Lars Sponheim (V): Eg har følgjande spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren.

Reglane i den nye kommunelova om inhabilitet for kommunalt tilsette, spesielt i budsjettsaker, har ført til ulik fortolking og praksis i mange kommunar.

Vil statståden ta initiativ til avklaring med sikte på meir lik og rett bruk av lovverket i kommunesektoren?

Statsråd Gunnar Berge: Departementet har mottatt flere henvendelser om reglene for inhabilitet ved budsjettbehandlingen etter den nye kommuneloven.

Det er ikke mulig å trekke opp noen helt klare grenser for når en kommunalt ansatt er inhabil i folkevalgte organer. Hver enkelt sak må avgjøres av kommunestyret selv, basert på et konkret skjønn.

Departementet ser behovet for en generell veiledning om hvilke type hensyn som bør tillegges vekt i den konkrete vurderingen. Departementet kommer derfor til å sende en orientering til fylkesmennene denne uken. Orienteringen er i først omgang ment å dekke et behov for veiledning i forbindelse med årets budsjettbehandling.

Departementet tar videre sikte på å innhente nærmere informasjon om hvilket omfang problemene rundt praktiseringen av denne habilitetsbestemmelsen egentlig har, og på bakgrunn av dette vurdere behovet for videre informasjon og veiledning om forståelsen av bestemmelsen - eventuelt også se på behovet for justering av loven på dette punkt. I alle tilfelle tar jeg sikte på å gå ut med mer utfyllende informasjon om habilitetsreglene for virksomheten i kommunesektoren i løpet av første halvår 1994.

Lars Sponheim (V): Eg takkar for svaret og er glad for at kommunalministeren og departementet vil handle så klart og tydeleg i spørsmålet som avgjort skapar problem og stor uvisse i mange kommunar. Problemet melder seg spesielt i dei store samanhengande sakene som budsjett- og plansaker, der kommunestyrerepresentantar blir sette utanfor i store og viktige delar av det politiske arbeidet. Ein rektor som til dømes også er varaordførar i Fauske kommune, er blitt erklært inhabil i ei lang rekkje saker. Det finst òg eksempel på formannskap kor fleire av medlemmene er rektorar. Korleis skal lova då kunne praktiserast?

Det kan ikkje ha vore dette som blei meint då kommunelova blei laga. Eg har merka meg at Kommunelovutvalets leiar, professor Jan Fridthjof Bernt, meiner departementet må gi ei klarare fortolking av reglane, slik statsråden no har lovd. Han understrekar at god jus her vil vere å bruke sunt folkevett. Det bør etter mitt syn vere slik at i budsjettsaker er det rådmannen og hans stab, som legg fram det endelege budsjettdokumentet, som må bli omfatta av inhabilitetsregelen. Deler statsråden ei slik oppfatning?

Statsråd Gunnar Berge: Denne regelen har opprinnelig kommet fra Kommunelovutvalget, og den har passert Regjeringens og Stortingets behandling uten at noen har reagert. Det etterlater en mistanke om at man kanskje ikke tenkte tilstrekkelig gjennom hvilke konsekvenser denne bestemmelssen kunne få ved budsjettbehandlingen. Jeg har nå et bestemt inntrykk av at den får konsekvenser utover det som også lovgiveren i og for seg her har hatt som utgangspunkt. Det er særlig i forbindelse med budsjettbehandingen at problemene har oppstått. Derfor vil vi - som jeg sa i mitt første svar - raskt følge opp saken og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag også om endringer i selve loven.