Eva Lian (Sp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Det er i store deler av Kommune-Norge uro over manglende samsvar mellom innføring av nye reformer og pålegging av nye oppgaver fra statens side over til kommuner og fylkeskommuner og de økonomiske midler som stilles til rådighet i forbindelse med gjennomføringen.

Hva vil statsråden gjøre for å bedre situasjonen for kommuner og fylkeskommuner?

Statsråd Gunnar Berge: Regjeringen har i salderingsproposisjonen omtalt hvordan arbeidet med beregning av kostnader ved nye reformer kan forbedres.

Det er viktig at økonomiske konsekvenser er best mulig utredet når reformer vurderes innført. I Regjeringens retningslinjer for forvaltningens arbeid med offentlige reformer - den såkalte regelverksinstruksen- er det bestemmelser om plikt for alle organer til å utrede administrative og økonomiske konsekvenser.

Regjeringen vil nå styrke utredningsarbeidet ytterligere gjennom flere tiltak:

Den interne regelverksinstruksen for utredningsarbeid er under revisjon. Regjeringen vil spesielt se på formuleringen av de punkter som gjelder krav til kostnadsanalyser. Det er grunn til å innskjerpe fagdepartementets ansvar for at det foreligger grundige kostnadsvurderinger før Regjeringen blir forelagt forslag om innarbeiding av nye reformer på statsbudsjettet. Det er også påkrevd at nye kostnadsberegninger blir gjennomført dersom vesentlige forutsetninger for en reform endres.

Det er videre behov for å bedre det metodiske grunnlaget for kostnadsberegningene, både ved reformer og offentlige tiltak og prosjekter. Dette kan gjøres ved å få utarbeidet en oppdatert praktisk veiledning i hvordan nytte-/kostnadsanalyser bør gjennomføres.

Behovet for grundige og realistiske nytte-/kostnadsanalyser kan også gjøre det nødvendig med nærmere presisering i mandatet for utredningsutvalg som blir nedsatt, med representasjon fra andre enn statsforvaltningen.

Regjeringen tar også sikte på å opprette et rådgivende utvalg eller en ekspertgruppe som kan bistå departementet i arbeidet med de økonomiske konsekvensberegninger.

Jeg vil understreke at en ikke må overvurdere mulighetene for å beregne de økonomiske konsekvensene helt nøyaktig på forhånd, da det ofte ligger mange usikre momenter i et reformforslag.

Erfaringene har også vist at kontakt med kommuner eller Kommunenes Sentralforbund kan være nyttig for å utrede konsekvensene for lokalforvaltningen. Regjeringen vil drøfte med Kommunenes Sentralforbund kontaktformer i forbindelse med store reformer som særlig berører kommunesektoren.

Eva Lian (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg vil understreke de dramatiske konsekvenser som store underdekninger av pålagte oppgaver og nye reformer har for kommuner og fylkeskommuner. På bakgrunn av statsrådens svar lurer jeg på om det er uvilje mot å se på og finne fram til de reelle kostnadene ved nye oppgaver og reformer. Det virker som statsråder i ulike fagdepartement vurderer det politiske innhold i de forskjellige reformer som så viktig at tallene legges bevisst lavere enn de virkelige kostnadene, eksempelvis arbeidstidsavtalen for lærere, som for Vestfold fylkeskommune har en manko på 9,9 millioner kr og for Møre og Romsdal - et annet eksempel - 9,7 millioner kr. Det samme gjelder overføring til landbrukskontorene. Regjeringen har ikke fulgt opp Stortingets forutsetninger om kostnadsdekning.

Tilleggsspørsmålet mitt gjelder det tekniske beregningsutvalget, som salderingsproposisjonen omtaler, og som statsråden var inne på i sitt svar. Når vil statsråden ta initiativ til å få satt ned et slikt rådgivende utvalg, slik at vi kan unngå den uverdige diskusjonen som nå foregår mellom våre forvaltningsnivåer?

Statsråd Gunnar Berge: Når det her refereres til teknisk beregningsutvalg, må en være klar over at det allerede eksisterer et teknisk beregningsutvalg, men jeg tror alle er enige om at det utvalget med den funksjon det har i grunn ikke er tilstrekkelig, slik at det nå er snakk om et nytt utvalg. Og det er altså et nytt utvalg Regjeringen tar til orde for i salderingsproposisjonen. Når det gjelder tidspunktet for å etablere dette utvalget, vil det skje i form av en rask oppfølging fra Regjeringens side når Stortinget har hatt anledning til å uttale seg også om dette spørsmålet, som de jo har allerede nå i arbeidet med innstillingen til salderingsproposisjonen. Så dette bør kunne skje ganske raskt.

For øvrig må jeg på det sterkeste reservere meg mot den fremstilling at enkelte statsråder eller departementer bevisst skulle underregne kostnadene ved reformer. Jeg tror ikke det er noen som tør ta sjansen på å gjøre det. Men det er klart at her kan det også være ulike vurderinger, fordi det er nemlig ikke alltid mulig å regne ut nøyaktig hva en reform koster og derfor får man ofte ulike resultater.

Eva Lian (Sp): Nei, men det må være mulig å regne ut og få et eksakt tall på hvor mange lærerårsverk vi har, slik at kommunene og fylkeskommunene får overført det riktige antall lærerårsverk, for eksempel i forbindelse med arbeidstidsavtalen for lærere. Når det er en så stor underdekning som er bevist gjennom så mange eksempler, vil jeg anbefale et de reelle tallene legges til grunn, og ikke tallene for 1991, for det er det som ligger til grunn ut fra de opplysningene jeg har så langt. Jeg håper at det er de direkte lærerårsverkene vi nå har i skolen som skal være grunnlaget for de midlene som overføres fylkeskommuner og kommuner.

Statsråd Gunnar Berge: Dette var jo i utgangspunktet et generelt spørsmål. Nå reises det også en rekke konkrete spørsmål i tilknytning til den såkalte lesepliktavtalen, og det er også et ansvar som sorterer under en annen statsråd enn meg. Jeg tror ikke jeg vil vikle meg inn i en nærmere vurdering av hvilke anslag som er gjort akkurat i dette spørsmålet, men jeg tror det er viktig nå å få etablert rutiner, prosedyrer og kontaktformer som gjør at vi skal unngå den type diskusjoner som vi har fått i tilknytning til blant annet denne avtalen. Det tror jeg må være i alles interesse.