Siri Frost Sterri (H): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Fra årsskiftet er elevenes skoleår forlenget med én uke, men uten at de derved får mer undervisning. Resultatet blir kortere ukentlig undervisning.

Hva ønsker statsråden å oppnå med dette?

Statsråd Gudmund Hernes: Arbeidsavtalen som ble inngått 15. februar 1993 mellom KUF og lærerorganisasjonene, innebar en utvidelse av elevenes skoleår med én uke til 38 uker og en tilsvarende forlengelse av lærernes arbeidsår til 39 uker, eller 190 dager.

Begrunnelsene for dette var

• at den ukentlige arbeidsbelastningen for lærere - som skal fordele et arbeidsår på 1717,5 timer - var for stor, den ble på mer enn 45 timer pr uke i snitt
• at en dermed fikk en tilnærming til det som er normalt ellers i arbeidslivet, både for elever og lærere, og det er viktig. Skoleruta, som også nå bestemmes lokalt, legges over 190 dager, mot tidligere henholdsvis 185 dager i grunnskolen og 187 dager i videregående skole
• at elevene skulle få flest mulig hele undervisningsuker som ikke ble brutt opp av « tilfeldige fridager », som ofte medfører store problemer for foreldrene når elevene må være hjemme

Departementet har fastsatt at lærernes planleggingsdager skal legges utenom elevenes skolehalvår, mens de altså før til dels har ligget inne i elevenes undervisningsuker. Også denne endringen gjør at elevene får flere hele uker.

Alt dette er viktige og gode resultater av avtalen.

Forlengelsen av skoleåret førte til at den gjennomsnittlige undervisningstiden pr uke er blitt noe redusert.

Antallet undervisningstimer i skolen fastsettes av Stortinget og er ikke et spørsmål som berøres i forhandlinger om partenes arbeidsvilkår. Og jeg vil minne om at Stortinget de siste tre år har utvidet undervisningstiden på barnetrinnet med hele ni uketimer.

Siri Frost Sterri (H): Jeg takker statsråden for svaret, selv om jeg i og for seg heller ikke der finner noen nærmere begrunnelse. Poenget er at hans statssekretær har sendt ut en pressemelding 7. januar i år hvor det påstås at denne forlengelsen av skoleåret også er en fordel for elevene, men dette er ikke nærmere begrunnet. Og jeg synes på en måte at statsråden nå bekrefter denne påstanden og gjennom det faktisk avslører en ganske oppsiktsvekkende holdning fra Arbeiderpartiet ved å sette likhetstegn mellom skolen som et sted å være og skolen som et lærested.

Jeg synes det er ganske drøyt å påstå at skoleårsforlengelsen vil være en fordel for elevene, når realiteten er at elevene må avspasere undervisningstid for å løse praktiske problemer i forhold til avtalen som er inngått mellom departement og lærere. Nationen har en ganske grei oppsummering av hvilke problemer dette medfører i hjemmet, nemlig at elevene må vente en time på skolebuss, de må avspasere flere skoledager, foreldrene kan få problemer med tilsyn av barna etter skoletid. Vil statsråden fastholde sin påstand om at dette er til fordel?

Statsråd Gudmund Hernes: Bruk av betegnelse som avspasering er meningsløs og misvisende. Det er ikke grenser for hvilke problemer en avtale som gir frihet til lokal tilpasning, gir for dem som ikke har fantasi og organisasjonserfaring nok til å bruke en slik frihet. Og det er ingen grenser for hvor smidig avtalen kan brukes for dem som ønsker å skape gode løsninger som gir bedre dager både for ungene og for personalet.

Svært mange har funnet sine løsninger, ja overraskende mange. Men i pressen skjer som vanlig en negativ seleksjon på grunn av enkelttilfeller. La meg bare nevne noen av de gode løsningene som er brukt: Samme timeplan for elevene som tidligere, men med én time tidligere skoleavslutning en dag i uka; samme timeplan for elevene som tidligere, men med én time senere start en dag i uka; at elevene kan få gjennomgående 10 minutter lengre spisepause; starte noe senere i forbindelse med skidager o.l.; slutte noe tidligere i forbindelse med første skoledag o.l.; at elevene får en midttime en gang i uka til fri disposisjon. Flere har allerede lagt inn dette.

Siri Frost Sterri (H): Jeg takker nok en gang for svaret. Det idylliske forholdet som statsråden her beskrev om hvordan man praktisk løser det problemet som skolene og hjemmene nå er påført, er det jeg ville kalle skrivebordspedagogikk utført oppe i departementet. Faktum er i hvert fall at Nationen den 10. januar brakte en ganske interessant oversikt over de praktiske problemer dette innebærer for en rekke kommuner og fylker rundt omkring. Ordet « avspasering » er der nettopp tatt i bruk av skoleledere selv for å vise hvilke problemer de er kommet opp i.

Det er klart at dette kunne vært unngått hvis Arbeiderpartiet parallelt med inngåelsen av arbeidstidsavtalen også hadde sluttet seg til forslaget fra Høyre om å utvide antall skoletimer i grunnskolen. Da hadde man sluppet dette problemet. Mitt spørsmål til statsråden blir derfor om han i neste omgang har planer om å fylle denne ekstra skoleuken med flere undervisningstimer.

Presidenten: Presidenten vil innskjerpe at tilleggsspørsmål skal ligge innenfor 1 minutt.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg forsøkte ikke å gi et idyllisk bilde, men jeg forsøkte å fortelle at de som har utøvd et godt lederansvar her, faktisk har funnet fram til gode løsninger. Det som har skjedd i pressen, er at dårlige løsninger har fått stor publisitet. Det vi er opptatt av, er at de gode løsninger skal bli bekjentgjort og derfor også kopiert på de steder hvor man nå har skapt problemer, og i stor grad skapt problemer for seg selv.

Når det gjelder spørsmålet om å utvide skoleåret for eksempel ved å legge inn en ekstra uke lik de øvrige uker, vil jeg minne om at kostnadene ved en slik ekstra uke av samme type som man nå har, ligger i størrelsesordenen 300 millioner kr. Det er klart at en slik beslutning er meget vidtgående, spesielt i dagens økonomiske situasjon, som også Høyre blant annet ved dets tidligere leder har gitt uttrykk for i den senere tid. Så en slik beslutning kan man ikke ta uten en meget inngående vurdering.