Stortinget - Møte onsdag den 19. januar 1994
Spørsmål 15
Signe Øye (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til sosialministeren:
I Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1994-1997 er personlige assistenter ett av satsingsområdene.
Hvordan vil departementet legge opp arbeidet med personlige assistenter for funksjonshemmede?
Statsråd Grete Knudsen: I Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede er det bevilget 6 millioner kr for inneværende år til kommuner som ønsker å prøve ut ordningen med personlige assistenter. Det er også bevilget 2 millioner kr til samarbeid med blant annet Ressurssenteret for Omsorgstjenester for å gi informasjon til kommunene om ulike måter å organisere personlig assistanse på. Departementet arbeider for tiden med utformingen av kriterier for kommunenes søknader om tilskudd til utprøving av ordningen. Bruk av ordningen med personlige assistenter er drøftet med Kommunenes Sentralforbund, og vi venter tilbakemelding om hvordan Kommunenes Sentralforbund ønsker et videre samarbeid.
I den første handlingsplanen for funksjonshemmede hadde Norges Handikapforbund et prosjekt om brukerstyrt personlig assistanse. Erfaringene fra prosjektet vil vi også bygge videre på. Den 11. januar ble det holdt en dagskonferanse for ansatte i kommunene hvor erfaringene ble presentert sammen med erfaringer fra Sverige, hvor ordningen har vært praktisert lenge.
I tillegg til utarbeiding av retningslinjer for fordeling av midler til kommunene vil departementet legge opp til et opplæringsprogram som alle som skal være arbeidsledere for sine personlige assistenter, må gjennomgå. Vi vil også vurdere egne kurs for dem som skal ansettes som personlige assistenter.
Dette viktige tiltaket i Regjeringens handlingsplan er så vidt startet, men målet er at de 6 millioner kr skal være fordelt til interesserte kommuner i løpet av første halvår.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret. Det er positivt å høre om Regjeringens nye satsingsområde overfor funksjonshemmede med personlige assistenter. Vi vet jo at ordningen med personlige assistenter har vært en lovfestet rettighet både i Sverige, Danmark og Finland en tid. Grunnlaget for lovgivningen er ulikt i disse landene, og ordningen utøves forskjellig. Erfaringen med ordningen viser at brukere som har fått styring med sin egen hjelpeordning, er fornøyd og mener at de med personlig assistenter kan leve et mer aktivt og engasjert liv. Men slike ordninger skaper forventninger og nye behov for disse brukerne - og er dette en ny gulrot som her tilbys kommunene? Vi kjenner alle til at kommunene er redde for å gå ut med nye tilbud i disse dager da de fleste sliter med slunken kommunekasse og eldreomsorgen er blitt prioritert som satsingsområde nr. 1. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilken gruppe funksjonshemmede mener statsråden en slik ordning med personlige assistenter bør gjelde for? Og vil dette bli en ny utgift for kommunene på sikt?
Statsråd Grete Knudsen: I første omgang er det Norges Handikapforbund som har tatt initiativet til en rekke prosjekter som nå er i gang når det gjelder personlige assistenter, og departementet vil også gjennom Ressurssenteret i Stjørdal engasjere en av Norges Handikapforbunds ansatte som har jobbet spesielt med dette, til å lage en skisse for hvordan dette skal gjøres og hvilke enkeltpersoner dette skal gjennomføres for.
Det andre spørsmålet fra representanten Øye gikk på om dette ville medføre utgifter for kommunene. Kommunene har ansvar for alle sine innbyggere, også for funksjonshemmede. Mange fysisk funksjonshemmede har vært borte fra sine hjemmemiljøer fordi det ikke har vært muligheter til å etablere tilbud der. Så dette vil være i en kombinasjon mellom stat og kommune, og det er det samme forholdet som er både i Sverige og i Danmark.