg stilte, var faktisk eit direkte sitat frå miljøvernministeren. Og når vi tek dette opp no igjen, er det på bakgrunn av at miljøvernministeren har sagt liknande ting mange gonger før - også frå Stortingets talarstol - utan at vi meiner at Regjeringa har teke desse utfordringane på ein så offensiv og konkret måte at vi har kome inn i det sporet som statsministeren no rett nok gjer seg til talskvinne for er nødvendig ikkje minst for å løyse desse store globale utfordringane. Eg har teke med meg ei rekkje sitat og innlegg frå miljøvernministeren som han har halde gjennom fleire år, men når vi leitar etter dei konkrete oppfølgingane, har det blitt mindre med det. (Presidenten klubber.) Difor vil eg spørje statsministeren om ein no kan vente at ein legg på is nokre av desse gigantplanane innan samferdslesektoren, når det gjeld oljeutvinninga, (presidenten klubber) og når det gjeld å få ein annan politikk i internasjonale fora med omsyn til vår støtte til Verdensbanken og Pengefondet, som betyr ein større sosial urett og ein verre miljøsituasjon i den tredje verda.

Presidenten: Presidenten vil understreke at tilleggsspørsmålet skal holdes innenfor en ramme på 1 minutt.

Statsminister Gro Harlem Brundtland: Jeg tror jeg skal minne om en litt interessant fase i valgkampen i fjor høst, fordi den går rett inn i kjernen av det spørsmål som representanten Solheim har stilt.

Det var slik at Dagens Næringsliv hadde gjennomført beregninger av de ulike partienes programmer og virkningene i form av privat forbruk, sysselsetting, miljø osv. Det som da kom ut når det gjaldt SVs programalternativ, var at det ville bli økt sysselsetting - 0,7 pst. høyere sysselsettingsvekst enn med Regjeringens langtidsprogram. Det var SV veldig begeistret for og gikk ut og sa: Ja, det er fordi vi fører en annen politikk, som er mer offensiv, og som øker sysselsettingen. Det var ikke like populært, forstod jeg, da det kom fram at det også var økt privat forbruk som lå inne i et slikt program.

Jeg sier dette for å vise at det er de målene vi setter oss om sysselsetting, velferd og fordeling, som ofte medfører økonomisk vekst. Og det kommer ingen partier utenom. Jeg vil ikke foreslå at vi avslutter utviklingen på vår kontinentalsokkel eller andre større samferdselsprosjekter, det kommer ikke til å skape en bedre situasjon i andre land heller.

Kjellbjørg Lunde (SV): No fekk vi ein demonstrasjon på korleis slike debattar alltid går. SV har aldri påstått at vi har nokon fullgod fasit på desse store utfordringane. Når det gjeld det som statsministeren no refererte til, var det faktisk slik at vårt budsjettalternativ gav eit betre miljørekneskap enn Regjeringa sitt. I tillegg klarte vi å skaffe 30000 nye arbeidsplassar. Men eg vil ikkje gå inn i den debatten her og no, for det som er mitt tilsvar til statsministeren, er at på samme dag som miljøvernministeren sa det som han sa, gjev samferdsleministeren klarsignal for ein giganttunnel under Oslofjorden, og næringsministeren opnar for leiteboring i Skagerrak. Den type konkrete utfordringar er det vi stadig stiller Regjeringa overfor og spør om det no er så sikkert at dette er i samsvar med innhaldet i den veksten som statsministeren no snakkar for. Er dette i samsvar med tilrådingane frå Rio-møtet og frå den Brundtland-kommisjonen som statsministeren sjølv leidde, og som har veldig mange gode både analysar og forslag? Mi utfordring er: Går det ikkje an å gå inn i ein seriøs, skikkeleg debatt med blant annet SV om desse konkretiseringane og ikkje møte seriøse spørsmål med det som eg faktisk opplever som ei avfeiing og inga vilje til å gå inn og drøfte dette på eit reelt grunnlag?

Statsminister Gro Harlem Brundtland: Det er veldig vanskelig for meg å gjøre noe med at Kjellbjørg Lunde ikke tar langtidsprogrammet alvorlig, at hun ikke leser hva som står der, og at hun ikke setter seg inn i de sammenhengene som rår i økonomien. Jeg gjentar det jeg sa i mitt første svar: Det er vekstens innhold, det er endringer av produksjons- og forbruksmønsteret som er nødvendig, det er det som er norsk politikk. Det vi trenger, er å få andre land mer med enn hittil for at vi skal kunne gå lenger raskere. Det er det det står om, og det er derfor Thorbjørn Berntsen også så klart har understreket at vi er nødt til å ha et mer forpliktende samarbeid med andre land. Han har også spesielt understreket at de land vi kan samarbeide med for å få forpliktende vedtak om sterkere økonomiske virkemidler, er de landene som står oss nærmest - det er landene i EF.