Eilef A. Meland (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til helseministeren:

I Rogaland blir et stort antall pasienter henvist til private klinikker fordi de ikke kommer inn under ventelistegarantien. Denne ekskludering av pasientgrupper legger grunnlag for et delt helsevesen.

Hva vil statsråden gjøre for å forhindre en slik utvikling?

Statsråd Werner Christie: Rogaland fylkeskommune kjøper supplerende behandlingsplasser for sine pasienter også ved private klinikker der det ikke er kapasitet ved offentlige sykehus. Dette gjøres blant annet for å sikre et behandlingstilbud til en del av de pasienter som er gitt annenprioritet og dermed har ventetidsgaranti, i samsvar med den lov og forskrift Stortinget har gått inn for.

Det avgjørende er i første rekke ikke hvem som yter helsetjenestene, men at pasienten får sitt behandlingstilbud, og at det offentlige ved fylkeskommunen tar sitt ansvar for å sørge for dette. En kan ikke kalle dette ekskludering av pasienter, og det gir neppe i seg selv grunnlag for et todelt helsevesen.

Vi er kjent med at det i Rogaland diskuteres hvorvidt det er riktig å redusere tilbudet til pasientene uten garanti for å sikre garantipasientene behandling først. Til dette er det to ting å si: For det første at « prioritering » betyr å sette noe først - i dette tilfellet pasientene med lovfestet ventetid. Da må nødvendigvis mindre alvorlige problem tas etter at garantipasientene er sikret behandling i rett tid. For det andre betyr ikke behandling av garantipasienter at pasienter uten slik garanti ikke får behandling. Jeg viser her til svar på neste spørsmål, nr. 44, fra representanten Tveiten, hvor jeg vil utdype dette.

I Rogaland har 97 pasienter, eller kun 1 pst. av pasientene med garanti, ventet over seks måneder, og 1825 eller 31 pst. av pasientene uten garanti har ventet over seks måneder pr 30. september 1993.

Samlet blir det altså 87 pst. av alle på venteliste, med og uten garanti, som får behandling før seks måneder er gått.

Jeg har i sommer iverksatt tiltak for å sikre garantipasienter behandling i samsvar med forskriften, basert på ekstra toppfinansiering av sykehusene. Det som best vil forhindre at vi får et todelt helsevesen, er at det offentlige tar sitt ansvar for å tilby alle pasienter behandling i rimelig tid innenfor en fornuftig balansert prioritering og skaffer de midler som trengs i denne sammenheng.

Fylkesordføreren i Rogaland hevder i et brev at selv om den primære målsettingen er å oppfylle ventetidsgarantien, vil det bli gitt tilbud også til uprioriterte pasienter så langt kapasiteten tillater, noe altså tallene viser blir gjort. Han hevder videre at uprioriterte pasienter føres på venteliste og får tilbud om behandling fortløpende når det er ledig kapasitet.

Hvis det er slik som representanten Meland hevder, at lavere prioriterte pasienter avvises av det offentlige og oppfordres til å søke et privat tilbud, er dette en meget betenkelig utvikling. I Lønning-utvalgets innstilling fra 1987 blir det slått fast at det offentlige bør tilby behandling også til 3.- og 4. prioritetspasienter. Det er og vil være et sentralt prinsipp for denne regjering at alle pasienter som har behov for behandling med en dokumentert forventet effekt, skal tilbys dette innenfor rammen av det offentlige helsevesen.

Eilef A. Meland (SV): Jeg takker statsråden for svaret. Spørsmålet er stilt med utgangspunkt i situasjonen i Rogaland, men er etter hvert et generelt trekk ved sykehussektoren ved praktiseringen av ventelistegarantien. Den siste pasientstatistikken fra Sentralsjukehuset i Rogaland er alarmerende. En stadig større gruppe av pasienter blir utelukket fra behandling ved dette sykehuset fordi det ikke omfattes av ventelistegarantien. Ved utgangen av november var det 4446 personer i denne gruppen, en økning på nesten 400 i løpet av en måned.

Som statsråden sier i sitt svar, er det en betenkelig utvikling at pasienter uten garanti avvises og dessuten oppfordres til å søke et privat tilbud. Dette er de helsepolitiske realiteter i Rogaland. Og da er neste spørsmål: Hvilket initiativ vil statsråden ta for å forebygge denne tendensen?

Statsråd Werner Christie: Det er tatt initiativ for å innfri ventetidsgarantien, og det er det vi nå ser konsekvensene av ved at de høyest prioriterte pasientene blir tatt først. Det vil nødvendigvis bety at innenfor et kort tidsrom vil andre pasienter måtte vente noe lenger. Det er i seg selv ikke alarmerende all den tid de generelle tallene på landsbasis indikerer det jeg har sagt, nemlig at i størrelsesorden 80 pst. av alle pasienter får sin behandling innenfor en rimelig ventetid, seks måneder.

Det vi nå vil følge veldig nøye med på, er at ikke problemene i for stor grad veltes over i lavere prioritetsgrupper. Derfor har vi også inneværende år lagt inn et ekstra beløp, 70 millioner kr, til opptrapping av rehabiliteringstilbud som i stor grad omfatter nettopp de pasienter som faller i de lavere prioritetsgrupper og ikke til nå har nådd opp, ikke alle sammen i hvert fall, i garantigruppen.

Eilef A. Meland (SV): Jeg takker for svaret. Min påstand er at vi er i ferd med å få en situasjon som er i konflikt med det grunnleggende prinsipp om likeverdig behandling. Statsråden bekrefter og fastholder prinsippet om at alle pasienter skal tilbys en behandling innenfor det offentlige helsevesenet. Men han gjengir selv at 31 pst. av pasientene uten garanti har ventet mer enn et halvt år. Når så store pasientgrupper som det er påvist i Rogalands tilfelle, blir utestengt fra dette tilbudet og henvist til å søke hjelp i private sentre, er det på vei konturen av et todelt helsevesen. Og da er siste spørsmål til statsråden: Er ikke statsråden enig i at disse tendenser ikke bare er betenkelige, men at det også bør iverksettes noen undersøkelser for å kartlegge om dette er tilfellet og kan dokumenteres?

Statsråd Werner Christie: Det er ikke riktig at store grupper pasienter som vil ha nytte av behandling, behandling som har effekt, blir ført ut av ventelistene, ikke lenger registreres og blir henvist til andre tilbud. Jeg siterer fra brev fra fylkesordføreren:

« Det medfører heller ikke riktighet slik fylkeslegen anfører på side 4 i sitt brev, at de pasienter som ikke omfattes av garantien, unnlates ført på venteliste og ikke får tilbud om behandling. Det må igjen presiseres at alle pasienter blir individuelt vurdert og får tilbud når det er ledig kapasitet.

Jeg vil også svare på den andre delen av spørsmålet, hvor representanten Meland spør om vi ikke vil iverksette undersøkelser for å følge med på dette. Ventelisteregisteret i seg selv er en slik undersøkelse, hvor vi nettopp følger med på hva som skjer med alle pasienter. Vi får nå gjennomsnittlige ventetider og ikke bare slutt-tider.

I tillegg har vi to prosjekter i gang for å evaluere bruken av ventelisteforskriftene, og vi har iverksatt et eget helsetilsyn som vil sjekke forholdene ved utvalgte sykehus for å finne ut hvordan reglene blir praktisert og hvordan de virker.