Siri Frost Sterri (H): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Ifølge Aftenposten 11. januar 1994 har skolesjefen i Oslo pålagt en videregående skole å trekke tilbake vedtak om utvisning av 15 storskulkere.

Mener statsråden at storskulkere i videregående skole bør kunne utvises?

Statsråd Gudmund Hernes: Hovedsvaret er ja.

Lov om videregående opplæring regulerer betingelsene om fremgangsmåten for bortvisning i § 16. Forvaltningslovens bestemmelser om fremgangsmåte gjelder også. Elever som « vedvarende har vist en oppførsel som i alvorlig grad går ut over orden og arbeidsro i skolen » eller som « i alvorlig grad forsømmer sine plikter », kan bortvises.

I det konkrete tilfellet spørsmålet refererer til, forsøkte skolen å hjelpe elevene gjennom rådgivning m.m., slik det er gitt anvisning om i loven, men på grunn av formelle feil ved saksbehandlingen av bortvisningsvedtaket omgjorde skolesjefen vedtaket.

Loven er endret med virkning fra 1. januar 1994. Når det gjelder spørsmålet som er stilt, vil jeg derfor vise til at loven nå har fått en bestemmelse som fastsetter en plikt for eleven til å delta i opplæringen, § 15. Dette var tidligere fastsatt i forskrift/reglement. Det er således nå en klar lovhjemmel for at vedvarende ureglementert fravær kan gi grunnlag for bortvisning. Etter lovendringen på grunn av tilpasning til kommuneloven er det fra 1. januar 1994 den enkelte rektor som treffer vedtak om bortvisning. Klageinstans er fylkestinget eller den det bemyndiger. For å kunne bortvises skal skolen først forsøke å hjelpe eleven gjennom PP-tjenesten eller annen rådgivning. Bortvisningsvedtak skal fattes i samsvar med forvaltningslovens regler om saksbehandling, slik at eleven skal ha vært varslet og hatt anledning til å uttale seg.

Elev som blir bortvist, taper rettigheter som elev. Eleven kan imidlertid umiddelbart søke inntak på nytt. Vedtak om nytt inntak og ny elevstatus fattes av fylket ved inntaksmyndigheten. En individuell rett til tre års videregående opplæring vil gjelde fra inntaket til skoleåret 1994/95. Ved bortvisning tapes ikke denne retten automatisk. Tap av rett til videregående opplæring må vurderes særskilt, og vedtak om dette fattes av fylkestinget eller den fylkestinget bemyndiger. Klageinstans er departementet.

Dette innebærer at elev med rett til videregående opplæring kan bortvises fra skolen og tape elevrettigheter, men han eller hun kan som nå søke inntak i nytt opplæringsforhold.

Jeg vil nevne rett til oppfølgingstjeneste etter lov om videregående opplæring som innføres i og med Reform 94. Denne retten kan ikke tapes ved bortvisning eller ved fradømmelse av retten. Dette fordi skolen har ansvar overfor alle elevene og hele ungdomskullet. I den nye læreplanen er et av de overordnede mål « at elevene fra første dag i skolen - og stadig mer med økende alder - må få plikter og gis ansvar. Ikke bare for egen flid og fremgang, men også overfor andre elever og de øvrige medlemmer av skolefellesskapet ».

Målet er at de kan lære av konsekvensene av egne avgjørelser, også i forhold til forsømmelse av plikten til å delta i opplæringen, dvs skulking.

Under henvisning til det jeg har gjort rede for ovenfor om lovendring og om forskrift om hva skolenes reglement skal inneholde, og de premissene som ligger til grunn for dette, er det i dag fortsatt grunnlag for å bortvise storskulkere.

Jeg vil til slutt sitere fra den generelle del av læreplanen, der det heter: « Alle har et felles ansvar for et læringsmiljø med omtanke for andres behov og respekt for læring. Både den enkeltes hverdag i skolen og muligheter senere i livet kan bli ødelagt hvis konflikt og uorden får sette sitt preg på miljøet. Alle elever har rett til opplæring i ryddige og rolige former, og har selv medansvar for dette. »

Siri Frost Sterri (H): Jeg takker statsråden for svaret. Han har nå redegjort for selve lovforankringen for å kunne utvise elever. Men jeg må si at opplysningene om skulking opp mot 50pst. for enkelte elever er ganske oppsiktsvekkende. Uten at jeg på noen måte vil ta stilling til overprøvingsvedtaket fra skolesjefen i Oslo, gir det allikevel grunn til å spørre: Hva skal til for å kunne utvise en elev, og hvor mye skal til for å kunne miste skoleplassen i videregående opplæring, som tross alt er frivillig?

