Solveig Sollie (KrF): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Elektrobransjens Samarbeids- og Utviklingsorgan Telemark har tatt initiativ til å skaffe 12 automatikerelever lærlingplass. Dette prosjektet har hittil ikke latt seg realisere på grunn av fylkesarbeidskontorets manglende medvirkning.

Er kommunal- og arbeidsministeren villig til å se på regelverket slik at økonomiske midler fra arbeidsmarkedsetaten kan brukes mer fleksibelt?

Statsråd Gunnar Berge: Dette er en sak som berører de vanskelige grenseoppgangene mellom ulike systemer, i dette tilfellet mellom utdannings- og arbeidsmarkedspolitikken. For å få til en så god samordning og arbeidsdeling som mulig, er det trukket opp noen prinsipper for hvordan arbeidsmarkedsetaten skal håndtere en rekke slike spørsmål, blant annet når det gjelder lærlinger og bruk av AMO. Så langt jeg kjenner til, har fylkesarbeidskontoret i Telemark tatt en avgjørelse som er basert på prinsipper som er trukket opp fra sentralt hold.

Arbeidsmarkedsetatens virkemidler, regler og praksis på dette området omfatter bruk av tiltak som et sikkerhetsnett for lærlinger som blir oppsagt eller permittert på grunn av mangel på arbeid. Sikkerhetsnettet er etablert for at oppsagte/permitterte lærlinger skal få fullført utdanningen sin. arbeidsmarkedsmyndighetenes ansvar retter seg derfor mot arbeidsledige lærlinger. Overfor denne gruppen gir Arbeidsmarkedsmyndighetene en garanti om tiltaksplass dersom det ikke lykkes å skaffe ny lærlingplass på ordinære vilkår.

Når det gjelder å bidra til å starte opp, og deretter gjennomføre en lærekontrakt, må arbeidsmarkedsetaten være tilbakeholden. Hovedårsaken er at lærlingordningen er et ansvar for utdanningsmyndighetene og bedriftene. Fra Kommunal- og arbeidsdepartementet har vi likevel sagt at der hvor praksisplasser blir brukt for ungdom, er det ønskelig at disse kan gis et faglig innhold som kan bidra i et videre opplæringsløp, for eksempel gå til fradrag i læretid.

Arbeidsmarkedstiltakene skal ikke bidra til å fortrenge ordinære læreplasser eller konkurrere med skoleplasser. Arbeidsmarkedstiltak skal derfor ikke brukes etter at lærlingkontrakt er inngått. Det bør heller ikke legges opp til en praksis der bruk av arbeidsmarkedstiltak blir en ordinær måte å starte et læreforhold. En slik praksis ville være uheldig i forhold til innføringen av Reform 94 og de prinsipper reformen bygger på.

Siden opprettelse og finansiering av lærlingplasser, som nevnt, er skolemyndighetenes og bedriftenes ansvar, håper jeg at de kan bidra til å finne en løsning slik at disse ungdommene kan få fullført utdanningen sin.

Reidar Sandal: hadde her tatt over presidentplassen.

Solveig Sollie (KrF): Denne saken dreier seg jo om at det er inngått en samarbeid mellom fagopplæringskontoret i Telemark og Elektrobransjens Samarbeids- og Utviklingsorgan og LO og NHO. En har funnet fram til et opplegg som en kunne gå sammen om, men en trenger noe penger fra arbeidskontoret for å kunne gjennomføre det. Hvis dette hadde kommet i stand, spytter bransjen selv i 1,5 millioner kr. Tilskuddet som det ble søkt om fra arbeidsmarkedsmidlene, skulle dekke utgifter til de tolv arbeidsledige ungdommene i 18 måneder.

Ved en skole i Skien er det slik at vi har to parallelle klasser med denne utdannelsen, men man har ikke greid å finne lærlingplasser til mer enn én klasse, og derfor kom dette samarbeidet i gang. Og det er nettopp her problemene kommer.

Jeg er klar over at arbeidskontoret i Telemark har avslått på bakgrunn av sentrale prinsipper. Men mitt spørsmål er om ikke statsråden kan tenke seg å se på disse prinsippene slik at man kan bruke arbeidsmarkedsmidlene mer fleksibelt.

Statsråd Gunnar Berge: Vi foretar en nesten løpende evaluering av de retningslinjene som ligger til grunn for anvendelse av arbeidsmarkedsmidlene, og vi er under konstant overvåkning både fra næringslivet og det ordinære skoleverket for å unngå at en her går inn på områder som skal dekkes av ordinære ordninger, slik at man unngår fortrengningseffekter. Vi er altså også av den grunn veldig forsiktig med å gå inn på nye områder, fordi andre da kan føle det som veldig urettferdig og urettmessig.

Jeg har ikke her og nå noe konkret positivt svar i forhold til denne konkrete saken. Men med utgangspunkt i denne saken og de erfaringer som en her har høstet, er det klart at vi kan ta dette med oss i den videre vurdering av retningslinjene, som faktisk foregår som et løpende arbeid, både i Arbeidsdirektoratet og i departementet.

Solveig Sollie (KrF): Jeg vil igjen takke statsråden for svaret. Jeg synes det siste som ble sagt, om at statsråden er villig til å se på dette og ta disse synspunktene med i den videre vurdering, var litt optimistisk. Jeg synes det må være bedre å finne fram til et samarbeid mellom ulike organ enn at disse ungdommene skal gå ledig, som de gjør i dag. Og de som utdanner seg i dette faget, har faktisk ganske store muligheter til å få et arbeid senere, for det er stort behov for dem både innen elektrobransjen i Grenland og også i offshore.

Jeg takker igjen statsråden for det han sa til slutt, og jeg håper en ser på disse prinsippene, slik at en kan bruke midlene mer fleksibelt for virkelig å kunne hjelpe arbeidsledig ungdom.

Statsråd Gunnar Berge: Jeg setter i grunn pris på det å bli oppfattet som positiv, men på den annen side vil jeg gardere meg litt mot den oppfatning at jeg nå kanskje skal ha gitt et signal om at vi skal finne en positiv løsning på denne konkrete saken. Det kan jeg dessverre ikke love. Men jeg kan love at vi med utgangspunkt i denne saken skal vurdere retningslinjene nærmere.