Erling Folkvord (RV):

Rikstrygdeverket har på oppdrag fra Sosialdepartementet utarbeidet nye regler for sykmeldingsattest 1 og 2, seinest i september 1993. Regelendringene, som blant annet bygger på Ot.prp.nr.3 (1990-1991) og Ot.prp.nr.39 (1992-1993), innebærer store innstramninger i sykelønnsordningen.

Anser sosialministeren at høringsrunden forut for denne lovendringen har vært dekkende og at berørte parter har fått tid nok til å uttale seg?

Statråd Grete Knudsen: De to endringene som er utgangspunktet for representanten Folkvords spørsmål, gjelder endringer i reglene om sykepenger til arbeidsledige fra 1. januar 1991 og presiseringen av de medisinske vilkårene for sykepenger fra 1. juli 1993 som Stortinget vedtok denne våren.

Sykepenger til arbeidsledige utgjør fra 1. januar 1991 samme beløp som arbeidsledighetstrygden, jf. Ot.prp.nr.3 (1990-1991), som representanten viste til. Før endringen fikk sykmeldte arbeidsledige sykepenger med 100 pst. av tidligere arbeidsinntekt. Det viste seg at en relativt stor andel av de arbeidsledige nettopp var sykmeldte.

Problemet ble tatt opp i Sykelønnsutvalgets innstilling, hvor flertallet i utvalget gikk inn for beløpsmessig samsvar mellom de to ytelsene. Utvalget var bredt sammensatt, blant annet med representanter fra de fleste organisasjonene i arbeidslivet. Innstillingen fra utvalget var dessuten på bred høring til alle berørte instanser.

Sykelønnsutvalget satte også søkelyset på « medikalisering » av livsproblemer, dvs at sosiale og økonomiske problemer blir sykdomsforklart og dermed gir rett til ytelser fra folketrygden. De fleste høringsinstansene var enig i at dette var et stort problem.

I forbindelse med salderingen av budsjettet for 1993 ble det foreslått en klargjøring av de medisinske vilkårene for rett til sykepenger ved at det i loven presiseres at arbeidsuførhet som skyldes sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer, ikke gir rett til sykepenger. Stortinget gikk samtidig inn for at det skulle settes i gang diverse informasjonstiltak overfor leger. Alle partiene i Stortinget var enig om dette, med unntak av Sosialistisk Venstreparti.

Budsjettvedtaket ble senere fulgt opp i en lovproposisjon hvor det ble foreslått presiseringer i de medisinske vilkårene for sykepenger og attføringspenger under medisinsk behandling fra 1. juli 1993. Denne proposisjonen var på en begrenset høring til Rikstrygdeverket, til berørte departementer, Lægeforeningen og Trygdemedisinsk forening nettopp ut fra det forhold at det har vært en bred debatt om dette utover hele 1980-tallet.

Endringene innebærer at en vanskelig livssituasjon ikke alene gir rett til sykepenger. Under stortingsbehandlingen ble det presisert at sykmelding i enkelte situasjoner også kan forebygge lengre sykmeldingssperioder, og at de nye bestemmelsene derfor må praktiseres med skjønnsomhet.

Jeg mener ut fra dette at lovendringene har fått en meget forsvarlig behandling.

Erling Folkvord (RV): Eg har vanskeleg for heilt å forstå det siste. Eg har inntrykk av at Rikstrygdeverket på oppdrag frå departementet har gått lenger i innskjerping enn det Stortinget har bede om, for i komiteinnstillinga til saka står det at det til dømes kan synast urimeleg om det ikkje skal vere mogleg å få ei kort sjukmelding i tilknyting til dødsfall i den nærmaste familien. Og da sosialministeren skreiv eit innlegg i Aftenposten 26. oktober i år med akkurat det same innhaldet - altså det som var fastslått av stortingskomiteen tidlegare - resulterte det i at ein sende ut ei hurtigmelding til alle fylkeskontor og trygdekontor der det blei fastslått det eg nettopp sa, at det er ei presisering som skal innverke på trygdekontora sin praksis. Det må innebere at kontora på førehand er instruerte om å gjere noko anna enn det komiteen har gjeve uttrykk for. Eg ber om statsrådens kommentar til dette.

Statsråd Grete Knudsen: La det være helt klart: Det er ingen endringer eller presiseringer som må gjennom Stortingets organer, som har gyldighet før Stortinget har gjort sine vedtak. I forbindelse med denne saken ble det under debatten både fra sosialkomiteens flertall og fra meg som statsråd understreket at legene må utvise skjønn i sin praktisering av de nye bestemmelsene, som er en presisering - jeg gjentar, en presisering - av en praksis som skulle ha vært gjennomført for lenge siden. For det er ingen utvei å løse vanlige - jeg gjentar, vanlige - livsproblemer med å bli satt på et sidespor.

Erling Folkvord (RV): Nei, det er absolutt inga løysing. Men det som er poenget her, er jo at ein nå opplever ein veldig sterk offensiv for å ta økonomiske og sosiale rettar frå lønstakarane - det er liksom ein krysseld både frå arbeidsgjevarhald og frå stortings- og regjeringshald. Eg vil halde fast ved at det faktisk er eit så stort gap mellom komiteens merknad og Stortingets lovvedtak at Rikstrygdeverket har sendt ut instruksar som går på tvers av komiteens merknad, og som dei da må ha korrigert etterpå. Og det synest eg er ein uforsvarleg praksis.

Men eg vil gjerne spørje sosialministeren: Er det nå slik at vi i kjølvatnet av salderinga av 1994-budsjettet kjem til å få nye lovendringsforslag med salderinga som grunngjeving, som også var opphavet til dei lovendringane det er snakk om her?

Statsråd Grete Knudsen: Til det spørsmålet som representanten Folkvord reiser, vil jeg bare understreke at en presisering av hva som gir rett til sykepenger, var ikke alene noe salderingsforslag. Det har altså vært tatt opp på bred basis, ikke minst av arbeidslivets parter, gjennom hele 1980-tallet - og en del av sykefraværsprosjektene har jo nettopp vist dette. Og når representanten Folkvord spør om det vil komme noen andre innstramminger i forbindelse med salderingsproposisjonen, er det dette å si: Den er jo allerede fremlagt, og det er ingen innstramminger på Sosialdepartementets budsjett på dette området.

Helt til slutt: Når det gjelder arbeidstakernes rettigheter, er de fremdeles intakt. Men jeg vil nesten beskrive det som direkte reaksjonært om representanten Folkvord mener at det er riktig med utstøting av arbeidstakere i en periode med ledighet.