John Alvheim (Frp): « Norsk Hjelpepleierforbund og Norsk Sykepleierforbund slår i disse dager alarm over alvorlig underbemanning i eldreomsorgen.

Kan helseministeren bekrefte eller avkrefte at situasjonen i eldreomsorgen er så alvorlig som antydet av de to pleieorganisasjonene? »

Statsråd Werner Christie: Det er hevdet i media at politikerne og myndighetene ikke interesserer seg for eldreomsorgen. Den betydelige satsingen vi går for i årets budsjett, skulle tilsi at dette er helt feil.

Internasjonal statistikk viser at Norge ligger langt fremme når det gjelder nivået på institusjonsomsorg og hjemmebaserte tjenester, men det forhindrer dessverre ikke at det fortsatt finnes eksempler på uverdige forhold en del steder, og disse skal rettes opp. Dersom det er slik at pasienter blir avmagret på grunn av pleiesituasjonen og dersom de ikke får hyppig nok hjelp til for eksempel den personlige hygiene, er dette helt klart ikke tilfredsstillende eller akseptable forhold, og de skal rettes opp umiddelbart. Men det finnes på den annen side heller ikke indikasjon på at dette er den generelle situasjonen i eldreomsorgen i Norge.

God dokumentasjon, oppfølging og tilsyn med eldreomsorgen er meget viktig, som denne saken nettopp har belyst. Jeg og departementet har derfor allerede for god tid tilbake iverksatt en rekke undersøkelser for å kartlegge og utvikle forholdene i eldreomsorgen.

De viktigste sidene ved ressurssituasjonen i eldreomsorgen i og utenfor institusjon i alle landets kommuner og fylkeskommuner belyses gjennom styrings- og informasjonssystemet for helse- og sosialtjenesten. Disse dataene supplert med andre rapporter viser at det generelle nivået de fleste steder er bra, men at det er til dels betydelige variasjoner i tjenestetilbudet. Mange forskjeller mellom kommuner framkommer imidlertid som ulike tilpasninger til lokale forhold og ulike balanseforhold mellom åpen og institusjonsbasert omsorg. Jeg bad likevel i fjor vår landets fylkesleger og fylkesmenn spesielt om å undersøke og følge opp de enkeltkommuner der situasjonen ut fra den overordnede statistikken ser til å være bekymringsfull. Denne typen oppfølging vil vi også utvikle videre i tida framover i samsvar med intensjonene med dette statistikksystemet.

Statens Helsetilsyn nedsatte i tillegg til dette sommeren 1993 en arbeidsgruppe for å få belyst situasjonen i sykehjemmene. Som et ledd i dette arbeidet vil det om kort tid bli foretatt en landsomfattende undersøkelse for å beskrive situasjonen i sykehjemmene og pasientenes situasjon. Viktige forhold ved rettssikkerheten vil også bli belyst i denne sammenheng. Denne undersøkelsen vil utfylle en undersøkelse om kvalitet i sykehjemstjenesten som Statens institutt for folkehelse har fått i oppdrag å gjennomføre, og snart er ferdig med.

Flere innslag i Dagsrevyen kan ha gitt inntrykk av at gamle mennesker sulter på eldreinstitusjoner. Vi har derfor bedt ansvarlig byråd i Oslo undersøke hvordan ernæringssituasjonen egentlig er, for deretter å vurdere om særlige tiltak er nødvendig. Statens ernæringsråd har dessuten i samarbeid med departementet iverksatt en undersøkelse, som man nå er i ferd med å ferdigstille, ved alle landets helseinstitusjoner hvor forhold rundt ernæringssituasjonen til klientene vil bli kartlagt.

På bakgrunn av de behov vi allerede klart ser gjennom våre rapporterings- og kartleggingssystemer, har vi inneværende år som kjent bevilget 425 millioner kr øremerket til nye tiltak for de eldste eldre i årets budsjett.

Jeg inviterte på bakgrunn av den diskusjonen som har vært i media, mandag Norsk Hjelpepleierforbund, Norsk Sykepleierforbund, Den norske lægeforening og Norsk Kommuneforbund til et møte i Sosial- og helsedepartementet for å gå igjennom den dokumentasjon vi sammen besitter. Vi ble her enige om å sette ned en raskt arbeidende arbeidsgruppe som skal se på den dokumentasjonen vi har, og beskrive de kvalitetskrav vi i utgangspunket er helt enige om bør gjelde for eldreomsorgen, og som de aller fleste av helsepersonellet allerede i dag respekterer.

John Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg tolker svaret dit hen at også helseministeren er innforstått med at det er betydelige skjevheter og problemer i eldreomsorgen, både i den åpne omsorgen og i institusjonsomsorgen. Noen snakker vel og tenker på pasientrettigheter i denne forbindelse også for de eldre syke. Men det er jo vitterlig slik i henhold til de rapportene som foreligger, at enkelte kommuner ikke har fulgt opp de lovhjemler som allerede ligger i kommunehelseloven når det gjelder prioriteringer av eldreomsorgen, og imøtekommet pasientenes rettmessige krav på ulike områder.

Statens Helsetilsyn opplyste i en radiosending i går at de gjentatte ganger hadde gitt pålegg om en forbedring, men at det var opp til kommunene hvorvidt man ville følge påleggene eller ikke, fordi man ikke hadde noe ris bak speilet for å gjennomføre påleggene. Kan statsråden tenke seg å gjøre noe nettopp med dette riset bak speilet, slik at ikke kommunene fortsatt kan gjøre hva de måtte ønske?

Statsråd Werner Christie: Det er betydelige skjevheter i norsk eldreomsorg, men en del av disse skjevhetene er selvfølgelig noe vi har akseptert som ønskelig i dette lange landet, med betydelige forskjeller når det gjelder de naturgitte forhold, og også betydelige forskjeller når det gjelder det behov som foreligger for eldreomsorg, og hvilken type eldreomsorg det er behov for.

Det er riktig som representanten Alvheim var inne på, at kommunehelsetjenesteloven også gir klientene i eldreomsorgen klare rettigheter med hensyn til nødvendig helsetjeneste, hvorav selvfølgelig mat, nødvendig stell og hjelp til omsorg, pleie og personlig hygiene er helt grunnleggende.

Det er i de aller fleste tilfellene tilstrekkelig med det løpende tilsynet som også kommer inn ved planlegging av nye tiltak og ligger i forkant av utøvelsen av de eksisterende tjenestene. Der hvor dette ikke er tilstrekkelig, kommer vi inn med øremerkede midler som har en betydelig virkning, og med mulighet for, sammen med fylkesmannen, å gi pålegg.

John Alvheim (Frp): Jeg takker igjen statsråden for svaret. Jeg går ut fra at statsråden og jeg er enige om at når vi snakker om skjevheter, så snakker både helseministeren og jeg om de basiskrav som må oppfylles uansett hvor man måtte bo, uansett i hvilken kommune, størrelse på kommunen osv.

Det har kommet fram i ulike sammenhenger at helsepersonell og pårørende er livredd for å rapportere uverdige forhold i eldreomsorgen i redsel for at det kan bli foretatt ulike tiltak mot både de pårørende og pasientene og ikke minst reaksjoner fra arbeidsgiver mot helsepersonell. Mitt siste oppfølgingsspørsmål til helseministeren er da følgende: Hva og hvordan vil helseministeren sørge for at helsepersonell blir pålagt å rapportere til rette myndighet når man oppdager og opplever uverdige forhold i eldreomsorgen?

Statsråd Werner Christie: Jeg har sett de omtalte rapportene om at mange er livredd for å rapportere uverdige forhold. Jeg har bekymret meg for hva som ligger i dette, og har etterlyst dokumentasjon på det og bedt om henvendelser og klare signaler der dette eventuelt er tilfellet. Jeg har hittil ikke fått eksempler på graverende tilfeller som ikke er kommet fram i lyset, men det skal de selvfølgelig. Det er imidlertid viktig at de som ønsker å ta opp ting, først går tjenestevei og deretter, hvis det ikke er tilstrekkelig, synliggjør dette og bruker de ordinære demokratiske kanaler, som i veldig mange sammenhenger er svært aktive på dette området, og som også i svært mange sammenhenger naturlig nok innehar en del helsepersonell som folkevalgte representanter fordi de er tallrike på grunn av de mange arbeidsplassene på dette feltet. Hver enkelt yrkesgruppe har ifølge sin helsepersonellovgivning også en plikt til å påse at tjenestene ytes innenfor faglig forsvarlige rammer, og jeg vil følge opp at det blir gjort.