Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministerens stedfortreder:

Under øvelse « Minibrig » i høst ble det under manøvrering med stridsvogner i indre Troms påført terrenget betydelige ødeleggelser. Dette skjer til tross for at avdelingene er pålagt å ta strenge natur- og miljøhensyn.

Hva kan statsråden gjøre for å hindre at en for fremtiden påfører naturen slike helt uakseptable skader?

Statsråd Gudmund Hernes: Øvelse « Minibrig 93 » ble gjennomført 10.-17. november 1993. Tidspunktet ble lagt så sent for å begrense terrengslitasjen mest mulig, da det normalt er vinter i Troms på den tiden. I henhold til de opprinnelige planer skulle det gjennomføres en øvelse med to brigader i høst. Av blant annet miljøhensyn ble dette endret, og de to brigadene ble øvet i hvert sitt øvingsfelt, Setermoen og Blåtind, for å fordele slitasjen mest mulig. Ingen av disse feltene er store nok for gjennomføring av øvelser med to brigader. Ved avgjørelsen ble det lagt vekt på at fylkesmannen i Troms i en egen rapport har uttrykt at det er en klar fordel at barmarksøvelser legges til de faste skyte- og øvingsfeltene.

I tråd med vanlig praksis ble det under planleggingen av øvelsen lagt stor vekt på miljømessige forhold. Fylkesmannen i Troms ble invitert med på planleggingen, og grunneiere, lokale myndigheter og husstander var grundig informert.

Hovedaktivitetene under øvelsen ble gjennomført innenfor grensene til Blåtind skyte- og øvingsfelt. De tunge pansrede avdelinger deltok bare i den del av øvelsen som foregikk innenfor Blåtindfeltet. De tyngste stridshandlingene var konsentrert til et mindre, avgrenset område innenfor selve feltet. Som en naturlig følge av dette ble også utbygging av sperringer og hinder konsentrert til dette området. Av dette følger at belastningen på dette avgrensede området ble forholdsvis stor. Aktivitet med store pansrede avdelinger over flere dager i et forholdsvis lite område må nødvendigvis sette spor i naturen. Ved en feiltakelse ble det med fire stridsvogner kjørt opp et 450m langt spor utenfor feltets grenser. Denne saken er på vanlig måte fulgt opp overfor grunneier som skadesak. Skader repareres av Forsvaret, eller det gis økonomisk kompensasjon overfor grunneier, alt etter hva som er hensiktsmessig i det enkelte tilfellet. For øvrig var utarbeidelse av planer for etterarbeid med rydding og utbedring av skader en del av forberedelsene for selve øvelsen.

Det er av avgjørende betydning at Hærens avdelinger, på alle nivåer, kan gjennomføre feltmessige øvelser i full skala og under mest mulig realistiske forhold. Til tross for at kjøretøyparken ved Brig N er blitt betydelig tyngre og større, er skadeomfanget ved øvelsene blitt betydelig redusert de senere år. Årsaker til dette er blant annet at barmarksøvelser i hovedsak legges til skyte- og øvingsfeltene, samt en sterk vektlegging av miljøvern under planlegging og gjennomføring av øvelser.

Bruk av naturen til øvelser må nødvendigvis sette spor. Tabber, uhell og feilvurderinger i stridens hete kan vi aldri gardere oss fullt og helt mot, men vi kan redusere muligheten for dette mest mulig. En rekke av de tiltak som er med i Handlingsplan for miljøvern i Forsvaret, vil direkte eller indirekte rette seg mot å redusere uønskede miljøvirkninger av Forsvarets øvingsvirksomhet. Så langt har vi grunn til å tro at tiltakene er tilstrekkelige.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Statsråden har for så vidt gått igjennom prosedyrene for gjennomføringen av større øvelser i indre Troms. Men det er en kjensgjerning at Forsvaret har et sterkt ønske om og har gjort veldig mye for å ta natur- og miljøhensyn når man nå øver i veldig utsatte områder. Som statsråden var inne på, hadde man også forsøkt å legge øvelsen så sent på året som mulig, i håp om at man fikk frost i bakken. Men til tross for det klarer man altså å legge øvelsen inne i et skytefelt og foreta større inngrep i naturen enn man har gjort på veldig lenge. Det ble - for å være deltaljert - gravd opp tankfeller, som vi faktisk ikke har sett at Forsvaret har brukt tidligere, og som gir veldig store ødeleggelser i naturen. Mitt spørsmål er om det ikke er mulig for Forsvaret i større grad å ta hensyn til varianter - jeg tenker for eksempel på dette med at man ikke har frost i bakken - og være mer fleksibelt enn tilfellet er i dag.

Statsråd Gudmund Hernes: For det første er det riktig som representanten sier, at det legges ned et betydelig arbeid i Forsvaret for å verne miljøet. I handlingsplanen for miljøvern i Forsvaret, som var en egen stortingsmelding, er generell miljøpolitikk for Forsvaret satt opp som noe som skal balanseres mot de miljøpåvirkninger som Forsvarets virksomhet har.

Det som helt klart også gjelder, er at man betoner sterkt opplæring av Forsvarets personell i miljøvern som en del av utdanningen ved avdelinger og skoler, og i tillegg blir miljøvern integrert i alle fag som det undervises i. Endelig er miljøvern i Forsvaret også et sjefsansvar, og det er klart at dette er også noe som vil ha Forsvarsdepartementets bevågenhet - også når det gjelder planer.

Jeg går ut fra at det som har skjedd i dette tilfellet, er at en så tung og omfattende øvelse som det her er tale om, er vanskelig å omberamme på kort varsel. Men jeg skal ta med meg det synspunkt som her er kommet til uttrykk, tilbake til forsvarsministeren.