Jeg tror det er grunn til å frykte at skulking er et ganske omfattende problem. En ting er de som er skulkere, at de taper både termin- og standpunktkarakter i ulike fag, og at de kan komme ut av skolen med bare delkompetanse, men det virker jo også demoraliserende på medelever når enkelte bare kan komme og gå som de vil. Mitt tilleggsspørsmål til statsråden blir derfor om statsråden vil ta initiativ til å kartlegge omfanget av skulkeproblemet i videregående skole, og derved også initiere en grundigere debatt omkring hva som skal til for å oppebære retten når reformen trer i kraft.

Statsråd Gudmund Hernes: Når det gjelder den konkrete avgjørelsen, var så langt jeg har kunnet sette meg inn i denne saken, substansen i avgjørelsen klar. Når skolesjefen omgjorde avgjørelsen, hadde det å gjøre med feil i selve saksbehandlingen.

Jeg har gjort rede for at det vil være en klar sammenheng mellom skulk og bortvisning. Dette også fordi det må være en sammenheng mellom det elever gjør, og de konsekvenser det får, som selvsagt er et viktig ledd i enhver opplæring.

Når det så gjelder spørsmålet om å kartlegge skulk, tror jeg det vil være ønskelig at det blir gjort, og jeg ser det vel som naturlig at det inngår i den rapportering som både den enkelte skole gir om sin egen virksomhet, og også det som nå kalles « skolebasert vurdering », men at det i tillegg også kan være en oppgave for utdanningsdirektørene i de enkelte fylker å følge dette i sin årlige rapportering til overordnede myndigheter om virksomheten i sitt fylke.

Siri Frost Sterri (H): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg synes var positivt. Jeg oppfatter det nemlig slik at statsråden også ser at dette kan være et omfattende problem som vi her bare har fått avdekket en flik av gjennom media. Jeg oppfatter det også slik når statsråden ønsker å ta initiativ til å kartlegge skulk, at det vil kunne inngå i den type offentliggjøring av - selvfølgelig - anonymiserte opplysninger fra videregående skole om forholdene der. Høyre har jo tidligere vært veldig opptatt av å få kartlagt resultatene fra skolene, og jeg tror at også dette med skulking er en type sak det er nyttig å få opplysninger om - dette er ikke noe privat problem for den enkelte skole.

Bare for å bringe inn et perspektiv til: Det er jo et tankekors at frem til eleven er 18 år, er foreldrene i nær kontakt med skolen, men fra det øyeblikk eleven er 18 år, opphører kontakten mellom skolen og foreldrene - man viser her til taushetsplikten. Ser statsråden også det problemet?

Statsråd Gudmund Hernes: Først når det gjelder å fastslå omfanget av problemet: Med min sivile bakgrunn som forsker er jeg innstilt på å vite hva situasjonen er før jeg går videre med store og alarmistiske uttalelser. Derfor vil jeg gjerne vite hva omfanget er.

Når det gjelder spørsmålet om formen på publisering av de resultater som fremkommer, er det en egen sak som må være gjenstand for en egen vurdering.

Jeg er ellers av den oppfatning at unge har krav på å bli stilt krav til og at de er tydelige, og at man også på forhånd vet hva konsekvensene av ulike former for atferd er slik at man kan innrette seg etter det også i skolen. Det gjelder selvsagt også, som jeg sa, sammenhengen mellom skulk og eventuell bortvisning.

Når det gjelder spørsmålet om foreldrenes ansvar, er det klart opp til 18 års alder. Men det kan være grunn til å diskutere om det også bør være en nærmere kontakt mellom skole og foreldre på et trinn over myndighetsalder, fordi det er klart at foreldre vil ønske å være informert om situasjonen både ved skolen som helhet og selvsagt mest om sine egne barn.